Vil erobre USA via toppuniversitetene

John Figdor er humanistisk kapellan ved Stanford University i California - et av de mest prestisjetunge universitetene i landet. Her utenfor studentsenteret på universitetet. FOTO: Even Gran

Amerikanske humanistkapellaner:

Vil erobre USA via toppuniversitetene

– Man må sikte mot eliten, sier John Figdor. Han er humanistisk kapellan på Stanford – midt i Silicon Valley – og vil normalisere humanisme og ateisme blant morgendagens amerikanske ledere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.03.2015 kl 16:33

PALO ALTO, CALIFORNIA:– Det er et stort problem at vi ikke har noen som representerer oss. Ingen kongressrepresentanter står fram som humanister eller ateister. Alle dommerne i høyesterett er religiøse. Det er ikke holdbart. Det er nå en så stor andel av USAs befolkning som er ateister og humanister, at vi er nødt til å bli mer synlige og få mer aksept, sier John Figdor.

For å gjøre noe med dette, ble han Chris Stedman og Greg Epstein enige om en plan i 2007, da de alle var tilknyttet det humanistiske kapellanatet (Humanist chaplaincy) ved Harvard. De tre ble enige om å jobbe systematisk for at Amerikas framtidige ledere og befolkningen generelt skal få et mer normalisert forhold til ateisme og humanisme enn i dag. Strategien var å jobbe med eliten – framtidens nye ledere. Og hva er vel mer fornuftig da, enn å etablere humanistiske kapellaner på landets mest prestisjetunge universiteter, der de fleste av morgendagens ledere høyst sannsynlig befinner seg.

Som sagt så gjort. I dag er det humanistiske kapellaner ved Harvard, Yale, Stanford, Columbia, Rutgers og American University, og nettverket jobber med å skaffe flere.

– Vi har et eget utdanningsprogram som jeg ledet utviklingen av. Målet er at alle universiteter skal ha en humanistisk kapellan, forteller Figdor.

Vesten skal erobres

John Figdor dro tidlig i 2013 vestover og etablerte seg som humanistisk kapellan ved Stanford University – Californias kanskje mest prestisjetunge universitet sammen med UC Berkeley. Pengene kommer fra donasjoner – rundt 60.000 dollar i året (460.000 kroner).

– Mesteparten av pengene, rundt 70 prosent, kommer fra de som sitter i styret vårt. Resten kommer fra smådonasjoner fra privatpersoner, forteller han.

Stanford ligger i Palo Alto midt i Silicon Valley – hjemstedet til noen av verdens største og mest dominerende it-konsern; Apple, Google, HP, Intel, Cisco, Adobe, Oracle, Facebook, Yahoo, Netflix, med flere.

– Stanford er en veldig viktig motor for it-industrien i Silicon Valley, og følgelig for it-revolusjonen i hele verden. Det er et svært viktig sted å være for en humanistisk kapellan som vil nå ut morgendagens beslutningstakere, sier Figdor.

Besøker it-bedrifter

Figdor har vært på besøk både hos Google og Apple med flere, og holdt foredrag om humanisme og relaterte emner. Hos sistnevnte arrangerte han blant annet et foredrag med Richard Dawkins.

– Det er viktig for disse bedriftene å være et kult sted å jobbe. Arbeidsplassen skal være et sted du lever livet ditt og der du utvikler deg også på områder som ikke har direkte med jobben din å gjøre. Dette er kreative yrker, og bedriftene konkurrerer om de beste hodene. Derfor vil de gjerne ha besøk, og det benytter jeg meg av. Det blir en vinn-vinn situasjon. Det er veldig viktig å nå ut med budskapet vårt til folk som jobber i disse verdensledende bedriftene, forteller han.

Hovedoppgaven er omsorgssamtaler

Som humanistisk kapellan er det omsorgssamtaler for studenter som er hovedoppgaven. Det er også grunnen til at Stanford gir ham gratis kontorplass sammen med kapellaner fra andre religioner og trosretninger i «The Circle - Center for Inter-Religious Community, Learning and Experiences» i universitetets velferdsbygning.

– Etterspørselen går i bølger, og det topper seg gjerne når det nærmer seg eksamen. Senest denne uka hadde jeg en samtale med en person som var suicidal. Det er selvsagt krevende, men jeg gjør så godt jeg kan for å få vedkommende på rett spor, forteller Figdor.

Han legger til at når studentene kommer til ham, så har de allerede gjort et valg.

– Da er de gjerne humanister eller ikke-troende på en eller annen måte. De religiøse studentene kan jo gå til en av de andre, sier han.

Samarbeider med psykologene

Figdor samarbeider tett med universitetets psykologer.

– Hvis det kommer folk som åpenbart har psykiske lidelser, eller at jeg skjønner at jeg ikke har noe å stille opp med, kobler jeg inn psykologen. Men de fleste trenger bare noen å snakke med – et medmenneske, sier han.

Han kan imidlertid opplyse at studentene vegrer seg i det lengste å kontakte psykolog.

– Psykologen er forpliktet til å opprette en mappe på deg som vil være tilgjengelig for myndighetene. Hvis de gjør det, har du plutselig formelt sett en «forhistorie som psykiatrisk pasient». Det kan bli utslagsgivende når du senere skal ut og søke jobber, så mange studenter prøver naturlig nok å unngå dette i det lengste, forteller han.

Ikke noe å skjemmes over

I tillegg prøver Figdor altså å spre ideen om at humanisme og ateisme ikke skal være noen man bør skjemmes over.

