Unge muslimske jenter på vei til Al-Hidayah 2010 - en konferanse der de skal lære å konfrontere ekstremistene. Foto: Jeremy Pardoe/News Team

1300 unge muslimer samlet til kamp mot terrorisme

"Vi vil ta islam tilbake fra terroristene". Dette var budskapet fra 1300 unge muslimer som i helga var samlet i England. Bevegelsen er i vekst og finnes også i Norge.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.08.2010 kl 15:49

- Vi prøver å lære opp de unge, slik at de skal greie å slå tilbake argumentene fra de radikale. Vi vil gi dem kunnskap til å motsi ekstremistene og bekjempe ideologien deres, sier Shahid Mursaleen til britiske The Guardian.

Han er talsperson for bevegelsen Minhaj-ul-Quran - en sufi-muslimsk bevegelse som har satt seg som hovedmål å bekjempe islamistisk terrorisme og ekstremisme.

I helga møtte 1300 unge muslimer fra mange land opp på Universitetet i Warwick i England for å delta på bevegelsens konferanse Al Hidayah. Konferansen har blitt arrangert årlig siden 2005. Årets konferanse var fullbooket, og ville ha hatt langt flere deltagere hvis det hadde vært mer plass. Konferansen har vært i jevn vekst siden starten i 2005. Da møtte det opp 300.

Innimellom bønnetidene lærte deltagerne hvordan de i praksis skal argumentere mot mennesker som gir uttrykk for ekstremistiske holdninger.

- Radikal islam er som en infeksjon

Minhaj-ul-Quran-bevegelsen er basert på læren til Muhammad Tahir ul-Qadri. Nylig forfattet han en 600 sider lang fatwa - en religiøst begrunnet utredning - som entydig og bestemt fjerner enhver teologisk begrunnelse for islamistisk terror.

ul-Qadri slår i fatwaen fast at det ikke finnes noen teologisk støtte for terrorisme mot ikke-muslimer, heller ikke i krig. Fatwaen slår også fast at det er forbudt å tvinge noen til tro. Videre parkeres den populære myten om at selvmordsbombere blir møtt av "70 jomfruer" i det hinsidige.

- De argumentene vi går gjennom her på konferansen er akkurat det som muslimer og ikke-muslimer har ventet på. Fatwaen til Muhammad Tahir ul-Qadri er krystallklar. Den sier ikke at "selvmordsbombing er ok noen ganger". Den sier at selvmordsbombing alltid er feil, sa Dawud Qadri i sitt åpningsforedrag under konferansen, ifølge The Guardian.

Han sammenlignet radikal islam med en infeksjon som sprer seg i kroppen.

- Denne infeksjonen kan stoppes før offeret blir voldelig, men da må hans med-muslimer fortelle ham at ideologien hans er en feil, sa han.

En av deltagerne, Mohsin Khan fra Oldham, vil gjerne være med på å rette opp det skjeve mediebildet som skapes av islam.

- Jeg vil lære mer om religionen min, hvorfor terrorisme er feil og hvordan jeg kan bli et bedre menneske. Mediene elsker å framstille muslimer som terrorister. Det er flott å være med på noe som nyanserer det bildet, sier han til The Guardian.

Muhammad Tahir ul-Qadri selv la ikke noe imellom da han slengte ut sine fordømmelser mot islamistene, ifølge Reuters.

- Enhver som dreper en ikke-muslimsk person, kommer til helvete. De som utfører terror fra Pakistan eller Afghanistan påstår at dette er jihad, men de vet ikke hva jihad er. Det er forbudt å drepe. Det vil ikke bli noe janna (paradis) for dem! ropte han ut fra talerstolen til ivrige støtterop fra publikum.

Finnes også i Norge

Minhaj-ul-Quran-bevegelsen finnes også i Norge. I sommer hadde de besøk av Muhammad Tahir ul-Qadris sønn, Hassan Qadri. Under besøket fortalte Qadri om farens fatwa mot islamistisk terrorisme.

- Det har vært uklart om terrorangrep som del av en islamsk kamp kan aksepteres, eller om det er forbudt ifølge islam. Denne fatwaen er klar på at selvmordsangrep alltid er forbudt, også i krig, sa Qadri til VG.

Mehtab Afsar, nestleder i styret i Minhaj-ul-Quran i Oslo, understreker ifølge VG at fatwaen er den første av sitt slag som er rettet mot radikale grupperinger som misbruker islam.

- Ingen lærd innen islam har utfordret denne fatwaens legitimitet, understreker han.

IRN: - Svært positivt

Generalsekretær i paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, synes det er veldig positivt med muslimer som jobber for å bli kvitt ekstremisme og radikal islam.

- Minhaj-ul-Quran er medlemmer hos oss, og dette er selvsagt et budskap vi støtter 100 prosent. Det europeiske fatwarådet har kommet med noen lignende uttalelser tidligere, men aldri har ekstremisme og terrorisme blitt så grundig fordømt og tilbakevist på teologisk grunnlag som i Muhammad Tahir ul-Qadris 600-siders fatwa. Det er bra, sier Sultan.

- Kan det være kontroversielt å støtte en slik uttalelse blant enkelte av IRNs medlemsorganisasjoner?

- Innholdsmessig er ikke dette kontroversielt i det hele tatt. ul-Qadri har gjort et godt stykke arbeid, sier Sultan.

Mer brutal tidligere?
Ifølge engelsk Wikipedia har ikke Muhammad Tahir ul-Qadri alltid vært like tolerant.

I 1985 mente han at personer som fornekter Muhammed som den "siste profet", fortjener å dø. Her siktet ul-Qadri til Ahmadiyya-muslimene, som framhever Hadrat Mirza Ghulam Ahmad (1835-1908) som en "viktig læremester" innen islam. Dette er utålelig for mainstream sunni- og shia-muslimer.

Overfor en sharia-domstol i Pakistan i 1985, skal ul-Qadri over tre dager ha argumentert for at de som bestrider Muhammeds status som den "siste profet", fortjener å dø.

- Det er en forbrytelse som ikke kan tåles, uansett om den framsettes direkte eller indirekte, med eller uten forsett. Forbrytelsen er så alvorlig at selv ikke anger kan hindre dødsstraff, skal ul-Qadri ha sagt.

Sitatet er hentet fra nettsidene til Minhaj-ul-Quran - sitater som senere har blitt fjernet. Det er usikkert hvorvidt ul-Qadri fortsatt står ved sine bloddryppende uttalelser. Fritanke.no har ikke greid å få en kommentar fra det norske Minhaj-ul-Quran i dag.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...