I dette rommet på San Quentin-fengselet nær San Francisco avliver California noen av sine fanger med giftsprøyte. Foto: California Department of Corrections and Rehabilitation

Kristne vil ha dødsstraff

Blant de som ikke oppgir noen religion er det flertall mot.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.01.2017 kl 16:26

Snart kan det være et flertall mot dødsstraff i USA. Ifølge en rapport fra Pew Research Center i fjor høst støtter 49 prosent av amerikanerne dødsstraff, mens 42 prosent er imot.

Det er noen tendenser i hvem som er for og imot dødsstraff:

  • Klart mer støtte blant republikanerne (72%) enn blant demokrater (34%).
  • Menn støtter dødsstraff i litt større grad enn kvinner.
  • Hvite støtter dødsstraff langt sterkere grad enn svarte og latinamerikanere.
  • Den yngste aldersgruppenm, 18-29 år, og folk med høy utdannelse er i litt større grad motstandere.
  • Det er sterkere støtte til dødsstraff blant kristne enn blant folk som ikke oppgir å ha noen religion (unaffiliated).

61 prosent kristne vil ha dødsstraff mot 40 prosent blant de uten religion

Katolikker ser ut til å være et unntak når det gjelder det siste punktet, men det er trolig fordi mange katolikker er latinamerikanere. Når Pew Reseach snevrer det inn til hvite katolikker, finner de et flertall for dødsstraff.

Mens et gjennomsnitt på 61 prosent blant hvite kristne støtter dødsstraff, er det bare 40 prosent blant de religiøst ikke-tilknyttede (unaffiliated) som mener det samme. Dette er folk som i undersøkelser svarer at de ikke har noen religion (gjelder nær 1 av 4 amerikanere).

Det er mye større forskjell i synet på dødsstraff mellom partiene i dag, enn det var for 20 år siden. Forskjellen mellom republikanere og demokrater i 1996 var bare 16 prosentpoeng, mens den i dag er 38 prosentpoeng. Støtten har svekket seg i begge partier, men klart mest blant demokratene.

Vektlegger kristen hevn mer enn kristen tilgivelse

Professor i etikk og diakoni ved Menighetsfakultetet, Kjetil Fretheim, forklarer overfor Vårt Land hvordan kristne kan støtte dødsstraff til tross for at kristen moral er kjent for en sterk vektlegging av livets ukrenkelighet.

– Mange amerikanske kristne legger mer vekt på det gammeltestamentlige straffeprinsippet i Mosebøkene om «øye for øye, tann for tann», enn budskapet fra Jesus om at hvis «noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til». Særlig i evangelikale kretser i USA er det en lang tradisjon for at lesning av Det gamle testamentet er det viktigste i den etiske refleksjonen. Dette har vært mye tydeligere i den reformerte, amerikanske tradisjonen, enn blant kristne i Europa, sier Fretheim til avisa.

Dødsstraffmotstandere tapte folkeavstemninger i tre delstater

Til tross for den voksende motstanden mot dødsstraff, ble det ikke flertall for forslag om å avskaffe dødsstraff i California, Nebraska og Oklahoma under det amerikanske valget i november.

– Det er et dypt skuffende resultat som vi må undersøke og analysere nøye, skriver organisasjonen Death Penalty Focus i en pressemelding.

De forklarer nederlagene med at motstanden fikk mye pengestøtte, samt at folk som var i tvil i California fikk mulighet for å stemme for et annet forslag som innebar en reform av dødsstraffen, men ikke avskaffelse.

Death Penalty Focus ledes av Matt Cherry som tidligere har vært sentral i den amerikanske og internasjonale humanistbevegelsen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

89 prosent av deltagerne mener det er riktig å genredigere embryoer for å fjerne alvorlige sykdommer. Se hva de svarte på de andre spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Det er dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse i Norge, ifølge en ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...