HU-leder Kristoffer Stokkeland, sier skadevirkningene av mannlig omskjæring ikke er alvorlige nok til at han vil kalle det et overgrep. Foto: Humanistisk Ungdom

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I 2012 vedtok Human-Etisk Forbunds landsstyre enstemmig å gå inn for et forbud mot omskjæring slik skikken i dag praktiseres av jøder og muslimer.

Nå i 2018, seks år senere, er ikke Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon, Humanistisk Ungdom (HU), like sikre i sin sak.

Da sentralstyret nylig innstilte på hvilke kapitler som bør inn i HUs prinsipprogram, endte de med å splittes på midten i spørsmålet om hvorvidt forbud mot omskjæring bør inn som et eget punkt i programmet.

Saken skal behandles på HUs landsmøte den siste helga i april.

Sentralstyret endte med ikke å fremme noe programforslag om at omskjæring bør forbys, men det var med knappest mulig margin. HU-leder Kristoffer Stokkeland, som er imot et forbud, måtte avgjøre saken med dobbeltstemme.

Han fikk med seg styremedlemmene Synne Sørgjerd, Victoria Opheim Galåen, Iver Daaland Åse og Henrik Sønstebø. De fem sentralstyremedlemmene som ønsker at HU skal gå inn for forbud er nestleder Øistein Sommerfeldt Lysne, Rebecka Ponce, Didrik Solhaug, Fredrik Vingsnes og Eivin Floer. Styremedlem Kim Andre Andersen stemte avholdende.

HU-lederen: – Forbud er ikke riktig virkemiddel

HU-leder Kristoffer Stokkeland sier til Fritanke.no at han stemte imot forslaget fordi han er usikker på om et forbud er riktig virkemiddel for å få slutt på omskjæring.

– Jeg er selvsagt enig i at dette er en uheldig praksis. Jeg er bare ikke sikker på om forbud er rette veien å gå. Det er andre virkemidler som burde ha vært prøvd, sier han.

– Hvilke virkemidler tenker du på da?

– Vi kan for eksempel gå i dialog med jøder og muslimer som driver med omskjæring og vi kan støtte jøder og muslimer som ønsker å endre praksis. Det er også mulig å stille krav om at informasjon skal gis i forkant av omskjæringen, samt å avvikle den offentlige tilretteleggingen som i dag skjer når sykehus tilbyr omskjæring, sier han.

HU-lederen er usikker på om skadevirkningene av gutteomskjæring er så store som en del av motstanderne vil ha det til.

– Det finnes ingen klare medisinske svar her, sier han.

Stokkeland ville ha vært imot praksisen hvis han hadde blitt overbevist om at omskjæring faktisk var et overgrep.

– Hvis dette kan klassifiseres som et overgrep mot nyfødte barn, er jeg ikke i tvil. Da burde det være forbudt. Da ville argumenter som for eksempel at et forbud vil gjøre det «umulig å leve som jøde i Norge» falle. Hvis en religion er avhengig av overgrep, må religionen vike. Men jeg er som sagt usikker på om omskjæring kan og bør klassifiseres som et overgrep. Til det er usikkerheten rundt de medisinske skadevirkningene for usikre, sier han.

– Hva tenker du om at HU er mer i tvil rundt dette enn Human-Etisk Forbund?

– Jeg har ikke oversikt over diskusjonene som skjedde i Human-Etisk Forbund, men ser på det som en styrke at vi klarer å være enige om at saker er vanskelige og derfor tviler oss frem til svar.

HU-nestlederen: – Jo, det er et overgrep

Nestleder i HU, Øistein Sommerfeldt Lysne, er blant dem som mener HU bør gå inn for en 15 årsgrense for omskjæring. Dermed vil han i realiteten forby all omskjæring slik den praktiseres blant jøder og muslimer i dag.

– Omskjæring er problematisk i forhold til flere menneskerettigheter, også trosfriheten. Omskjæring setter et religiøst merke på et forsvarsløst barn som de aldri vil bli kvitt, sier han.

I motsetning til HU-leder Stokkeland, mener Lysne det gir mening å kalle omskjæring et overgrep.

– Det er et sterkt ord. Samtidig har jeg problemer med å finne et annet ord som er dekkende. Omskjæring er et fysisk overgrep mot en forsvarsløs person. Når saken har kommet på agendaen, synes jeg vi i Humanistisk Ungdom bør ta stilling til det, sier han.

Han understreker at HUs landsmøte selvsagt vil få anledning til å stemme over saken, selv om sentralstyret sa nei. Forslaget vil bli fremmet.

– Hvordan tror du det går?

– Det er vanskelig å si. Jeg håper selvsagt det blir flertall for å forby omskjæring for alle under 15, sier han.

– Hva tenker du om at HU er mer i tvil rundt dette enn Human-Etisk Forbund?

– Nå er det jo ganske lenge siden avgjørelsen ble tatt i Human-Etisk Forbund, og stemningen også der er vel neppe så entydig som man kan få inntrykk av. Jeg tror heller ikke vi i HU er mer i tvil, men jeg tror vi har hatt en grundigere debatt. I HEF kom saken veldig fort opp i 2012. Det ble fattet et vedtak uten en grundig debatt i organisasjonen. Det har vi hatt i større grad, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...