Hadi Kosravi Lile er doktorgradsstipendiat ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Om kort tid disputerer han med en avhandling om Barnekonvensjonens artikkel 29. Den handler om formålet med utdanningen.

Formålet med utdanningen var også tema for Bostad-utvalget som la fram sin innstilling til nye formålsparagrafer for skole og barnehage i juni 2007. Under sitt foredrag i Horten i går kveld, undret Kosravi Lile seg over at Bostad-utvalget, og den senere behandlingen av formålsparagrafene i Stortinget, ikke legger vekt på at formålet med den norske skolen allerede er definert i Barnekonvensjonens artikkel 29.

– Barnekonvensjonen har forrang foran norsk lov. Slik sett har Norge allerede et formål med utdanningen. Det er et problem at norske myndigheter aldri har diskutert eller utredet hvordan Barnekonvensjonens artikkel 29 skal inkorporeres i skolen, understreket han.

Feil å basere seg på ”arv og tradisjon”

Kosravi Lile synes den formålsparagrafen vi har fått er en bastard, og at det først og fremst var stortingsbehandlingen som ødela.

– Der Bostad-utvalget foreslo å nevne en del konkrete verdier, og så vise til det kristne og humanistiske som tradisjoner der disse verdiene kommer til uttrykk, så valgte Stortinget heller å snu det hele på hodet, og si at det er ”kristen og humanistisk arv og tradisjon” som står fast, og at de konkrete verdiene kommer som en følge av dette. Det er i strid med grunntanken i menneskerettighetsarbeidet å basere seg på konkrete tradisjoner og religioner på denne måten. Menneskerettighetene er et gjennomgående forsøk på å finne det som samler, og kutte ut det som skiller. Det tror jeg ikke Stortinget var særlig opptatt av. Jeg er helt enig i Human-Etisk Forbunds protester her, slo han fast.

Kosravi Lile mener også at den nye formålsparagrafen i Opplæringsloven kan sies å bryte med artikkel 29 i Barnekonvensjonen.

– Opplæringsloven nevner ikke at det er et mål å utvikle respekt for menneskerettighetene, for eksempel. Dette er en svært sentral del av artikkel 29. Ellers er problemet mer den generelle holdningen med at ”kristen og humanistisk arv og tradisjon” settes opp som første bud. Det er grunnleggende problematisk sett i lys av menneskerettighetenes grunnverdier om likeverd og ikke-diskriminering, sier han.

Kosravi Lile advarte også mot ideologien som later til å ligge bak Stortingets vedtak, om at ”man må kjenne sin egen kultur først, før man bli kjent med andres”.

– Tenker man på denne måten, ender det opp i konflikt og etniske motsetninger, sa han og viste til egen erfaring fra Nord-Irland der dette perspektivet har hatt sterk tyngde på begge sider av konflikten.

Viktig å skille mellom statsborgerskap og etnisitet

Kosravi Lile er eller opptatt av samers rett til å bli ansett som eget folk, og de menneskerettene som følger med dette. Det er også tema for doktorgradsarbeidet hans. Han synes Norge fortsatt ikke later til å forstå hva samenes status som ett eget folk faktisk innebærer.

– I Norge har vi ikke tradisjon for å skille mellom norsk statsborgerskap og etnisitet. I øynene til de fleste nordmenn er du ”norsk” hvis du er norsk statsborger. Men det blir problematisk for samene. De er norske statsborgere, men har ikke norsk etnisitet. Dette er et skille som er godt innarbeidet i mange andre land, men tydeligvis ikke i Norge, slo han fast.

Kosravi Lile poengterte at når samene har status som eget folk, sikrer det dem retten til selvbestemmelse. Han synes det er på tide at etniske nordmenn forstår dette, og at det undervises systematisk om dette i skoleverket.

– Norske elever får nesten ikke høre om den forfeilede fornorskningspolitikken som ble ført overfor samer i lang tid. Det virker nesten som om den norske skolen ikke kan fortelle om at Norge også har gjort gale ting. Det er synd, konstaterte han.

Les også:

Bostad legger fram samlet innstilling