Snart kommer dommen om det norske KRL-faget fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (bildet) Foto: Wikipedia.

KRL-dommen kan komme når som helst

#Den 6. desember i fjor var det norske KRL-faget oppe til doms i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det ble lovt at dommen skulle komme i løpet...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.06.2007 kl 12:04

Den 6. desember i fjor var det norske KRL-faget oppe til doms i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det ble lovt at dommen skulle komme i løpet av et halvt år. Resultatet ventes når som helst.

Tekst: Even Gran
Publisert: 5.6.2007
OPPDATERT 21.6: Dommen avsies fredag den 29. juni.

Etter rettsforhandlingene om KRL-faget i Strasbourg den 6. desember i fjor, ble det varslet at dommen skulle komme i løpet av et halvt år. Advokat Lorentz Stavrum, som førte saken på vegne av de klagende foreldrene, har fortalt Human-Etisk Forbund at dommen kan komme når som helst.

- Vi venter i spenning. Dette er en stor og viktig sak for forbundet. Jeg håper selvsagt at foreldrene vinner fram med sin sak, og at foreldre som ikke ønsker dagens KRL-fag for sine barn blir innvilget full fritaksrett, sier HEFs generalsekretær Kristin Mile.

Hun understreker at det må bli godt for de foreldrene som har levd med denne saken i snart ti år å få en endelig avgjørelse.

"Kristendomskunnskap i ny drakt"
KRL-faget i skolen ble startet opp i 1997 som en erstatning for de gamle fagene kristendomskunnskap og livssynskunnskap. Tidligere hadde elevene kunnet velge en av disse to, men det nye KRL-faget skulle være obligatorisk.

Human-Etisk Forbund kalte det nye faget "kristendomskunnskap i en ny drakt", og krevde full fritaksrett. Staten innvilget ikke dette, og begrunnet det med at faget skulle være "felles, inkluderende og obligatorisk". HEF mente at dette måtte være i strid med menneskerettighetene som sikrer foreldre retten til å bestemme over egne barns livssynsopplæring. Denne retten ble fratatt foreldrene i det "obligatoriske kristendomsfaget" som KRL hadde blitt, mente HEF.

HEF stilte derfor villig opp som støttespiller da en gruppe foreldre saksøkte staten for brudd på menneskerettighetene i 1998. Dette ble innledningen på tre runder i det norske rettapparatet. Det gikk ikke særlig bra. De klagende foreldrene tapte alle sakene. I 2001 slo til slutt norsk Høyesterett fast at KRL-faget ikke er i strid med menneskerettighetene.

Men de klagende foreldrene og HEF ga seg ikke. Etter nederlagene i det norske rettssystemet, ble saken klaget inn for to menneskerettighetsinstanser; FNs menneskerettighetskomité i Genève og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

I november 2004 forelå uttalelsen fra den første av disse to; FNs menneskerettighetskomité. Komiteen ga de klagende foreldrene medhold. Uttalelsen slo utvetydig fast at det norske KRL-faget var i strid med menneskerettighetene, og sjampanjekorkene gikk i taket på Humanismens hus.

På grunn av den fellende uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomité, valgte den norske regjeringen å revidere KRL-faget. Dette skjedde utover på vårparten i 2005. Læreplanen for det reviderte KRL-faget trådte i kraft høsten 2005.

Men var dette godt nok for HEF? Slett ikke. "Det reviderte KRL-faget framstår fortsatt som et fordekt kristendomsfag", mente forbundet og slo fast at det "bare er kosmetikk som er endret". Senter for menneskerettigheter, statens kompetansesenter på området, støttet HEF i dette.

Både HEF og Senter for menneskerettigheter meldte sine synspunkter tilbake til FNs menneskerettighetskomité og til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), uten så langt å ha vunnet noe gehør for at det er nødvendig å gjøre ytterligere endringer i KRL-faget. Den statlige motviljen mot å gjøre endringer i faget ble sist stadfestet av statssekretær i UFD Lisbeth Rugtvet (SV) i Fri tanke nr. 6-2005.

Dommerne var opptatt av dagens KRL-fag

Den 6. desember i fjor ble KRL-faget behandlet i den andre nevnte menneskerettighetsinstansen; Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det er svaret herfra HEF og de klagende foreldrene nå venter på.

Et kompliserende element i Strasbourg-domstolens behandling, er at domstolen strengt tatt må behandle KRL-faget slik det var i 2002 da klagen ble sendt inn. Etter dette har som nevnt faget blitt endret. Det er usikkert i hvilken grad, og eventuelt på hvilken måte, dommen fra Strasbourg-domstolen vil ta hensyn til disse endringene.

Under rettforhandlingen den 6. desember 2006, var imidlertid dommerne svært interesserte i dagens oppdaterte fag, og hvorvidt klagerne opplevde at dette var en forbedring.

- Dommerne var opptatt av veldig konkrete spørsmål, som hvordan fritaksordningen fungerte i praksis og hva som faktisk skjedde. Det viser at de går inn i saken slik den egentlig var, sa advokat Lorentz Stavrum til Fritanke.no etter rettforhandlingene den 6. desember i fjor.

Vanskelig å spå

Da Fritanke.no i fjor høst ba menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen spå utfallet av prosessen, var han svært usikker.

- Det er veldig vanskelig å spå. Det som har skjedd så langt i saken, kan tolkes i alle retninger, mente Høstmælingen.

Advokat Lorentz Stavrum var også svært forsiktig med å spå utfallet. Han understreket imidlertid at hvis Strasbourg-dommen kritiserer ting som ikke ble korrigert i 2005, etter FN-uttalelsen, så vil jo dommen ha relevans også for dagens KRL-fag.

Som eksempel nevnte han den kristne formålsparagrafen i skole og barnehage.

- Hvis domstolen kommer med direkte eller indirekte kritikk av formålsparagrafen, vil jo dette være en klar pekepinn for det statlige utvalget som nå jobber med denne saken, og for den påfølgende regjerings- og stortingsbehandlingen, sa Stavrum.

Sta stat i Strasbourg

Det var først og fremst regjeringsdvokatens opptreden som skapte reaksjoner etter rettsmøtet i Strasbourg den 6. desember 2006.

- Jeg og de andre foreldrene er sjokkerte over at staten i sin prosedyre var så veldig klar og unyansert på at KRL-faget var og er i samsvar med menneskerettighetskonvensjonene, sa Carolyn Midsem til Fritanke.no rett etter rettsforhandlingene. Hun er en av de foreldrene som har gått til sak mot staten i denne saken.

Midsem reagerte på at regjeringsadvokaten tok fullstendig avstand fra FN-komiteens avgjørelse. Den var feil, basert på en feil forståelse av rettslige spørsmål, misforståelser av hva som lå i norsk lovverk og dessuten full av faktafeil. FN-komiteen hadde bare tatt foreldrenes framstilling for god fisk, uten å undersøke saken nærmere.

Midsems sønn, Eivind Fosse, fulgte opp i et intervju med Fritanke.no noen dager senere.

- Det er den samme visa om igjen. Samme hvor mye man argumenterer, nekter staten å innrømme at du kanskje har et bittelite poeng. KRL-faget er nøytralt fordi det står i fagplanen at det er nøytralt. Punktum. Denne blånektingen var og er frustrerende, poengterte han.

Fosse er ett av de barna det ble klaget på vegne av. Han var ti år da prosessen rundt KRL-faget startet.

Les mer:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...