Høringen om KRL-saken i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er nettopp avsluttet, og saksøkerforeldrenes advokat, Lorentz Stavrum, er optimistisk:

- Dommerne var opptatt av om fritaksordningen fungerte i praksis. Det viser at de går inn i saken slik den egentlig var, sier han.
Men staten sjokkerte med en total avvisning av FN-komiteens kjennelse.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert 6.12.2006

Etter to timers høring overfor "storkammeret" i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, puster advokat Lorentz Stavrum, saksøkerforeldre og barn, samt representanter fra Human-Etisk Forbund ut på kafé.

Klokken 11 marsjerte 17 dommere med sløyfe inn i høringssalen. Saksøkerforelder Carolyn Midsem beskriver det som en veldig spesiell og høytidelig opplevelse å være tilstede under behandlingen.

Prosedyren var slik at først holdt Stavrum sitt innlegg, deretter holdt regjeringsadvokaten sitt innlegg. Etterpå stilte dommerne spørsmål, så var det en pause. Etterpå fikk partene 20 minutter hver til å svare på spørsmålene.

- Dommerne var opptatt av veldig konkrete spørsmål, som hvordan fritaksordningen fungerte i praksis og hva som faktisk skjedde. Det viser at de går inn i saken slik den egentlig var, sier Stavrum.

I sin prosedyre og i sine svar viste han til foreldrenes erfaringer og til de to uavhengige KRL-evalueringene.

Tok fullstendig avstand fra FN-komiteen

Carolyn Midsem sier seg strålende fornøyd med Stavrums innsats, men er desto mer sjokkert over statens innlegg.

- Jeg og de andre foreldrene er sjokkerte over at staten i sin prosedyre var så veldig klar og unyanserte på at KRL-faget var i samsvar med menneskerettighetskonvensjonene, ja, at det strengt tatt ikke var nødvendig med fritak. At man hadde delvis fritak var nærmest av politiske årsaker, som en gest, forteller Midsem.

Ifølge Midsem forklarte statens advokat at Norge etter FN-komiteens uttalelse foretok noen endringer i faget, men at dette ikke ble gjort for å innrømme feil, Det lå bare politiske vurderinger bak endringene, ifølge advokaten.

- Statens advokat tok fullstendig avstand fra FN-komiteens avgjørelse. Den var feil, basert på en feil forståelse av rettslige spørsmål, misforståelser av hva som lå i norsk lovverk og dessuten full av faktafeil. FN-komiteen hadde bare tatt foreldrenes framstilling for god fisk, uten å undersøke saken nærmere.

- Her var statsadvokaten mye mer firkanta enn jeg hadde tenkt meg var mulig, sier Midsem.

For saksøkerforeldrene ble det etter dette enda mer tydelig at den norske staten stiller seg helt uforstående til problemene ved faget og til foreldrene og barnas opplevelser.

- Dette var reprise på gamledager. De lever i en annen verden og erkjente overhodet ikke at det kunne være personlige, metodiske eller faglige problemer med faget, forteller Midsem.

14 dager til ettersending av dokumentasjon
- Slik prosedyreformen er her, er det ikke mulig å imøtegå det staten sa i sitt siste innlegg, men begge parter har fått lov til å ettersende dokumenter og redegjøre nærmere for dommernes spørsmål, sier Stavrum.

Han forteller at det ikke er uvanlig at partene får 14 dager til å ettersende dokumentasjon, enten som utdypende svar på dommernes spørsmål eller fordi partene selv ønsker det.

Stavrum synes det var positivt med så mange relevante spørsmål, og det at dommerne fokuserte på spørsmål knyttet til kjernepunktet i saksøkerforeldrenes argumentasjon: at praksis var en helt annen en de beskrivelsene som ble gjort på forhånd.

- Det tar jeg som et godt tegn, avslutter Stavrum.