Det blir stadig vanskeligere å selge homøopatpiller i Norge. Hvert eneste middel som er til salgs i Norge i dag, må registreres hvis videre salg skal tillates. Foto: Microstock © Monika Wisniewska

Homøopatpiller kan forsvinne fra markedet i 2017

Fra 12. januar 2017 kan mange av dagens homøopatpiller bli utilgjengelig i Norge, tror importør. Årsaken er nye registreringsregler, gebyr samt importforbud for privatpersoner.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Fra og med 12. januar 2017 må alle homøopatiske legemidler være registrert for å kunne selges i Norge. Dette har ikke tidligere vært noe krav. Registreringskravet følges opp med et gebyr på 4000 kroner for hvert legemiddel det søkes registrering for.

Helse- og omsorgsdepartementet anslår i et høringsnotat at det vil bli behov for å sende rundt tusen søknader om registrering av ulike homøpatiske midler. Det blir en gebyrregning på fire millioner kroner for produsentene, samt en god del arbeid med å samle all informasjon om det enkelte middelet som staten krever for å behandle registreringssøknaden.

Registreringskravet kommer på toppen av nylig innførte restriksjoner mot å importere legemidler for privatpersoner – restriksjoner som i praksis rammer all privatimport av homøopatiske midler. Dermed er også den muligheten stengt for folk som vil bruke homøopati som behandlingsform etter 2017.

I ferd med å gi opp Norge som marked

Daglig leder Torleiv Idsøe Holst ved Norges Naturmedisinsentral er oppgitt. Han er ansvarlig for mesteparten av importen av homøopatiske legemidler til Norge.

Holst forklarer at det er produsentene som må søke godkjenning for midlene i Norge, ikke han som importør. Det er han usikker på om de kommer til å gjøre.

– Jeg har snakket med flere av de store produsentene av homøopatiske legemidler i utlandet. De sier de er skeptiske til å søke. Norge er et veldig lite marked, og med de nye strenge registreringsreglene blir det fort så mye arbeid og gebyrbetaling at det ikke er verdt strevet, sier han.

I tillegg er det forbudt å fremme effektpåstander i Norge, i motsetning til de fleste andre europeiske land, hevder han. Det er en annen grunn til at produsentene av homøopatiske legemidler vurderer å gi opp Norge som marked.

Årsaken er et EU-direktiv

Det er et EU-direktiv som gjør at Norge nå innfører det nye kravet om registrering, så akkurat det er ikke spesielt for Norge. Det gjelder alle land i EØS-området. Men når dette kombineres med det særnorske importforbudet for privatpersoner, samt forbudet mot effektpåstander, så begynner Norge å bli et svært lite attraktivt marked for de som produserer homøopatiske legemidler, slår importøren fast.

– I verste fall betyr dette slutten for lovlig salg av homøopatiske legemidler i Norge. Det er en tragedie for den frie tanke, fritt helsevalg og menneskets selvbestemmelsesrett. I tillegg kan det føre til smugling og en uoversiktlig situasjon, frykter Holst.

Realistisk sett tror han sannsynligvis en del homøopatmidler vil bli registrert og godkjent, men at svært mye av det som finnes på markedet i dag vil forsvinne.

– Hvorfor er det lov til å fremme effektpåstander for homøopatiske legemidler i andre europeiske land, men ikke i Norge?

– EU-direktivet som styrer dette (se artikkel 16.2) og som Norge er underlagt, åpner for at landene selv kan få bestemme dette. Norge har valgt å ikke tillate slike effektpåstander, sier han.

Eneste mulighet for lovlig homøopati i Norge hvis dette går gjennom, er å få en lege til å foreskrive en resept på et homøopatisk legemiddel. Da kan man importere det selv om middelet ikke er registrert, forteller han.

– Men Helsetilsynet driver jo klappjakt på de legene som er positive til homøopati, så det er ikke sikkert dette blir en realistisk mulighet for så mange, sier Holst.

Bare fire måneder på å søke

En annen viktig faktor som bidrar til at det kan bli slutt på homøopatiske legemidler fra januar 2017, er tidspress. Staten satte registreringsfristen 12. januar 2017 allerede i 2010. Homøopatibransjen har ventet på avklaringer fra staten om hvordan dette skal løses i fem år. Nå først i 2015 kom forslaget. Søknader kan sendes inn fra og med desember 2015.

Ifølge Legemiddelverkets nettsider har bransjen fått en frist fram til 1. april 2016 med å søke. De oppgir at de trenger resten av året til å behandle søknadene hvis de skal bli ferdige til 12. januar 2017.

– Her har staten bevilget seg seks år og åtte måneder, mens bransjen bare får fire måneder på å søke. Det går ikke. Det tar minst et år å få ferdig alt dette. Det er svært komplisert. I tillegg kommer alle de andre særnorske strenge reglene som taler imot at produsentene skal bry seg om det norske markedet. Samlet sett kan dette i verste fall bety slutten på lovlige homøopatiske legemidler i Norge, tror Holst.

– Kravet om registrering skyldes et EU-direktiv. Da får man anta det er nokså like søknadsregler i alle land. Kan det da være så mye ekstraarbeid å søke i Norge også?

– Det er et poeng, men det forutsetter at søknadene man allerede har sendt er nokså ferske. Da kan man kanskje kopiere en del. Men det er mye jobb uansett. Jeg snakket nylig med en produsent som antydet at det krevde et årsverk å søke registrering i Norge for de midlene han produserer, forteller Holst.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...