Nå er årets andre nummer av Fri tankes papirutgave ute hos abonnentene, som er de aller fleste av Human-Etisk Forbunds medlemmer - og noen til.

Kanskje vil mange lesere sette kaffen i halsen når de i denne utgaven av Fri tanke leser overskriften med ordene humanistisk og åndelighet sammen. Filosofen Morten Fastvold skriver nemlig om jakten på den humanistiske åndeligheten. Og «åndelig» er for mange ateister, agnostikere og humanister et «fyord» som utelukkende forbindes med religiøsitet. Men Fastvold argumenterer for at åndelighet er noe langt mer enn englesvermeri og religiøst tåkeprat:

Det åndelige er intet mindre enn en side ved menneskelivet som ikke forsvinner, selv om den fornektes. Derfor gjør man best i å erkjenne at denne siden finnes. Bare da kan humanister forhindre at åndelighet fullt og helt assosieres med engler og postulater om oversanselige vesener og krefter som helt klart er problematiske.

I portrettet møter vi idéhistoriker Beate Børresen, som vil være «en stein i skoen» og som brenner for at barn og unge skal filosofere mer i skoletiden. Hun har utgitt en rekke fagbøker og læreverk om filosofi med barn og skoleelever og er også sentral i utviklingen av KRL-fagets arvtager, RLE.

- Jeg vil at alle skal ha tillit til verden, men jeg vil ikke at de skal lulle seg inn i en kosekultur! Filosofi kan gi en slik tillit gjennom å gi erfaring med at man kan forstå, at man kan sortere og håndtere det som er vanskelig. Det er mulig å forandre verden - det er det filosofi handler om, sier hun.

Filosofi i livets siste del: Filosofi kan også utfordre eldre mennesker - og vekke til live både hode og hjerte, og kanskje til og med gjøre behovet for medisiner mindre. På Cathinka Guldberg-senteret i Oslo foregår et forsknings- og pionerprosjekt, hvor eldre mennesker deltar i filosofiske gruppesamtaler. Målet er å undersøke effekten samtalene har på deltagerne og samtidig produsere pedagogisk materiale i form av bok og introduksjonsfilm, som viser hvordan man kan arrangere slike samtaler.

En av dem som har deltatt er Lill Himmel Heldor (87), og hun var så fornøyd at hun skrev til statsminister Stoltenberg og fortalte hvor positivt hun opplevde samtalene ved eldresenteret og hvilken flott anvendelse av skattepenger dette var. «Fellesskapet, samtalene og lederne var meget inspirerende og oppkvikkende. Alle var aktive i diskusjonene. Får jeg holde på med slikt skal jeg holde meg frisk og sprek til jeg blir 100», skrev Himmel Heldor i brevet. I artikkelen om filosofiske samtaler for eldre, får du også høre tankene til de som vil drive filosofiske samtaler for eldre.

I Mitt livssyn-intervjuet forteller biologiprofessor Kristian Gundersen at han som vitenskapsmann velger sannhet framfor lykke, om han er nødt. Og selv om skeptikeren er blitt kalt Norges svar på nyateisten og biologen Richard Dawkins, vil han ikke avvise religion på vitenskapelige premisser.

- For meg ligger trosspørsmål utenfor det vitenskapelige prosjektet. De som tror på noe, gjør klokt i å tro på noe som ikke er vitenskapelig testbart, sier han. Men Snåsamannens overnaturlige krefter har han stilt seg kritisk til og de skulle han gjerne sett testet.

De villige-intervjuet: Denne gang har vi truffet fylkesleder i Buskerud Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, som er en av Tordenskjolds soldater. For som så mange andre aktive i forbundet, er han medlem - og aktiv - i flere andre organisasjoner.

- Jeg er en person som får dårlig samvittighet for det jeg ikke gjør, forteller han. Nå skal han trappe ned noen av engasjementene, men hjertet banker litt ekstra for HEF, så her kommer han til å fortsette å være aktiv.

Ellers i bladet kan du blant annet lese om to ulike kvinneperspektiv på islam innenfra islam: Amerikanske Amina Wadud har ledet fellesbønn og taler varmt for nytolkning, mens den norsk-somaliske legestudenten, Warsan Ali Ismail, kaller seg tradisjonell muslim og er kritisk til Waduds tolkning. Menneskerettighetsspalten forklarer hvorfor Saudi-Arabia kan nekte kvinner stemmerett selv om staten har sluttet seg til FNs kvinnekonvensjon. Skeptiker, så klart!-spalten avslører vaksinemotstandernes tankefeil.

Til slutt argumenterer HEF-medlem og lege Morten Horn i kronikken for at Human-Etisk Forbund ikke bør velge side i debatten om aktiv dødshjelp:

Jeg protesterer mot at mitt syn på spørsmålet om aktiv dødshjelp skal være mindre humanetisk enn tilhengernes syn. Jeg kan leve med at de fleste humanetikere er uenig med meg i dette spørsmålet. Men HEF kan ikke formalisere denne flertallets holdning gjennom et «uskyldig» landsmøtevedtak uten at det blir oppfattet som at forbundet "kaster seg inn i" dødshjelpdebatten, og da som en mektiv aktør på ja-siden.

Les hele kronikken her.

Fikk du ikke Fri tanke i posten? Les bladet i pdf-utgave her.