– Det er feil å ta det for gitt at kristendommen er det mest sentrale i den norske julefeiringen, mener Kristin Mile. Ordet jul har for eksempel ikke kristent oppgav. Foto: Postkort tegnet av Christian Magnus, ca. 1917.

Ikke håp om nye julesignaler fra biskopene, tror Mile

Sjefsbiskop gir klare signaler om hva konklusjonene bør bli når biskopene skal diskutere julegudstjenester denne uka.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.10.2016 kl 13:39

Denne uka skal biskopene i Den norske kirke diskutere om julegudstjenestene fremdeles har en plass i en stadig mer mangfoldig norsk skole.

– Vi har registrert en økende usikkerhet om tematikken hos skolene, og vi ønsker å bidra til hvordan dette kan avklares på en god måte, sier leder av bispekollegiet (preses) Helga Haugland Byfuglien til NTB.

I NTB-saken er biskopen raskt ute med å gi signaler om hvordan spørsmålet bør avklares. Hun forteller først om hvordan julegudstjenestene er forbundet til skolens formålsparagraf, som ifølge henne sier at «kristen og humanistisk arv skal formidles».

– Under en gudstjeneste får barna oppleve å være til stede i et rom som ikke er et museum, men et levende rom hvor mennesker kommer sammen og synger, hører bibelfortellinger og mottar velsignelsen. Vi opplever at også foreldre til barn som ikke tilhører kirken, ønsker at de skal få oppleve en julegudstjeneste, sier Byfuglien.

Hun understreker at det er vesentlig at skolene gir fritaksmuligheter og lager gode, alternative opplegg for dem som ikke deltar. Skolene bør heller ikke legge julegudstjenestene til skolens siste dag.

Status quo fra biskopene

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes det er fint at biskopene skal diskutere julegudstjenester, men ettersom Byfuglien gir så tydelige signaler om at biskopenes «bidrag til avklaring» vil bli det samme som kirken har sagt mange ganger før, har ikke Mile noen forhåpninger om at det vil komme noe nytt.

– Hun gjentar jo bare kirkens linje i spørsmålet. Dette har vi hørt mange ganger før. Det er ingenting her som tyder på at de ønsker å legge seg på en mer inkluderende linje, sier hun.

Mile minner om at det er staten som bestemmer hvilke regler som skal gjelde for skolegudstjenester, ikke kirken.

– Det tydeligste signalet som har kommet fra staten, er at det bør være aktiv påmelding til skolegudstjenester. Et tips til kirken kunne jo være å akseptere dette og slutte å kreve særbehandling, sier hun.

– De som sier nei til jula er jo også kristne

Biskop Byfuglien advarer i intervjuet med NTB også mot at «enkelte skoler også opplever det som vanskelig å stå bak arrangementer med «jul» i navnet».

– Det vil bli som å rive ut en stein i vår grunnmur som kultur, hvis vi skulle tatt bort «jul» som betegnelse, mener Byfuglien.

Det har Mile forståelse for, men advarer mot å gi kristendommen noe slags eierskap til ordet «jul».

– Ordet jul har et klart ikke-kristent opphav. Jula er en felles tradisjon som ikke nødvendigvis har noe med religion å gjøre. Byfuglien svarer som om kjernen i jula er kristendom. Det er det kanskje for noen, men ikke for alle, sier Mile.

Bakgrunnen for Byfugliens uttalelser er trolig en skole i Østfold som i forrige uke fikk en del oppmerksomhet for å ha anmodet foreldre om å unngå å bruke betegnelser som «julelunsj» av hensyn til barn med foreldre fra Jehovas vitner.

– Dette har blitt misforstått og blåst ut av alle proporsjoner. Det er ingen som har tatt avstand fra å markere jul på skolen, verken på den skolen eller andre steder. Vi i Human-Etisk Forbund har i hvert fall ingenting imot at skolene markerer jul. Jula er en tradisjon som man feirer uavhengig av religiøs tro. De som har mest problemer med julefeiring er jo paradoksalt nok små kristne trossamfunn, poengterer Mile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...