Anders Tyvand er overrasket over signaler fra Kunnskapsdepartementet om at det kan bli aktuelt med nye lærebøker i KRLE-faget. Foto: Krf

KrF overrasket over regjeringens KRLE-signaler

Kunnskapsdepartementet signaliserer at KRLE-faget kan kreve både nye lærebøker og ny læreplan. KrF er overrasket. Det var ikke slik de hadde sett det for seg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.02.2014 kl 15:27

I en artikkel i avisa Dagen på mandag, antyder statssekretær i Kunnskapsdepartementet Birgitte Jordahl (H) at det kan bli nødvendig å lage nye lærebøker før det nye KRLE-faget kan komme på beina.

Ekspedisjonssjef i Opplæringsavdelingen, Johan Raaum, følger opp og sier det er nødvendig å sende en ny læreplan for KRLE ut på en tre måneders høring blant kommuner, fylkeskommuner og utdanningsorganisasjoner.

Heller ikke han utelukker at det kan bli nødvendig med nye lærebøker.

– Det kommer helt an på, sier ekspedisjonssjefen.

Departementet sier også at det nye KRLE-faget ikke kan innføres før tidligst høsten 2015.

Overrasket KrF-talsmann

Dette er en litt mer omfattende prosess enn hva KrF, som kjempet gjennom KRLE-faget, har sett for seg. Utdanningspolitisk talsperson i KrF, Anders Tyvand, er overrasket over at departementet varsler så dyptgripende endringer.

– Ja, du kan skrive at jeg er overrasket over signalene. Så vidt jeg har forstått regjeringsplattformen, er det bare to ting som skal endres. Det ene er fagnavnet og det andre er en tallfesting av at faget skal ha minst 55 prosent kristendom. Vi har ikke gått inn for noen substansielle endringer i læreplanen. Vi har ikke sett for oss at det skal være nødvendig å endre kompetansemålene, sier Tyvand til Fritanke.no.

– Ønsker Krf en slik mer dyptgripende endring, hvis regjeringen legger opp til det?

– Det kan jeg ikke svare på nå. Det må vi sette oss ned og se på.

Fornøyd med dagens kompetansemål

Samme inntrykk ga tidligere stortingsrepresentant for KrF, Dagrun Eriksen, da planene om et nytt KRLE-fag ble kjent i oktober i fjor.

I en debatt om saken på NRK den 3. oktober understreket Eriksen at samarbeidspartiene blitt enige å gjeninnføre K-en i fagnavnet, samt å tallfeste at kristendommen skal utgjøre minst 55 prosent av faget.

Hensikten med dette var ifølge Eriksen å sikre lik andel kristendom over hele landet. Hun la til grunn at dette fint kan løses uten at det er nødvendig å endre dagens kompetansemål.

– 55 prosent tilsvarer jo bare de de kompetansemålene vi har i dag. Vi ønsker å tallfeste denne andelen, slik at det blir likt for alle, sa Eriksen i NRK-debatten.

I avtaleteksten mellom Frp, Høyre, Krf og Venstre står det følgende: «RLE-faget endrer navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk), og kravet om at faget, i tråd med kompetansemålene, skal inneholde minst 55 pst kristendom gjeninnføres».

Heller ikke her står det altså noe om endringer i læreplaner eller at det må lages nye lærebøker.

Må på høring

Ekspedisjonssjef i Opplæringsavdelingen, Johan Raaum, avdramatiserer det hele overfor Fritanke.no.

– Det kan godt tenkes vi ender opp med bare å endre prosentandelen og fagnavnet slik regjeringen ønsker, men uansett må dette på høring. Vi er forpliktet til å sende saken på høring så lenge det er snakk om substansendringer i en læreplan. Og her er det jo utvilsomt snakk om substansendringer. Kravet om denne prosentandelen må jo skrives inn. Og så det vurderes om denne endringen fører til at vi må gjøre andre endringer. Her er vi ikke i mål ennå, sier han.

– Hva med nye lærebøker?

– Nei, det er ikke sikkert at det er nødvendig. Det er egentlig ikke noe krav om lærebøker i norsk skole i det hele tatt. Det er krav om godkjente læremidler, men ut over dette har ikke departementet noen meninger om dette, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...