Kort notert

Bispemøtet skal diskutere Kirkens plass i skolen

Publisert: 17.10.2016 kl 09:35

Landets biskoper vil diskutere om julegudstjenestene fremdeles har en plass i en stadig mer mangfoldig norsk skole under Bispemøtet i Oslo til uken.

Hvorfor skal Kirken invitere til skolegudstjeneste, og hvilken plass har Kirken i skolen fremover? Det er blant spørsmålene som landets tolv biskoper vil diskutere under møtet.

– Vi ser jo at så fort julemarsipanen kommer i butikkene, så kommer gjerne debatten om julegudstjenestene i skolen. Vi har registrert en økende usikkerhet om tematikken hos skolene, og vi ønsker å bidra til hvordan dette kan avklares på en god måte, både i henhold til skolens mandat og til Kirkens mandat, sier preses biskop Helga Haugland Byfuglien til NTB.

- Viktig opplevelse

Byfuglien sier hun mener det er gode grunner for at Kirken fortsatt skal tilby skolegudstjenester.

– Det handler om skolens overordnede oppdrag som kultur- og tradisjonsformidler, og det er godt forbundet til skolens formålsparagraf, som sier at kristen og humanistisk arv skal formidles. Under en gudstjeneste får barna oppleve å være til stede i et rom som ikke er et museum, men et levende rom hvor mennesker kommer sammen og synger, hører bibelfortellinger og mottar velsignelsen. Vi opplever at også foreldre til barn som ikke tilhører Kirken, ønsker at de skal få oppleve en julegudstjeneste, sier Byfuglien.

Hun understreker at det er vesentlig at skolene gir fritaksmuligheter og lager gode, alternative opplegg for dem som ikke deltar. Skolene bør heller ikke legge julegudstjenestene til skolens siste dag, sier hun.

– Som å rive ut en stein av grunnmuren

Byfuglien har merket seg at enkelte skoler også opplever det som vanskelig å stå bak arrangementer med «jul» i navnet. Dette karakteriserer hun som «et lite meningsfylt» forsøk på å være inkluderende.

– I vår kultur har julen vært en sentral del av årshjulet i utallige generasjoner tilbake, og julehøytiden gjennomsyrer vårt samfunn på denne tiden av året. Selv om sentrum er knyttet til juleevangeliet, så har vi også så mange andre tradisjoner og fellesskap knyttet til jul, som mat, julekort og måter å være sammen på. Det vil bli som å rive ut en stein i vår grunnmur som kultur, hvis vi skulle tatt bort «jul» som betegnelse, mener Byfuglien.

Homo-liturgi

Under det ukelange møtet skal biskopene også behandle forslag til ny vigselsliturgi for likekjønnede. Kirkemøtet, Kirkens øverste organ, gikk med stort flertall inn for egen vigselsliturgi for likekjønnede i april i år. Liturgien skal fastsettes endelig av Kirkemøtet i januar 2017.

Biskopene vil videre drøfte innholdet i en veiledning til prester og kirkelig ansatte om hvordan den nye vigselsliturgien skal praktiseres. Kirkemøtet vedtok at prester skal ha frihet til å kunne si nei til å vie likekjønnede par. (©NTB)


Fritanke.no kommer med en egen artikkel om dette.

Vis alle notiser

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...