Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
American Humanist Association møtte opp utenfor Høyesterett i Washington DC da saken ble hørt i februar for å markere at ALLE bør hedres for krigsinnsats, ikke bare kristne. 
 Foto: American Humanist Association

American Humanist Association møtte opp utenfor Høyesterett i Washington DC da saken ble hørt i februar for å markere at ALLE bør hedres for krigsinnsats, ikke bare kristne. Foto: American Humanist Association

Humanistene tapte i høyesterett – korset blir stående

USAs høyesterett har talt, og det var ikke bare Kavanaugh som avgjorde.

Publisert:

Sist oppdatert: 21.06.2019 kl 10:18

Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, American Humanist Association, har hatt sin første sak oppe i landets høyesterett.

Da vi i fjor høst meldte at American Humanist Association ville få sin første sak i høyesterett, spekulerte vi i om president Trumps kontroversielle utnevnelse av den nye dommeren Brett Kavanaugh ville tippe flertallet i feil retning for humanistene.

I går falt dommen, og det var ikke bare Kavanaugh som påførte humanistene et tap. Resultatet endte med at sju mot to dommere stemte for at det omstridte Bladensburg-korset blir stående på offentlig grunn.

Vant i appellretten

Saken gjelder et tolv meter høyt kors satt opp på offentlig grunn nær et travelt veikryss i Bladensburg, Maryland, nær grensen til Washington DC. Korset er et minnesmerke over falne i første verdenskrig og har stått på samme sted siden 1925, altså i over 90 år. Senere har korset blitt omdefinert til å gjelde falne i alle kriger.

Saken startet i 2012 da American Humanist Association ba de lokale myndighetene fjerne korset som de mener er i strid med Grunnlovens forbud mot å blande stat og religion. Myndighetene nektet, og humanistene tok saken til retten to år senere, i februar 2014. Saken ble avvist i november 2015 av en føderal domstol i Maryland. De mente korset ikke er en grunnlovsstridig anerkjennelse av religion.

Humanistene anket saken, og i ankesaken ble det seier. The US Court of Appeals for the Fourth Circuit konkluderte ett år senere, i desember 2016, med at det tolv meter høye offentlig eide korset anerkjenner kristendom på en grunnlovsstridig måte.

Dermed var det motpartens tur til å anke. Både de lokale myndighetene og veteranorganisasjonen American Legion, som har engasjert seg for å beholde korset, prøvde først å få appellretten til å høre saken på nytt. Dette ble avvist i mars i år. Dermed var Høyesterett neste instans.

Mener kristne symboler kan bli allmenne

Saken ble hørt i Høyesterett den 27. februar, og i går falt altså dommen. American Humanist Association fikk bare støtte fra to høyesterettsdommere, Ruth Bader Ginsburg, og Sonia Sotomayor.

Dommer Samuel A. Alito Jr. anerkjente i begrunnelsen fra flertallet at korset utvilsomt er et kristent symbol, men at det samtidig er viktig å trekke inn historien når man skal tolke monumentet slik det står i dag.

Alito og flertallet mener at da korset ble satt opp i 1925 var det i en sekulær hensikt, nemlig å hedre falne etter første verdenskrig. Slike betraktninger er det viktig å ta hensyn til, mener han og de andre i flertallet, når man i dag skal tolke hva akkurat dette korset er uttrykk for.

– Det ville ikke ha vært en nøytral handling å fjerne et kors som har stått uforstyrret i nesten hundre år. Det er ikke å fremme den underliggende toleransen og respekten som ligger bak Grunnlovens skille mellom stat og religion, skriver dommer Alito i begrunnelsen.

Han understreker videre at det er stor forskjell på å bevare gamle kors som har stått der i 90 år, og det å sette opp nye. Det var også poenget til flere av de andre dommerne som støttet flertallet. De understreket at denne saken bare gjelder dette ene korset, og at det avgjørende akkurat her er historien – den lange tiden korset har stått der og med hvilken hensikt det ble satt opp.

Alito trakk inn at det som strengt tatt er kristne symboler kan få en bredere betydning med historiens gang. Som eksempel nevnte han brannen i Notre Dame i Paris nylig, og hvordan denne kirken opplagt i dag ikke bare sees som et sted for kristen gudstilbedelse, men som et bredere symbol på Paris og Frankrike.

Konservative dommere ville avvise saken

De to dommerne som støttet humanistene, Ruth Bader Ginsburg and Sonia Sotomayor, understreket at flertallsbeslutningen setter kristendommen over andre trosretninger og dermed bryter med USAs skille i Grunnloven mellom stat og kirke.

– Å omdefinere et kristent kors til et krigsminnesmerke fjerner ikke religionen fra korset. Tvert imot gjør det krigsminnesmerket til et symbol for kristen tro, understreket Ginsburg.

Blant de mer konservative dommerne var stemningen en annen. Dommer Clarence Thomas gjentok sin kontroversielle grunnlovstolkning om at skillet mellom stat og kirke egentlig bare gjelder det nasjonale nivået (congress), mens delstatene, slik Thomas ser det, står friere til å fremme én religion foran andre.

Den Trump-utnevnte dommeren Neil Gorsuch mente saken burde ha vært avvist, siden de som har saksøkt ikke er kvalifiserte til å fremme saken. Han mener det ikke holder å argumentere prinsipielt eller påberope seg å være fornærmet i en sak så lenge man ikke er rammet personlig. Da har man ikke såkalt «legal standing», slik han ser det.

Trumps andre dommerutnevnelse, den konservative Brett Kavanaugh, argumenterte for at den såkalte Lemon-testen burde forkastes. Han mener den er for streng. Lemon-testen ble fastsatt av høyesterett i 1971 og har tre krav som må tilfredsstilles for at et religiøst uttrykk i offentlig regi likevel skal kunne aksepteres.

AHA fornøyd med spesifikk dom

Monica Miller, som har ført saken for American Humanist Association (AHA), er naturlig nok skuffet over at de tapte saken, men er samtidig, ifølge Washington Post, fornøyd med at Høyesterett landet på en dom som tydelig gjelder bare dette ene korset, og som ikke automatisk freder alle andre kors på offentlig grunn i USA.

Hun er også fornøyd med at Lemon-testen og tiår med presedens blir stående.

Generalsekretær i American Humanist Association, Roy Speckhardt, sier at organisasjonen nå vil øke sin innsats for å beskytte Grunnlovens skille mellom stat og religion.

– Vi vil gjøre hva vi kan for å dempe skadevirkningene av denne dommen i rettssaler over hele landet, sier han.