Lars-Petter Helgestad er usikker på om Høyre inkluderer Den norske kirke i kurven når de omtaler «tros- og livssynssamfunn». Foto: Even Gran

Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 2:

Høyre har fjernet punktet om likebehandling av livssyn

– Jeg blir litt bekymret, men samtidig står det mye annet bra i Høyres programforslag, sier HEF-rådgiver Lars-Petter Helgestad.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.02.2017 kl 08:16

Vi fortsetter serien vi startet på onsdag, der livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, vurderer utkastene til programmer som skal vedtas på partienes landsmøter til våren.

Onsdag tok vi for oss programutkastet til Fremskrittspartiet.

I dag: HØYRE

I partiprogrammet til Høyre for inneværende stortingsperiode (2013-2017) står det at de vil basere tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling – et prinsipp som for øvrig også er fastslått i Grunnlovens §16.

I forslaget til program for neste stortingsperiode (2017- 2021) er dette tatt ut.

– Jeg finner det ikke i programutkastet. Vi vet jo at Høyre har støttet likebehandlingsprinsippet i Stortinget, i tråd med det gjeldende partiprogrammet, men nå er det altså borte. Hvis dette er et signal om at Høyre er på vei bort fra prinsippet om likebehandling av tros- og livssynssamfunn, så blir jeg bekymret. Da vil de blant annet få problemer med diskrimineringsforbudet i menneskerettighetene, sier livssynsrådgiver Helgestad.

Høyre vil beskytte «sekulær og humanistisk, ikke-religiøs utøvelse»

Samtidig er Høyre uvanlig tydelig på at livssynsfriheten gjelder alle, også de ikke-religiøse. I programutkastet finner vi følgende:

«Høyre mener det er viktig å sikre muligheten til religionsutøvelse, samtidig som det er viktig å respektere og sikre sekulær og humanistisk, ikke-religiøs utøvelse ut fra den enkeltes tro og ønske. Respekt for den enkeltes tro eller ikke-tro er Høyres utgangspunkt».

– Det er veldig bra at de trekker fram religionsfrihet, og det er spesielt hyggelig at de nevner «sekulær og humanistisk, ikke-religiøs utøvelse» på en så tydelig måte, sier han.

I neste setning fortsetter imidlertid Høyre med å slå fast at «Norge som nasjon og samfunn har en klar historisk tilknytning til den evangelisk-lutherske kristne tradisjon».

– Man kan jo tolke dette som et politisk signal, men samtidig er det jo vanskelig å være uenig i det som en ren virkelighetsbeskrivelse. Det er ikke noen tvil om at historien er slik, sier Helgestad.

Høyres programkomite skriver videre at «kirken er skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur og tradisjon.»

– Dette er å ta munnen litt for full. Høyre har vært med på å ta viktige skritt i retning av et skille mellom kirke og stat, men prosessen er ikke fullført slik de gir inntrykk av her, sier Helgestad.

Han henviser ubeskjedent til sin egen artikkel i Aftenposten om saken den 4. januar.

– Staten og Den norske kirke er fremdeles tett sammenvevd, både i lovverk og i praksis. Les artikkelen min hvis du vil vite hvorfor, understreker han.

Er Den norske kirke med i kurven eller ikke?

Helgestad reagerer videre på at Høyre er veldig vage når de skriver om støtteordningene til tros- og livssynssamfunn.

– De skriver at de ønsker å «gjennomgå alle støtteordninger til tros- og livssynssamfunn». Jeg synes det er lite ambisiøst å si at de bare vil «gjennomgå» det. De skriver heller ikke om gjennomgangen de ønsker seg inkluderer tilskuddene til Den norske kirke. I likhet med Frps programutkast må man gjette seg litt fram til hva de egentlig mener, sier han.

Helgestad påpeker at det flere steder ikke fremgår om Den norske kirke skal inkluderes når de omtaler «tros- og livssynssamfunn».

– Mener de at Den norske kirke er med i kurven også når de bare skriver «alle tros- og livssynssamfunn», eller er det bare når det skriver «alle tros- og livssynssamfunn inkludert Den norske kirke» det er slik? Jeg håper Den norske kirke er inkludert i begge tilfeller, men jeg er usikker, sier han.

– Det kan jo tenkes de mener det siden Kulturdepartementet, som ledes av en Høyre-statsråd, allerede er i gang med en gjennomgang av finansieringsordningene på en måte som inkluderer Den norske kirke?

– Ja, det er sant. Men tidligere har «tros- og livssynssamfunn» som regel betydd de utenfor Den norske kirke, og nå mener Høyre at stat og kirke er skilt. Det går derfor ikke tydelig fram av teksten hva programkomiteen mener, og man må basere seg på gjetninger og tolkninger.

