Inga Bostad greide å samle troppene til et felles, enstemmig forslag. Foto: Merete Haseth

Bostad legger fram samlet innstilling

#Utvalgsleder Inga Bostad har greid å samle utvalgsmedlemmer med svært ulike utgangspunkt om en ny formålsformulering for skole og barnehage. - Felles...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.06.2007 kl 11:57

Utvalgsleder Inga Bostad har greid å samle utvalgsmedlemmer med svært ulike utgangspunkt om en ny formålsformulering for skole og barnehage. - Fellesforslaget er ikke mitt førstevalg, men jeg er fornøyd med resultatet, sier Kristin Mile.

Tekst: Even Gran
Publisert: 8.6.2007

Forslaget fra
Bostad-utvalget lyder slik:

Barnehagen og skolen "skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene."

- Dette er et stort framskritt i forhold til dagens paragraf, sier HEFs generalsekretær og medlem i Bostad-utvalget Kristin Mile.

Ulike primærholdninger
Mile har i likhet med alle de andre medlemmene i utvalget stemt for forslaget. Likevel går det klart fram av utvalgets rapport at utvalgsmedlemmene har hatt ulike primærstandpunkt.

Et flertall på åtte utvalgsmedlemmer, inkludert Mile, har ønsket seg en helt livssynsnøytral formulering, der det ikke er noen referanser til verken kristendom eller religion.

Et mindretall på tre har ønsket seg en formulering som knytter skole og barnehage sterkere til de "grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon", mens ytterligere tre ser på konsensusforslaget som sitt primærstandpunkt.

På tross av disse ulike primærstandspunktene, har altså alle til slutt valgt å gå for en samlet innstilling.

- Satt langt inne

- Vi har stått langt fra hverandre, og vi har beveget oss alle sammen, sier Mile.

Hun legger til at hun nok har vært blant dem det har vært vanskeligst å få med på konsensusforslaget

- For meg satt dette langt inne, men jeg valgte til slutt å gå for konsensuslinja. Dette forslaget er jo en stor forbedring i forhold til dagens paragraf, sier hun.

Mile synes det viktigste er at de verdiene som skolen og barnehagen skal bygge på nevnes på selvstendig grunnlag i den første setningen, og at man ikke først og fremt er opptatt av verdienes kilder. Det er dette hun og HEF har argumentert for gjennom hele denne prosessen. I tillegg er hun fornøyd med at det presiseres at verdiene skal være "forankret i menneskerettighetene".

- Med utgangspunkt i dette synes jeg det er å leve med at forslaget også slår fast at verdiene skal etterleves "slik de kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, samt ulike religioner og livssyn". Her gis ikke kristendommen på noen måte monopol på disse verdiene, poengterer hun.

Mile forteller at alle utvalgsmedlemmene har ment dagens formålsparagrafer må endres.

- Alle har vært opptatt av at vi ikke må stelle oss slik at formålsformuleringene ikke er i strid med menneskerettighetene, sier hun.

Dagens formålsparagraf for skolen lyder: "Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding".

- Et vakkert stykke prosa

Kunnskapsminister Øystein Djupedal var strålende fornøyd med Bostad-utvalgets innstilling da rapporten ble overlevert fredag 8. juni.

- Jeg ble oppriktig overrasket og glad over at utvalget faktisk har kommet fram til en samlet innstilling, sa kunnskapsministeren under pressekonferansen. Han roste arbeidet som er lagt ned, og betegnet det samlede forslaget til ny formålsformulering som "et vakkert stykke prosa".

Inga Bostad la vekt på at utvalgsmedlemmene har nærmet seg hverandre fra svært ulike utgangspunkt, og at det har vært viktig for dem å synligjøre sine primærstandpunkter, i tillegg til det forslaget som alle til slutt valgte å gå for. Hun mente i tillegg at denne synliggjøringen av de ulike primærstandpunktene i utvalget styrker konsensusforslaget.

Valen tror det vil få konsekvenser

På spørsmål fra Vårt Land om hvilke praktiske konsekvenser endringen vil få, svarte Bostad under pressekonferasen at det neppe vil få noen stor praktisk betydning for landets skoler og barnehager.

Dette var ikke utvalgsmedlem Snorre Serigstad Valen helt enig i da Fritanke.no spurte ham om dette etter pressekonferansen.

- Jeg tror bortfallet av dagens formålsparagraf vil gjøre det langt vanskeligere å argumentere for bordbønn og gudstjenester i skoletida, kommenterte Valen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...