I USA omskjæres fortsatt rundt halvparten av alle nyfødte gutter, mens bare rundt tre-fire prosent av befolkningen er jøder eller muslimer som omskjærer av religiøse og tradisjonelle årsaker. Den nasjonale helsemyndigheten i USA, CDC, samt barnelegeforeningen AAP, sier at det er flere medisinske fordeler enn ulemper med omskjæring, og ber foreldre fatte sin beslutning på dette grunnlaget.

Europeiske leger er uenige med sine amerikanske kolleger, og mener amerikanerne tar kulturelle og strategiske hensyn i saken. Det avvises kontant av AAP.

– Hvorfor skulle vi i USA ha noe «kulturelt bias», når rundt halvparten av den mannlige befolkningen her er omskåret og den andre halvparten ikke er det. Det er jo ingen stor overvekt på noen av sidene. Desto større grunn til å konsentrere seg om det medisinske, sier Douglas S. Diekema, en av talspersonene for den amerikanske barnelegeforeningen AAP, til Fritanke.no.

Han mener det er større grunn til å tro at leger i Skandinavia har «kulturell bias», ettersom over nitti prosent av skandinaviske menn ikke er omskåret.

Les Fritanke.nos reportasje om omskjæring i USA

Rustad: – Ikke noe prinsipielt i veien med det

Hvis vi for et øyeblikk legger til side alt som har med religion å gjøre, og legger til grunn at de amerikanske legene har rett i at det er medisinske fordeler ved omskjæring som veier tyngre enn ulempene – hva skal da Human-Etisk Forbund mene om saken?

En livssynsorganisasjon som setter vitenskapen i sentrum bør jo lytte til vitenskapen også på dette området, og ikke bare basere standpunktet sitt på et dogme om at det «alltid er feil å skjære i en nyfødt baby».

– For det smaker vel litt for mye av «du skal ikke tukle med skaperverket»-argumentasjon, eller hva, hovedstyremedlem i Human-Etisk Forbund, Robert Rustad?

– Ja det gjør det. Hverken jeg eller Human-Etisk Forbund mener det er feil å gjennomføre omskjæring av gutter dersom det foreligger et medisinsk grunnlag for dette. Problemet er et dagens religiøse praksis forsøkes begrunnet med medisinske argumenter som ikke holder faglige mål, understreker Rustad.

Han er den av representantene i Human-Etisk Forbunds hovedstyre som kanskje sterkest har markert seg som omskjæringsmotstander, og forbudstilhenger. Årsaken til det er at de påståtte vitenskapelige medisinske fordelene, slik Rustad ser det, er alt for vage og upresise til at det på noen måte kan rettferdiggjøre et slikt inngrep.

– Hvis man skal gjøre et slikt inngrep på et nyfødt guttebarn, som jeg altså ikke motsetter meg i prinsippet, må man ha ugjendrivelig dokumentasjon på at det har medisinske fordeler. Her er det de som ønsker omskjæring som har bevisbyrden, og slik dokumentasjon finnes ikke. Studiene omskjæringstilhengerne viser til fra Afrika kontrollerer ikke for andre faktorer som kan påvirke kontrollgruppene, og er i praksis ubrukelige. Tro meg, dette har jeg satt meg godt inn i. Forskningen holder ikke mål, sier han.

Rustad legger til at de helsefordelene det snakkes om, i hovedsak ikke dreier seg om den omskårede gutten selv, men om framtidige seksualpartnere. Desto større grunn med å vente med det hele til man er 15 år og kan bestemme selv, mener han.

– Argumentet fra omskjæringstilhengerne er som om man skulle fjerne brystvorter og brystvev fra nyfødte jentebarn med arvelig brystkreft i familien. Det vil nok ganske sikkert føre til færre brystkrefttilfeller og dødsfall, men likevel gjør vi jo ikke slike inngrep på nyfødte jenter, ikke sant? Men når det gjelder omskjæring er tydeligvis greit å begrunne alvorlige fysiske inngrep med tilsvarende statistiske muligheter for reduksjon i visse sykdommer. Det sier meg at det er noe annet viktig som kommer inn når det gjelder omskjæring, nemlig religion og tradisjon. Og det synes jeg ikke skal telle med når man skal vurdere for eller mot inngrepet, sier han.

