BAKGRUNN: For andre gang skal KRL-faget behandles i det internasjonale menneskerettighetssystemet. Etter første behandling måtte faget endres. Må det nå endres en gang til? - Det kan tenkes, sier sakfører Lorentz Stavrum.

Tekst: Even Gran
Publisert 18.10.2006

Den 6. desember skal det norske KRL-faget opp til doms i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Forrige gang KRL-faget ble vurdert internasjonalt, i FNs menneskerettighetskomité i 2004, måtte Norge tåle kritikk for brudd på menneskerettighetene og KRL-faget ble endret. Les nyhetssak her.

Men dette er bare siste kapittel. Historien starter egentlig i 1997. Da ble KRL-faget opprettet.

En lang kamp for Human-Etisk Forbund
Målet med KRL-faget var å få slutt på todelingen mellom de gamle valgfrie fagene kristendomskunnskap og livssynskunnskap, og skape et nytt "felles, inkluderende obligatorisk livssynsfag".

Human-Etisk Forbund (HEF) mente imidlertid at det nye faget, slik det ble presentert i 1997, bare var "kristendomskunnskap i en ny drakt", og krevde derfor full fritaksrett. Staten innvilget ikke dette, og begrunnet det med at faget skulle være "felles, inkluderende og obligatorisk". HEF mente at dette måtte være i strid med menneskerettighetene som sikrer foreldre retten til å bestemme over egne barns livssynsopplæring. Denne retten ble fratatt foreldrene i det "obligatoriske kristendomsfaget" som KRL hadde blitt, mente HEF.

HEF stilte derfor villig opp som støttespiller da en gruppe foreldre saksøkte staten for brudd på menneskerettighetene i 1998. Dette ble innledningen på tre runder i det norske rettapparatet. Det gikk ikke særlig bra. De klagende foreldrene tapte alle sakene. I 2001 slo til slutt norsk Høyesterett fast at KRL-faget ikke er i strid med menneskerettighetene.

Men de klagende foreldrene og HEF ga seg ikke. Etter nederlagene i det norske rettssystemet, ble saken klaget inn for to menneskerettighetsinstanser; FNs menneskerettighetskomité i Genève og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

I november 2004 forelå uttalelsen fra den første av disse to; FNs menneskerettighetskomité. Komitéen ga de klagende foreldrene medhold. Uttalelsen slo utvetydig fast at det norske KRL-faget var i strid med menneskerettighetene, og sjampanjekorkene gikk i taket på Humanismens hus.

På grunn av den fellende uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomité, valgte den norske regjeringen å revidere KRL-faget. Dette skjedde utover på vårparten i 2005. Læreplanen for det reviderte KRL-faget trådte i kraft høsten 2005.

Men var dette godt nok for HEF? Slett ikke.

"Det reviderte KRL-faget framstår fortsatt som et fordekt kristendomsfag", mente forbundet og slo fast at det "bare er kosmetikk som er endret". Senter for menneskerettigheter, statens kompetansesenter på området, støttet HEF i dette.

Både HEF og Senter for menneskerettigheter meldte sine synspunkter tilbake til FNs menneskerettighetskomité og til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), uten så langt å ha vunnet noe gehør for at det er nødvendig å gjøre ytterligere endringer i KRL-faget.

Den statlige motviljen mot å gjøre endringer i faget ble sist stadfestet av statssekretær i UFD Lisbeth Rugtvet (SV) i Fri tanke nr. 6-2005.

Vil dommen ta hensyn til endringene i KRL-faget fra 2005?

Å spå utfallet i den saken som skal opp til behandling i Strasbourg den 6. desember er vanskelig. Enda vanskeligere er det å si noe om hvilken effekt en eventuelt fellende dom mot Norge og KRL-faget vil ha å si på hjemmebane.

Selv om en avgjørelse i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen går i foreldrenes og HEFs favør, er det nemlig ikke sikkert at dette vil gi HEF ammunisjon til å kreve ytterligere "avkristning" av KRL-faget. Årsaken er at vi ikke vet om, og eventuelt på hvilken måte, domstolen vil ta hensyn til de revisjonene i faget som ble gjort i 2005.

Det er nemlig KRL-faget slik det så ut i 2002, før revisjonene i 2005, som skal behandles i Strasbourg den 6. desember.

Domstolen vil derfor behandle et fag som strengt tatt ikke finnes lenger. En fellende dom i en slik sak vil naturlig nok ikke ramme den norske staten på samme måte som om det var dagens fag som ble behandlet. Etter en eventuelt fellende dom kan staten bare si at "dette har vi allerede fikset opp i".

Spenningen knytter seg derfor til om domstolen på en eller annen måte velger å kritisere også den reviderte versjonen av faget.

Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo tror domstolen vil gjøre dette, forutsatt at 2002-versjonen av KRL-faget dømmes.

