Human-Etisk Forbund står sterkest der folk har høyest utdanning

Nordre Aker vinner kåringen med klar margin. Oslo-bydelen har til og med høyere andel HEF-medlemmer enn Nesodden.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.04.2018 kl 09:39

Nordre Aker bydel troner suverent på toppen i Fritanke.nos oversikt over HEF-andel i Oslos bydeler, som offentliggjøres i dag. Hele 4,1 prosent av bydelens rundt 46.000 innbyggere er medlem i Human-Etisk Forbund.

Da vi publiserte en tilsvarende statistikk for alle norske kommuner i mars 2017, stakk Nesodden av med seieren med 3,7 prosent av befolkningen i Human-Etisk Forbund.

Nordre Aker bydel slår altså Nesodden med fire tideler.

Stovner, Grorud og Alna på bunn

Det er et godt stykke ned fra Nordre Aker til nummer to på lista, Gamle Oslo bydel. To andre sentrumsnære østkantbydeler som Grünerløkka og Sagene ligger også over snittet for hele byen. Det samme gjør Østensjø og Nordstrand i sørøst. Vestkantbydelene Ullern og Vestre Aker ligger også over snittet.

Under snittet finner vi to sentrumsnære vestkantbydeler, St. Hanshaugen og Frogner.

Bortsett fra disse, finner vi alle bydelene som trekker snittet ned på østsiden av byen. De tre Groruddal-bydelene Alna, Grorud og Stovner kommer aller nederst. Også Søndre Nordstrand trekker snittet ned.

Oslo totalt sett har imidlertid en høy andel HEF-medlemmer hvis vi sammenligner med resten av landet. Det er bare den svakeste Oslo-bydelen for HEF, Stovner, som trekker landsgjennomsnittet ned. Alle de andre bydelene trekker landsgjennomsnittet opp.

Grefsen i Nordre Aker bydel. I denne bydelen finner vi den høyeste konsentrasjonen HEF-medlemmer i landet. Foto: Wikipedia commons@TommyG

Varierer med utdanningsnivå

Jørn Ljunggren er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og er redaktør for antologien «Oslo – ulikhetenes by» som kom i 2017.

Han synes det er vanskelig å si noe tydelig om fordelingen mellom bydelene når det gjelder HEF-medlemskap, fordi forskjellene er små.

– Når det er såpass små tall, kan tilfeldigheter gjøre utslag. Da bør man være forsiktig med å tolke for mye inn i det, sier han.

Forskjellen mellom ytterpunktene Nordre Aker og Stovner er imidlertid så store at det går an å si noe.

– Ja, her er det en tydelig forskjell. Jeg vil tro det har med å gjøre at Nordre Aker bydel har høyest utdanningsnivå av alle bydelene i Oslo, og at folk med høy utdanning er overrepresentert i Human-Etisk Forbund, sier han.

– Er det noe som overrasker deg ved tallene?

– Om jeg skulle tippet, ville jeg kanskje trodd det skulle være enda større forskjeller. Gitt det vi vet om Human-Etisk Forbunds medlemsmasse, ville jeg tippet en enda høyere konsentrasjon i bydeler med høyt utdannet befolkning med politiske sympatier på venstresida, som vi også vet kjennetegner HEF-medlemmer. Men utslagene er ikke så store, sier han.

– Vi jobber med saken

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, mener fordelingen bærer bud om at Human-Etisk Forbund står svakere i bydeler med høyere andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det vil han gjøre noe med.

– Vi vet det finnes mange livssynshumanister med en annen kulturell bakgrunn enn den etnisk norske. Disse befolkningsgruppene utgjør et stort potensial for oss. Det er åpenbart at vi ikke har nådd godt nok ut til disse gruppene, sier han.

Enger viser til en undersøkelse utført av en del ungdomsorganisasjoner for noen år siden, der de fant det samme mønsteret og avdekket at årsaken til at mange med innvandrerbakgrunn ikke var med i korps, speider’n, idrett og så videre, var at ingen hadde spurt dem.

– Dermed blir det vår oppgave å spørre. Dette tar vi for oss i HEF nå. Rent konkret jobber vi med å bygge allianser med organisasjoner for sekulære med innvandrerbakgrunn, sier Enger.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...