Blir sittende igjen med spørsmålstegn

Høyre skriver videre at de vil videreføre støtten til trosopplæring til Den norske kirke. Det er litt spesielt å nevne, mener Lars-Petter, siden støtten til dette formålet nå inngår i rammebevilgningen til kirken. Dessuten har alle andre tros- og livssynssamfunn fått tilsvarende støtte, ikke bare Den norske kirke.

– Disse pengene er ikke lenger øremerket. Kirken står fritt til selv å bestemme hva pengene skal brukes til. Betyr dette at Høyre vil gjeninnføre øremerkingen? En annen mulighet er at de vil sende et politisk signal til kirken om hva de bør bruke penger på. Men det kan jo også tenkes at de ikke har vært klar over at øremerkingen er fjernet. Igjen er det litt uklart hva de egentlig vil, sier han.

Det er også andre programpunkter som gir Lars-Petter flere spørsmål enn svar. Det står for eksempel at Høyre vil sikre vedlikehold av kirkebygg, men uten at de skriver noe om hvordan dette skal sikres.

– Det offentlige sikrer jo dette allerede. Ønsker Høyre seg en ny ordning? Hvem skal ta regningen? Igjen blir det dessverre veldig uklart hva de ønsker seg, sier han.

Høyre skriver også at de vil «sikre gravferdsordninger for alle trossamfunn også for humanistiske eller sekulære samfunn».

– Jeg tror det er en god intensjonen her, men det er likevel en veldig merkelig formulering. Også her er det uklart hva de egentlig vil. Det som er det store spørsmålet når det gjelder gravferd, er jo om kirken eller kommunene skal ha ansvaret for offentlige gravplasser og krematorier.

Helgestad mener det hadde vært fint hvis Høyre tok stilling til dette.

– Kanskje mener de at kirken bør beholde eneansvaret slik det er i dag, og at det er kirken som skal fortsette å sikre «gravferdsordninger for alle». Eller kanskje de ønsker seg flere livssynsåpne seremonirom? Det er vanskelig å vite, sier han.

Vil beskytte religionskritikk

Høyre poengterer videre at de vil at «ytringsfriheten skal gjelde på samme måte for både religiøse og religionskritiske ytringer».

– Det er positivt at de nevner religionskritikk spesielt. Det er en god intensjon. Samtidig blir dette et litt intetsigende punkt fordi det bare sier noe som alle vil være enig i på et overordnet plan. Hvis jeg skal tolke det litt på bakgrunn av bråket rundt Muhammed-karikaturene og terrorangrepet på Charlie Hebdo, er det rimelig å oppfatte det som en støtte til de som kritiserer eller harselerer med religion på ulike vis, og det er jo bra.

Går Høyre i retning av borgerlig vigsel for alle?

Helgestad synes også det er spennende å ta en titt på hva som stod i det forrige programmet, og som er utelatt nå.

– De har for eksempel tatt bort punktet om å opprettholde dagens vigselsordning, altså at folk kan vies i tros- og livssynssamfunn med vigselsrett, samt vies borgerlig. Og de har ikke erstattet det med noe. Det kan tolkes som en bevegelse i retning av forslaget om borgerlig vigsel for alle, der alle må gifte seg borgerlig først, og så eventuelt ha en symbolsk vigsel uten juridisk betydning i tros- og livssynssamfunnet sitt etterpå. Human-Etisk Forbund støtter enn slik ordning, og dette signalet fra Høyre er i så fall er positivt, sier han.

Helgestad noterer seg videre at Høyre har tatt bort et tidligere punkt om at de vil «tillate religiøse plagg og symboler som benyttes av sivile i det offentlige rom».

– Punktet erstattes ikke med noe, så det er litt vanskelig å vite hva de mener om det. Men jeg tolker det inn i debatten om bruk av hijab og spesielt niqab – og at de her åpner for et framtidig forbud mot niqab på skoler og universiteter. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har jo blant annet gått inn for dette nylig, så det kan jo tyde på at Høyre beveger seg i den retningen, sier Lars-Petter Helgestad.

Neste gang: Kristelig Folkeparti

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Ikke fromhet, men maktpolitikk vil kjennetegne KrFs forsøk på å favorisere kristendommen

Samarbeidspartnere bør stålsette seg:

Ikke fromhet, men maktpolitikk vil kjennetegne KrFs forsøk på å favorisere kristendommen

HEFs generalsekretær håper at potensielle samarbeidspartnere har ryggrad til å motstå forsøk på tilbakeskritt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...