Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Chris Stedman har fått nok av hets fra arvtakerne til Richard Dawkins, Sam Harris, Christopher Hitchens og Daniel Dennett.
 Foto: Av Stedman: Wikipedia commons@Alex Dakoulas

Chris Stedman har fått nok av hets fra arvtakerne til Richard Dawkins, Sam Harris, Christopher Hitchens og Daniel Dennett. Foto: Av Stedman: Wikipedia commons@Alex Dakoulas

Ledende humanist måtte slå opp med ateistbevegelsen

Chris Stedman har gitt opp å nyansere bildet av ateister. Han mener ateistbevegelsen består av folk som i alt for stor grad gjør hva de kan for å bekrefte fordommene mot dem.

Publisert:

Sist oppdatert: 10.11.2017 kl 10:19

– Diskusjoner på nettet har en tendens til å bli ekle og ufyselige, men diskusjoner om ateisme er spesielt utsatt, skriver Chris Stedman i en kommentar på Washington Post.

Han er godt kjent i det amerikanske humanistmiljøet for å ha vært med på å starte de humanistiske samtaletjenestene på amerikanske universiteter, og har i lang tid argumentert for ateisme og humanisme på nettet.

De siste årene har han imidlertid engasjert seg mer i dialogarbeid mellom ikke-troende og religiøse. Han orker ikke lenger å argumentere for ateisme.

Det er en grunn til det.

Hetset etter å ha vært på Fox News

Stedman forteller at han ble invitert til programmet «The O’Reilly Factor» på Fox News for fire år siden. Årsaken til at han stilte, var at han ville nyansere bildet mange av Fox News’ seere har av ateister som «bitre anti-religiøse troll som vil ødelegge jula».

Stedman mener han lyktes med nyanseringene. Etterpå fikk han mange positive tilbakemeldinger fra seere som hadde fått et litt bedre inntrykk av ateister.

Fra ateister på nettet var imidlertid tilbakemeldingen en helt annen, skriver Stedman.

– En rekke framtredende ateistbloggere kritiserte intervjuet og antydet at jeg allierte meg med O’Reilly. Kommentarfeltene var verre. Anonyme kommentatorer gjorde narr av meg og sa at jeg var alt for feminin, at jeg fikk ateister til å framstå som idioter og at min «opplagte homoseksualitet» gjorde meg til en dårlig frontfigur, skriver han.

Stedman legger til at når han, opp gjennom årene, har stått opp for og forsvart ateisme, så er det alltid en del av ateistbevegelsen som på en nedrig og aggressiv måte angriper ham og hans arbeid med livssynsdialog.

– En av mine mest ivrige kritikere, som har postet injurierende og falske anklager mot meg, har hetset meg på en måte som minner om bøllene som mobbet meg på skolen fordi jeg var homo, skriver han.

Spesielt viktig med dialog nå, under Trump

I tillegg til hetsen han selv har blitt utsatt for, er han frustrert over hvordan ateistbevegelsen, spesielt på nettet, Ikke har vært i stand til å ta et oppgjør med rasisme, kjønnsbasert trakassering og fremmedfrykt i egne rekker.

Stedman forteller at han har studert krysningspunktet mellom ateistbevegelsen og den høyreekstreme «alt-right»-bevegelsen det siste året, og at sammenblandingen ser ut til å bli stadig tettere, noe han mener er urovekkende.

– Det å samle folk på tvers av religioner og livssyn blir stadig viktigere, spesielt nå under president Trump. Jeg er fortsatt en ateist, men jeg tror det finnes andre og bedre måter å få folk til å komme sammen på enn å blogge om ateisme, skriver Chris Stedman.

OPPDATERT: Ateistbloggeren Jeff Coyne har skrevet et tilsvar til Stedman.

"Nyateismens idiotarvinger" er tittelen på Alex Nichols innlegg i The Baffler fra 17 oktober.

"Nyateismens idiotarvinger" er tittelen på Alex Nichols innlegg i The Baffler fra 17 oktober.

Mener kampen for rasjonalitet gikk av hengslene

Stedmans kritikk mot ateistbevegelsen er beslektet med en kritikk Alex Nichols fremmet i midten av oktober på nettstedet til magasinet The Baffler.

Nichols har lite til overs for de unyanserte internettkrigerne som han mener har blitt mer og mer dominerende i ateistbevegelsen.

– Da folk begynte å diskutere på nettet, sånn på 90-tallet, vokste det fort fram en spesiell type idiot. Han var mann og aggressivt pedantisk. Han så på seg selv som 100 prosent logisk og vitenskapelig i ethvert spørsmål og hadde en urokkelig tro på at hans mangel på gudstro ga ham en intellektuell overlegenhet overfor hvem som helst, skriver Nichols.

Denne typen kastet seg selvsagt på nyateistbølgen da den kom rundt 2006, og i begynnelsen var det jo også noe bra med bevegelsen, mener Nichols. Men etter hvert fikk bevegelsen en mørkere side.

– Gruppen som hadde funnet samhold i å gå etter kreasjonister og enkle mål som Westboro Baptist Church og Scientologikirken plukket seg ut nye mål, skriver han.

Og dermed begynte mange av de ateistiske internettkrigerne å gå etter feminister, kampen for minoriteters rettigheter og «politisk korrekthet» generelt. Dette er områder der det ikke er like enkelt å bruke vitenskap og «fakta» for å finne ut hva som er rett og galt. Det så imidlertid ikke ut til å påvirke ateistene i særlig grad, konstaterer Nichols, og går gjennom kranglene rundt «elevatorgate», «gamergate» og oppsigelsen av James Damore fra Google som eksempler.

– Arvingene til nyateismen så seg ut nye mål, men virkemidlene ble de samme. I enhver diskusjon fortsatte de å hevde logisk og vitenskapelig overlegenhet selv om det motsatte opplagt var tilfellet i mange tilfeller, skriver han.

Tette bånd til alt-right bevegelsen

Nichols trekker så fram Ben Shapiro, som tidligere har skrevet for Breitbart, og mener han er et godt eksempel på en person som fremmer sine standpunkter på den sedvanlige pedantisk selvsikre «logiske og vitenskapelige» måten, men der meningene er nesten identiske med de ytterliggående kristen-høyre standpunktene som nyateistene angrep tidligere.

Et annet eksempel er Stefan Molyneux, en entusiastisk Trump-tilhenger som samarbeider med den notoriske konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og har tette bånd til den fascistiske alt-right bevegelsen.

– Molyneux skriver og snakker som en typisk nyateist. Han iscenesetter seg selv som en overlegen mester i logikk, fornuft og rasjonalitet. Men hvordan kan han for eksempel mene at Hillary Clintons slagord «Stronger together» kan motbevises ved hjelp av logikk, rasjonalitet og vitenskap, som han for eksempel har gitt uttrykk for? spør han.

Nichols mener dette vitner om hvor lite Molyneux har forstått av vitenskapens begrensninger.

Han trekker fram og drøfter to vitsetegninger for å bevise hvor urimelig Molyneux bruker begreper som rasjonalitet, logikk, vitenskap og sannhet for å fremme sin politiske agenda.

Se vitsetegningene her og her.

Er ute etter tilfredsstillelsen av å føle seg overlegen

Nichols mener det hele beviser at det aldri var humanisme som var målet for de mest ivrige tilhengerne av nyateismen.

– De var mer ute etter dopamin-rushet som kommer av å føle seg smartere enn andre folk, slår han fast.