Kristine Aksøy er seksjonsleder for Seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet. Foto: Kirken.no

Kirken sier nei til aktiv påmelding fordi skolens arrangementer bør gjelde for alle

Ti prosent av alle gudstjenestebesøk er skolegudstjenester, men det er ikke derfor kirken protesterer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.01.2016 kl 10:03

Kirkerådet er bekymret for at «den etablerte forståelsen av at skolegudstjenesten er en del av det generelle kulturelle arbeidet ved skolen» vil bli skadelidende når staten anbefaler skoler å be elevene melde seg på skolegudstjeneste, istedenfor den gamle løsningen der man legger gudstjenesten til grunn, og ber de som ikke vil delta om å melde seg av.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, gikk hardt ut mot dette utspillet fra Den norske kirke på tirsdag.

– Dette er helt misforstått og avslører en merkelig rolleforståelse, sa Sandvig til Fritanke.no.

– Det skolen arrangerer må gjelde for alle

Leder av seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet, Kristine Aksøy, forklarer at brevet til Kunnskapsdepartementet først og fremst er ment som et spørsmål om hvordan reglene skal praktiseres.

– Endringen kom veldig brått og har skapt mye usikkerhet. Vi vil klare opp i dette, slik at både skolen og kirken vet hva vi har å forholde oss til. Det må klargjøres hva som er pålegg og hva som er anbefalinger, sier hun til Fritanke.no.

– Bente Sandvig peker på at det er en motsetning mellom de statlige retningslinjene som bare sier at skolegudstjenester kan arrangeres, hvilket vil si at det ikke er noen tvang, og dere som sier at skolegudstjenester er en del av det generelle kulturelle arbeidet ved skolen, noe som kan oppfattes som en pålegg overfor skolen. Hvordan henger dette sammen?

– Vi er selvsagt klar over at det er skolene selv som velger om de vil delta på ha skolegudstjeneste som en del av skolens generelle kultur- og tradisjonsformidling. Det er ikke noe pålegg. Vårt poeng er at når en skole velger å tilby gudstjeneste, da bør det sees på som skolens primære opplegg. Da blir det feil å kreve at elevene aktivt skal melde seg på. Fritaksretten sikrer i religionsfrihet for alle.

– Så dere stiller ikke bare spørsmål, men mener også noe om aktiv påmelding?

– Ja, vi mener anbefalingen bryter med premisset om at det skolen arrangerer skal være et tilbud til alle, uavhengig av livssyn. Men det er selvsagt viktig at de som ikke ønsker å delta får et alternativt likeverdig tilbud. Det som bekymrer oss er usikkerheten som har oppstått i møtet med signalet Utdanningsdirektoratet sender ut, sier Aksøy.

Ikke redd for mindre kirkebesøk

I brevet er Kirkerådet også bekymret hvis «noen av skolens aktiviteter oppfattes å være forbeholdt elever med en bestemt livssynsmessig tilhørighet».

– Hvordan henger dette sammen? En likeverdig aktiv påmelding legges jo også fram for alle uavhengig av livssynsmessig tilhørighet?

– Ja, det er sant. Det er nettopp slike ting vi ber Departementet klare opp i. Vi oppfatter det som et nytt signal hvis enkelte av skolens aktiviteter i utgangspunktet skal planlegges som to likeverdige valg. Noen steder vil det være helt naturlig å tenke sånn om gudstjenesten og liknende tilbud, på bakgrunn av elevmassen. Andre steder vil det være mer naturlig å gi et alternativt tilbud dersom noen ber om fritak. Hovedpoenget med dette fra vår side har ikke vært å komme med et synspunkt, sier Kristine Aksøy.

– Statistikken viser at ti prosent av alle gudstjenestebesøk i løpet av et år er skolegudstjenester. Er dere bekymret for at en aktiv påmelding vil føre til at færre melder seg på, slik at det totale gudstjenestetallet derfor vil synke?

– Nei, det er vi ikke. Hensikten med dette er som sagt klargjøring av reglene, forklarer Aksøy.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...