– Hva tenker du om at de fleste amerikanske menn som er omskåret, er omskåret uten en religiøs begrunnelse?

– Selv om det ikke har med religion å gjøre, så tenker jeg at det har med kultur og vane å gjøre. Jeg er selv født i USA og ble omskåret som fireåring av medisinske årsaker. I USA er dette noe som bare blir gjort med nyfødte gutter, sammen med alt det andre medisinske de skal gjennom rett etter fødselen. Ingen tenker så mye på det. Årsaken til at det har blitt slik, er blant annet frykt for sykdommer og onani i tidligere tider. Så festet det seg bare i kulturen, sier Rustad.

– Dette handler om rituell omskjæring, ikke medisinsk

Styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, er enig med Rustad. Han mener heller ikke det er noe fundamentalt moralsk eller prinsipielt feil med omskjæring. Har inngrepet dokumenterte medisinske fordeler, er det noe man burde kunne vurdere, mener han.

– Det er ikke noe fundamentalt galt med det. Oppstår det en vitenskapelig konsensus om at det er positivt, må selvsagt Human-Etisk Forbund vurdere saken på nytt. Det er ingenting i vårt vedtak som sier at medisinsk begrunnet omskjæring er et problem. Dette har hele tiden for oss handlet om rituell omskjæring – altså omskjæring begrunnet i religion og tradisjon. Det er egentlig disse grunnene til omskjæring vi bekjemper, mer enn inngrepet som sådan som sikkert kan forsvares medisinsk i en del tilfeller, sier han.

I likhet med Rustad, peker også Hedalen på at fordelene i dag er alt for vage og vitenskapelig omstridte til å rettferdiggjøre et såpass alvorlig og irreversibelt fysisk inngrep mot et nyfødt barn. Grunninnstillingen må være at man ikke utsetter et forsvarsløst barn for et irreversibelt fysisk inngrep uten en god medisinsk grunn, mener han.

–Vi finner ingen grunn til å endre mening om dette slik forskningen står nå, poengterer han.

Hedalen minner om at Human-Etisk Forbunds holdning i spørsmålet er formet av høringen som kom i forbindelse med den nye omskjæringsloven. Og loven heter jo nettopp «Lov om rituell omskjæring av gutter»

– Det er rituell omskjæring vi uttaler oss om. Human-Etisk Forbund synes ikke religion og tradisjon skal være en legitim grunn til å gjøre noe slikt. Det er dette den norske debatten har handlet om. Hvis dette isteden hadde handlet om medisin og vitenskap, og religion ikke hadde noen part i dette, ville det ha stilt seg annerledes, sier han.

– Er det egentlig noen grunn til at Human-Etisk Forbund skal ha noen mening om dette i det hele tatt, hvis det bare var et medisinskfaglig spørsmål?

– Nei, hvis det var slik, ville jeg ha vært skeptisk til at vi skulle mene så mye om det. Vi involverer oss i dette bare fordi omskjæring her til lands begrunnes med religion og tradisjon, sier Hedalen.

– Hva tenker du om at de fleste amerikanske menn som er omskåret, ble omskåret uten en religiøs begrunnelse?

– Nja, jeg tenker at det er en litt sånn ubevisst kulturell greie. Det er noe man bare gjør. Det blir litt som at man er medlem i statskirken selv om man ikke er kristen. Folk er ofte veldig ubevisste og gjør ting bare fordi de tror det skal være sånn, og fordi alle andre gjør det. Slikt kan man løse med informasjon selvsagt, og jeg tror de er på rett vei i USA. Bevisstheten er på vei opp, og omskjæringsandelen er på vei ned, konstaterer Tom Hedalen.

Les også:

– Hva, har omskjæring noe med religion å gjøre?!