Forsvarsdepartementet gikk i desember ut med en høring for å få på plass en ny forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret.

Det endringsforslaget som har fått mest oppmerksomhet er at dagens navn på tjenesten, «Feltprestkorpset», foreslås endret til «Forsvarets tros- og livssynskorps».

Endringsforslaget skyldes at Forsvaret ønsker å åpne det som tidligere har vært en ren prestetjeneste til å inkludere også andre religioner og livssyn. Etter en lengre utredningsprosess har Forsvaret nå ansatt en feltimam og en feltlivssynshumanist.

Berømmer Forsvaret for endringsvilje

Human-Etisk Forbund er i sitt høringssvar svært fornøyd med at Forsvarsdepartementet går inn for å bytte ut navnet «Feltprestkorpset» med «Forsvarets tros- og livssynskorps».

– Vi vil berømme departementet for å ta endringene i den norske befolkningens tilknytning til religion og livssyn på alvor, skriver forbundet i innledningen.

Forsvaret får også skryt for å være tidlig ute. Human-Etisk Forbund forventer at blant annet fengslene og helsevesenet vil se til Forsvaret når de skal gå i gang med tilsvarende omlegginger.

Støtter Kosbergs kritikk

Til tross for at Human-Etisk Forbund mener dette definitivt beveger seg i riktig retning, så har de også en del kritiske innvendinger.

Forbundet slutter seg blant annet til Norunn Kosbergs kritikk om at det er den reelle livssynssammensetningen blant brukerne som bør styre dimensjoneringen av tros- og livssynskorpset, og ikke hvilken tros- og livssynsorganisasjon brukerne er medlem av.

Kosberg, som utredet den nye livssynshumanist-stillingen i perioden 2014-2017, konkluderte i sin sluttrapport med at Feltprestkorpset bruker en lite etterrettelig regnemåte når de skal finne ut hvor mange prester og personer fra andre trosretninger og livssyn de trenger.

Regnemåten fører, ifølge Kosberg, til at Forsvaret greier å mildne misforholdet mellom at de i dag holder seg med ca. 96 prosent prester, mens undersøkelser gir grunn til å tro at minst halvparten av brukerne ikke har noen kristen tro.

Les feltprestsjefens svar til Kosberg.

Greit hvis feltprestene blir «lutherske livssynsveiledere»

Human-Etisk Forbund ønsker seg primært stillingsbetegnelsen «felthumanist» som de oppfatter som likeverdig til betegnelsene «feltprest» og «feltimam». Etter forhandlinger med Forvaret har forbundet imidlertid akseptert kompromissforslaget «feltlivssynshumanist».

I høringsnotatet og den tilhørende utredningen foreslår nå Forsvarsdepartementet at også dette skal forkastes.

Isteden foreslås betegnelsen «humanetisk livssynsveileder», mens betegnelsene «feltprest» og «feltimam» beholdes. Årsaken er at de tre betegnelsene av Forsvaret oppfattes å være likeverdige betegnelser på den funksjonen man er tenkt å utøve.

– Begrepet «feltlivssynshumanist» uttrykker et livssynsmessig ståsted og angir en kontekst, men sier ingen ting om funksjonen. Tilsvarende begreper vil være «feltkristen» og «feltmuslim». Slike begreper er ikke i bruk og ansees ikke som ønskelig. I lys av dette fremstår «humanetisk livssynsveileder» som en mer hensiktsmessig personellbetegnelse, heter det i Forsvarets utredning.

Dette faller ikke i god jord hos Human-Etisk Forbund. Forbundet mener «humanetisk livssynsveileder» er mer uakseptabelt enn «feltlivssynshumanist». HEF mener betegnelsen bare peker på en liten del av jobben som skal gjøres. I tillegg kan begrepet «livssynsveileder» gi inntrykk av at dette er en person som først og fremst skal hjelpe folk som er usikre på hvilket livssyn de har, skriver forbundet, hvilket jo ikke er hovedhensikten med stillingen.

Human-Etisk Forbund mener videre det vil gå ut over likebehandlingen hvis titlene «feltprest» og «feltimam» beholdes, mens humanisten får tittelen «humanetisk livssynsveileder». Dette er ikke likeverdige begreper, konstaterer forbundet, og stiller som betingelse at feltpresten og feltimamen i så fall må endre titler til «kristen/luthersk livssynsveileder» og «muslimsk/sunni livssynsveileder».

Forbundet er også motstander av at begrepet «humanetiker» brukes. Dette er et historisk valgt begrep, skriver forbundet, som bare viser til én del av det humanistiske livssynet, nemlig betoningen av etikkens selvstendighet, uavhengig av det religiøse. (Livssyns)humanisme, på den andre siden, rommer de andre sidene av et livssyn, nemlig menneskesynet, det eksistensielle og virkelighetsforståelsen, konstaterer HEF.

Hvis ikke Forsvarsdepartementet og Forsvaret kan akseptere «felthumanist», foreslår forbundet at navnet «humanetisk livssynsveileder» forkastes og kompromisset «feltlivssynshumanist» videreføres inntil videre.

– Oppsiktsvekkende hvis ikke HEFs syn blir tungt vektlagt

Forsvarets navneutredning konstaterer at begrepet «felthumanist», som Human-Etisk Forbund ønsker seg, ikke kan aksepteres fordi «humanisme er et bredt begrep som omfatter både religiøse og ikke-religiøse tradisjoner».

Den underliggende årsaken er at kristne, muslimer og andre, som også kan anse seg som «humanister», ikke ønsker at Human-Etisk Forbund skal monopolisere begrepet.

Human-Etisk Forbund avviser i høringsnotatet at de har noen intensjoner om å monopolisere. De skriver at de gjerne bruker livssynshumanisme som begrep der det oppstår forveksling med andre humanister, som for eksempel i møtet med folk som er utdannet ved humanistiske fakulteter eller humanisme som generell holdning.

På den andre siden presiserer forbundet at humanisme har blitt brukt synonymt med livssynshumanisme i skolens religions- og livssynsundervisning siden 1990-tallet, og at dette også er den internasjonalt aksepterte forståelsen av ordet. De understreker at utviklingen har gått i retning av at hovedbetydningen av begrepet, er at humanisme er et livssyn. HEF mener det ville det ville være rart hvis Forsvaret ved etablering av et nytt tjenestetilbud skulle gått i en annen retning.

Human-Etisk Forbund understreker dessuten at når humanisme er betegnelsen forbundet hovedsakelig bruker om sitt eget livssyn, vil det være oppsiktsvekkende hvis det ikke tas stor grad av hensyn til dette, så lenge Human-Etisk Forbund har status som sendeorganisasjon.

– I tros- og livssynsfrihetens navn vil det være oppsiktsvekkende om det ikke tas stor grad av hensyn til sendeorganisasjonenes ønskede betegnelse på eget livssyn og rolle, heter det i høringsuttalelsen.

Bred støtte til «Forsvarets tros- og livssynskorps» som nytt navn

Det har pr. i dag kommet inn seks høringssvar, inkludert Human-Etisk Forbunds, som har merknader til departementets forslag.

Alle støtter den foreslåtte navneendringen fra «Feltprestkorpset» til «Forsvarets tros- og livssynskorps».

– Kirkerådet mener at «Forsvarets tros- og livsynskorps» er en brukbar erstatning for «Feltprestkorpset». Det ivaretar en kontinuitet, samtidig som det benytter en benevnelse som åpner for det spekteret som utgjør tros- og livsynsfeltet i det norske samfunn, heter det for eksempel i uttalelsen fra Den norske kirke.