- Domstolen kan for eksempel velge å sette opp en liste over kriterier som må oppfylles for at et slikt fag skal kunne sies å være livssynsnøytralt, og dermed menneskerettslig akseptabelt som skolefag uten fritaksrett. I den grad det reviderte faget ikke greier å oppfylle disse kriteriene, vil dette være en indirekte kritikk også mot det reviderte faget, sier Høstmælingen.

Men hvordan vil en slik indirekte kritikk bli tolket her hjemme? Det er nærliggende å tro at de fleste da vil tolke dommen slik det passer dem best, og at dommen dermed ikke får noen politisk relevans i noen retning.

Høstmælingen tror imidlertid dette ikke nødvendigvis vil skje. Han ser ikke bort fra at en indirekte kritikk av det reviderte KRL-faget kan føre til at det norske rettsvesenet innarbeider en ny forståelse av menneskerettighetenes betydning, og at departementet velger å gjøre ytterligere endringer av faget for å imøtekomme dommen.

- Hvis ikke har HEF og andre KRL-kritikere en sjanse til å melde også det reviderte faget inn for domstolen. Og da får vi en sak som forholder seg til faget slik det er i dag, sier Høstmælingen. Han poengterer at vissheten om dette kan være nok til at norske myndigheter velger å etterleve også en indirekte kritikk.

- Dette er helt åpent

Men hvordan vil dette gå? Blir KRL-faget felt eller ikke?

- Det er veldig vanskelig å spå. Det som har skjedd så langt i saken, kan tolkes i alle retninger, mener Høstmælingen.

- Begrunnelsen for å overføre saken til storkammer, er at den enten "reiser et alvorlig spørsmål angående tolkningen av konvensjonen" eller at "avgjørelsen av et spørsmål i kammeret kan få et resultat som er uforenlig med en tidligere dom avsagt av domstolen", som det heter i menneskerettighetskonvensjonens artikkel 30.

Det kan bety at domstolen ser dette faget i et større europeisk perspektiv, hvor for eksempel Tyrkias og Frankrikes skarpe skille mellom stat og kirke spiller inn, sammen med for eksempel tendenser til nasjonalistisk-religiøs undervisning i Russland.

Men det kan også være at domstolen ønsker å ta en prinsipiell vurdering av forholdet til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, for eksempel ved å ta avstand til den avgjørelsen som falt i FNs menneskerettighetskomité i 2004. Da vil foreldrene og HEF tape saken, sier Høstmælingen.

- Det kan også være at domstolen ønsker å fravike egen tidligere praksis. Siden dette kan brukes både for å forsvare og for å kritisere faget, kan dette slå begge veier, poengterer Høstmælingen.

- I sum betyr dette at saken er helt åpen, slår han fast, og advarer mot bastante spekulasjoner i noen som helst retning.

- Dommen kan bli relevant uansett

Foreldrenes advokat og sakfører, Lorentz Stavrum, vil nødig spå noe om utfallet, og vil heller ikke gi seg ut på å tolke noe av det som har skjedd i en eller annen retning.

Derimot vil han gjerne poengtere at en fellende dom i Strasbourg godt kan få konsekvenser for Norge selv om dommen ikke tar hensyn til dagens reviderte KRL-fag. En dom som ikke tar hensyn til det reviderte faget, vil altså ikke automatisk være "utdatert", slik Stavrum ser det.

Han understreker at dommens politiske relevans i Norge helt og holdent er avhengig av hva dommen kritiserer av konkrete forhold.

- Hvis dommen kritiserer ting som ikke ble korrigert i 2005, etter FN-uttalelsen, så vil jo dommen ha relevans også for dagens KRL-fag, sier han, selv om den ikke kommenterer dagens KRL-fag spesielt.

Som eksempel nevner Stavrum den kristne formålsparagrafen i skole og barnehage.

- Hvis domstolen kommer med direkte eller indirekte kritikk av formålsparagrafen, vil jo dette være en klar pekepinn for det statlige utvalget som nå jobber med denne saken, og for den påfølgende regjerings- og stortingsbehandlingen.

- Vil det være en så sterk pekepinn at utvalget bare kan avvikles, fordi saken i realiteten er avgjort av en overnasjonal myndighet?

- Nei, jeg vil ikke si det så sterkt, men det vil utvilsomt være en kraftig pekepinn. Og jeg synes heller ikke det vil være særlig overraskende om domstolen retter en slik kritikk mot formålsparagrafen, spår Stavrum.

Han presiserer ellers at FN-komiteens klare og enstemmige kritikk fra 2004 står helt og holdent på egne ben - uavhengig av hva domstolen i Strasbourg måtte konkludere med i spørsmålet om det også har funnet sted en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

- Det er viktig å presisere at den saken vi skal ha i Strasbourg nå i desember ikke på noen måte må sees som en slags "ankebehandling" av FN-komitéens uttalelse, understreker han.