– Selv om omsorgssamtalene alltid er førsteprioritet, jobber jeg med å bygge nettverk blant studentene, arrangere debattmøter, foredrag og bedriftsbesøk og slikt. Organisasjonen jeg har dannet her heter «Humanist Connection». Det er ikke uten grunn. Vi ønsker å bygge nettverk både på universitetet og i lokalsamfunnet. Jeg har allerede en stor studentgruppe med meg. Formelt er det de som har sørget for kontorplassen min. Jeg jobber egentlig for dem, sier han.

Enkelt å få aksept for humanistisk kapellan

Figdor understreker at det ikke er vanskelig å få gjennomslag for at ateister og humanister bør være representert blant de mange religiøse kapellanene som er å finne på «The Circle».

– Meningsmålinger viser at rundt 45 prosent i Silicon Valley oppgir at de ikke tilhører noen religion. Jeg bruker litt på spøk å si at de andre 27 kapellanene kan konkurrere om de 55 prosentene, så kan jeg ta meg av 45 prosent. Dette argumentet blir lyttet til, forteller han.

Aksepterer religiøs språkbruk

Men så var det dette ordet da – kapellan. Er ikke det veldig religiøst? Kan man være «kapellan» uten å være troende? John Figdor forklarer at det tross alt er slik ordbruken er, og at han og de andre humanistiske kapellanene i USA har valgt å tilpasse seg dette.

– Det handler om omsorgssamtaler med utgangspunkt i livssyn. Innholdet er det viktigste, ikke hva man kaller det, sier han.

Figdor avslører en liten uenighet knyttet til dette i den amerikanske humanistbevegelsen. Han har nemlig definert organisasjonen sin, Humanist Connection, som en «religiøs organisasjon», noe Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, American Humanist Association, og andre humanistorganisasjoner i landet, ikke ønsker å gjøre.

Skattefordel som religiøs

Årsaken til at Figdor har gjort det er skattefordeler og reduserte krav til rapportering til det offentlige, forteller han.

– Skattefordelen vi får av å definere oss på den måten er et vesentlig bidrag til driften vår. Jeg trenger ikke få så mye lønn, for eksempel, fordi jeg som forstander i en «religiøs organisasjon» ikke trenger betale eiendomsskatt. Det er ikke riktig at bare de «religiøse» skal få nyte godt av slikt. Men her er andre i humanistbevegelsen uenige. De er redd for at det kan støte bort mange hvis vi definerer oss på den måten. Jeg er ikke så redd for det. Jeg har i hvert fall ikke merket noe til det. Og det er ingen som bør være i tvil om at jeg er ateist, slår han fast.

Ulikt syn på religionskritikk

Som nevnt la John Figdor, Greg Epstein og Chris Stedman (som i dag er humanistisk kapellan ved Yale) en plan allerede i 2007, som handlet om å få humanistiske kapellaner ved flere amerikanske universiteter.

Den mest kjente av disse tre er Greg Epstein, som fortsatt er humanistisk kapellan ved Harvard. Han har markert seg som en tydelig kritiker av den kamppregede ateistiske aktivismen som American Atheists står for, eller «firebrand atheism» som lederen David Silverman kaller det.

Epstein gikk for eksempel hardt ut mot Silverman og American Atheists etter at de hadde betalt for å få satt opp et stort banner på Times Square i New York i jula 2012 med teksten: «Hvem trenger Jesus i jula? INGEN!».

– Denne krigen rundt jula er bisarr. Ateister og humanister som engasjerer seg i dette burde finne bedre ting å bruke tiden på, slo han fast overfor CNN.

Her er John Figdor uenig med sin kollega ved Harvard.

– Jeg har nok mer sansen for religionskritikk enn han. Jeg synes Silverman og American Atheists gjør en strålende jobb. De fyller en viktig rolle i bevegelsen. Hvis vi skal nå målet om mer bevissthet og aksept rundt humanisme i befolkningen, så må noen slå på stortromma slik at vi får oppmerksomhet. Alle kan ikke gå stille i dørene. Da blir vi ikke hørt. Samtidig kan ikke alle drive på som American Atheists heller. Man har ulike roller. Det blir som med denne «good cop, bad cop»-strategien. Vi trenger ulike tilnærminger for å skape aksept, og gjøre det lettere for offentlige personer å være åpne ateister og humanister uten at det får konsekvenser for dem, konstaterer Figdor.

Se bildet større

Det interreligiøse senteret på Stanford har sitt eget seremonirom. Det har ikke kommet opp noe humanistsymbol på veggen, men det synes ikke John Figdor er så nøye fordi han uansett ikke bruker rommet noe særlig. Han har andre rom han heller bruker. Sirkelen i midten står for fellesskap mellom religioner og livssyn. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Humanist Connection - navnet på organisasjonen John Figdor leder - har mål om å være noe mer en en samtaletjeneste for humanistiske studenter. De vil tjene Stanford og hele området rundt San Francisco-bukta. Les mer om hva de driver med på nettsidene deres.

Se bildet større

John Figdor på kontoret. FOTO: Even Gran

Se bildet større

John Figdor har skrevet boka Atheist mind, Humanist heart sammen med Lex Bayer, en it-gründer fra Silicon Valley (en grunnleggerne av Spare Change Payment). Bayer sitter i styret til Figdors organisasjon Humanist Connection.

Siste nytt i Reportasje

Prestenes monopol på omsorg er på vei ut – her er motsetningene

Prester kan ikke lenger være de eneste som driver omsorg i offentlige institusjoner. Det er alle enig om. Men hvor går veien derfra?

Har skrevet roman for å advare mot aktiv dødshjelp

Protesterer mot et samfunn med dødspress for de ulykkelige

Storslått markering av 50 humanistiske år i Vestfold

Vestfold fylkeslag slo på stortromma i Tønsberg i går kveld.

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!