Hadi Kosravi Lile jobber ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. I går kveld holdt han foredrag i Horten. Foto: Even Gran

Oppgitt over formålsparagrafene i skolen:

Hvorfor glemte norske myndigheter barnekonvensjonen?

I Vestfold markerte HEF FN-dagen i går med møter i Larvik og Horten. I sistnevne by tok Hadi Kosravi Lile for seg Norges forhold til menneskerettighetene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.10.2011 kl 12:51

Hadi Kosravi Lile er doktorgradsstipendiat ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Om kort tid disputerer han med en avhandling om Barnekonvensjonens artikkel 29. Den handler om formålet med utdanningen.

Formålet med utdanningen var også tema for Bostad-utvalget som la fram sin innstilling til nye formålsparagrafer for skole og barnehage i juni 2007. Under sitt foredrag i Horten i går kveld, undret Kosravi Lile seg over at Bostad-utvalget, og den senere behandlingen av formålsparagrafene i Stortinget, ikke legger vekt på at formålet med den norske skolen allerede er definert i Barnekonvensjonens artikkel 29.

– Barnekonvensjonen har forrang foran norsk lov. Slik sett har Norge allerede et formål med utdanningen. Det er et problem at norske myndigheter aldri har diskutert eller utredet hvordan Barnekonvensjonens artikkel 29 skal inkorporeres i skolen, understreket han.

Feil å basere seg på ”arv og tradisjon”

Kosravi Lile synes den formålsparagrafen vi har fått er en bastard, og at det først og fremst var stortingsbehandlingen som ødela.

– Der Bostad-utvalget foreslo å nevne en del konkrete verdier, og så vise til det kristne og humanistiske som tradisjoner der disse verdiene kommer til uttrykk, så valgte Stortinget heller å snu det hele på hodet, og si at det er ”kristen og humanistisk arv og tradisjon” som står fast, og at de konkrete verdiene kommer som en følge av dette. Det er i strid med grunntanken i menneskerettighetsarbeidet å basere seg på konkrete tradisjoner og religioner på denne måten. Menneskerettighetene er et gjennomgående forsøk på å finne det som samler, og kutte ut det som skiller. Det tror jeg ikke Stortinget var særlig opptatt av. Jeg er helt enig i Human-Etisk Forbunds protester her, slo han fast.

Kosravi Lile mener også at den nye formålsparagrafen i Opplæringsloven kan sies å bryte med artikkel 29 i Barnekonvensjonen.

– Opplæringsloven nevner ikke at det er et mål å utvikle respekt for menneskerettighetene, for eksempel. Dette er en svært sentral del av artikkel 29. Ellers er problemet mer den generelle holdningen med at ”kristen og humanistisk arv og tradisjon” settes opp som første bud. Det er grunnleggende problematisk sett i lys av menneskerettighetenes grunnverdier om likeverd og ikke-diskriminering, sier han.

Kosravi Lile advarte også mot ideologien som later til å ligge bak Stortingets vedtak, om at ”man må kjenne sin egen kultur først, før man bli kjent med andres”.

– Tenker man på denne måten, ender det opp i konflikt og etniske motsetninger, sa han og viste til egen erfaring fra Nord-Irland der dette perspektivet har hatt sterk tyngde på begge sider av konflikten.

Viktig å skille mellom statsborgerskap og etnisitet

Kosravi Lile er eller opptatt av samers rett til å bli ansett som eget folk, og de menneskerettene som følger med dette. Det er også tema for doktorgradsarbeidet hans. Han synes Norge fortsatt ikke later til å forstå hva samenes status som ett eget folk faktisk innebærer.

– I Norge har vi ikke tradisjon for å skille mellom norsk statsborgerskap og etnisitet. I øynene til de fleste nordmenn er du ”norsk” hvis du er norsk statsborger. Men det blir problematisk for samene. De er norske statsborgere, men har ikke norsk etnisitet. Dette er et skille som er godt innarbeidet i mange andre land, men tydeligvis ikke i Norge, slo han fast.

Kosravi Lile poengterte at når samene har status som eget folk, sikrer det dem retten til selvbestemmelse. Han synes det er på tide at etniske nordmenn forstår dette, og at det undervises systematisk om dette i skoleverket.

– Norske elever får nesten ikke høre om den forfeilede fornorskningspolitikken som ble ført overfor samer i lang tid. Det virker nesten som om den norske skolen ikke kan fortelle om at Norge også har gjort gale ting. Det er synd, konstaterte han.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...