Det store flertallet av muslimer synes ikke selvmordsaksjoner kan rettferdiggjøres i noen sammenheng.

Ny forskning:

Muslimer sterkt kritiske til ekstremisme

Ja, det er definitivt mulig å alliere seg med det store flertallet av muslimer for å bekjempe islamistisk terror.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.02.2015 kl 09:01

Støtte til ekstremisme er lav og synkende blant muslimer. Samtidig blir muslimer stadig mer bekymret over islamistisk vold og terror.

Det er funnene i en ny rapport fra Pew Research Center i USA. De har stilt samme spørsmål i sine internasjonale spørreundersøkelser i lang tid, og utviklingen er klar. Ekstremistene har lite støtte og mister fotfeste blant et stort flertall av muslimer.

Utviklingen var godt i gang også før IS startet med sine barbariske henrettelser i Syria og andre steder i Midtøsten. Dette begynte å få internasjonal oppmerksomhet i fjor sommer.

Bekymringen for islamsk ekstremisme økte fra 54 til 62 prosent i Jordan fra våren 2013 til våren 2014, altså før IS begynte å dominere nyhetsbildet. Bekymringen for ekstremistisk vold økte også i Libanon, Tunis, Egypt og Tyrkia i samme periode.

Mest bekymret for islamistisk vold er de i Libanon, Tunisia og Egypt.

Bare rundt 10-15 prosent har forståelse for terror

Pew Research Center finner at motstanden mot vold og terror øker jo mer folk blir utsatt for det. På starten av 2000-tallet var det ganske mye støtte i Jordan til al-Qaeda og Osama bin Ladens terroraksjoner. Men etter al-Qaedas selvmordsangrep på tre hoteller i hovedstaden Amman november 2005 sank støtten dramatisk.

Andelen jordanere som svarte at selvmordangrep noen ganger kan rettferdiggjøres, sank fra 57 til 29 prosent. I dag er tallet helt nede på 15 prosent. Tilliten i Jordan til Osama bin Laden sank fra 61 til 24 prosent, og da han ble drept av amerikanske styrker i Pakistan i 2011 var tilliten nede på 13 prosent.

Støtten til selvmordsangrep nesten borte i Pakistan

Pakistan er et annet eksempel. I 2004 svarte 41 prosent i Pakistan at selvmordsangrep ofte eller noen ganger kan forsvares. I 2014 hadde dette tallet falt til bare tre prosent. Dette etter at landet har blitt utsatt for en rekke blodige terrorangrep fra ekstremistiske islamistgrupper.

I 2009, da Taliban okkuperte Swat-dalen i Pakistan og truet med å nærme seg hovedstaden Islamabad, vokste motstanden mot ekstremistgrupper kraftig. I 2008 var det bare 33 prosent som mislikte Taliban, men i 2009 hadde dette vokst til 70 prosent, melder Pew Research Center.

Spurte 50.000 muslimer i 35 land over seks år

Resulatene fra Pew Research Center harmonerer med funnene som ble presentert i en bok i 2008; «Who Speaks For Islam?: What a Billion Muslims Really Think» av John L. Esposito og Dalia Mogahed.

Funnene som presenteres i boken er basert på representative spørreundersøkelser i regi av Gallup blant mer enn 50.000 muslimer over seks år i mer enn 35 land der islam er den dominerende religionen.

Tallene viser blant annet at muslimer ikke ser vesten som monolittisk. De vurderer nasjoner basert på den politikken de fører, ikke basert på deres kultur eller religion. Muslimer flest har ingen ambisjoner om å kjempe «hellig krig» på vegne av islam. De vil heller ha en vanlig jobb. Muslimer flest er like negativt innstilt til terror som amerikanere – en utvikling Pew Research Center nå viser har skutt fart etter 2008, da Esposito og Mogaheds bok kom ut.

Muslimer og amerikanere er også enige om hvordan de vurderer den vestlige verden; de ser opp til vestens teknologi og demokrati. Tallene viser imidlertid at muslimer i større grad er bekymret over det de ser som moralsk forfall i vesten, og i større grad enn snittet i vestlige land støtter tradisjonelle verdier.

Muslimer vil ikke at religiøse ledere skal ha direkte makt over lovgiving, men støtter religion som en kilde til lovgiving. Sharia-lover har sterk støtte i den muslimske verden, men størst i land som allerede har sharia som grunnlag for familielovgiving, ifølge denne Pew-rapporten.

Sekularisering av islam gjennom generasjonsutskifting

Det er ikke slik at «Europa er i ferd med å bli tatt over av islam», som enkelte hevder. Det meste tyder på det motsatte.

I 2010 viste en omfattende internasjonal undersøkelse at antall moskégjengere synker over hele Europa. Aftenposten offentliggjorde da tall fra European Social Survey (ESS) som viser at antall muslimske innvandrere som går i moskeen jevnlig, synker betydelig etter at de har bodd i sitt nye europeiske hjemland i en periode.

Tallene viser at 66,5 prosent av muslimske innvandrere som har levd mindre enn ett år i Europa går jevnlig i moskeen. Men etter at de har bodd mer enn ett år i sitt nye hjemland, synker dette til 48,8 prosent.

Et mindretall reagerer på sekulariseringsprosessen, radikaliseres og blir mer religiøse. Dette bremser utviklingen noe, og fører til sterkere polarisering internt i islam. Men det stopper ikke hovedbevegelsen om at europeiske muslimer blir stadig mindre opptatt av religion.

Aftenposten viser også til en forskningsrapport fra Universitetet i Utrecht som viser at unge nederlandske muslimer er langt mindre religiøse enn sine foreldre. De går sjeldnere i moskeen og de ber mindre, noe forskerne mener er fordi de vokser opp i et sekulært samfunn.

Samtidig sier et stort flertall i alle aldersgrupper at de tror, men et økende antall blant de unge fremholder at de ikke tror på noen gud i det hele tatt.

Dermed kan man si at deler av sekulariseringsprosessen blant muslimer skjer gjennom generasjonsutskifting, slik vi også ser det når det gjelder kristendom.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...