De britiske antihomøopati-aksjonistene har misforstått fullstendig, sier Solveig Mohr, leder i NHL. Mer om aksjonen her.

- En latterlig aksjon

Solveig Mohr, leder i Norske homeopaters landsforbund, mener aksjonistene i Storbritannia har misforstått. - Man kan ikke ta en overdose homøopatmedisin, sier hun.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.02.2010 kl 21:06

I går skrev Fritanke.no om skeptikere i Storbritannia som, i et forsøk på å bevise at homøopatiske preparater ikke har noen effekt, tok en overdose homøopatiske piller. Ingen merket noe som helst.

Leder i Norske homeopaters landsforbund, Solveig Mohr, mener aksjonistene har misforstått hvordan homøopatiske preparater virker.

- Dette er en latterlig aksjon. Jeg mangler nærmest ord. For det første må medisinen stemme overens med symptombildet til pasienten. Hvis personen som tar medisinen ikke har de symptomene eller den sykdommen som medisinen hjelper mot, vil ikke homøopatmedisinen ha noen effekt, sier hun til Fritanke.no.

Gir et lite dytt

Mohr konstaterer for det andre at aksjonistene neppe kan ha fått med seg at homøopat-preparatene er en "energimedisin".

- Det er en stor misforståelse å tro at homøopatisk medisin er som Paracet, der det er stor forskjell på om man tar én tablett eller hundre. Homøopatisk medisin er ikke slik. Å ta homøopatisk medisin kan sammenlignes med at man gir kroppen et lite dytt, en slags beskjed om at den skal begynne å helbrede seg selv. Dette dyttet, eller informasjonen, gies til kroppen på samme måte uavhengig av om man tar én eller hundre piller på en gang. Et dytt er et dytt. Det blir ikke kraftigere med flere piller, sier hun.

Mohr forklarer at det noen ganger trengs bare ett enkelt dytt, mens det andre ganger er behov for å gi medisinen jevnlig over en kortere periode for å få effekt.

- Det er viktig at dette avklares i samråd med en godkjent homøopat, slik at man får medisin og en plan for inntak som er tilpasset til den sykdommen eller tilstanden man ønsker å gjøre noe med, forklarer hun.

- Finnes det typer homøopatiske piller det likevel er farlig å ta for mange av?

- Nei. Det er ikke dokumentert uheldig virkning av noen homøopatmedisin som selges i Norge. Jeg fikk en telefon en gang fra en mor som var bekymret fordi datteren hennes hadde spist en halv boks med homøopatmedisin. Men det gikk helt fint. Likevel må man være forsiktig med å selvmedisinere seg, som med legemidler ellers, sier hun.

- Hvorfor må man være forsiktig med det, hvis det er ufarlig?

- Fordi man risikerer å ikke få den ønskede effekten. Men det er altså ikke farlig. Man risikerer bare å gå glipp av virkningen. I USA var det en gang et tilfelle der mediene meldte at noen hadde tatt skade av feildosering av homøopatmedisin, men det viste seg å være en urtemedisin med giftige urter. Så det var falsk alarm, sier hun.

Mohr legger til at en norsk studie publisert av Aslak Steinsbekk i 2005 viste at foreldre som selvmedisinerte barna for øvre luftveisinfeksjoner med homøopatisk medisin hadde liten effekt, mens de barna som fikk utskrevet slik medisin hos en homøopat, ble signifikant bedre.

- Hva sier du til skeptikernes og legevitenskapens påstander om at de homøopatiske pillene ikke har noen effekt?

- Det er bare tull. Medisinen har dokumentert effekt hvis den matcher symptombildet til pasienten. Hvis du vil kan jeg sende deg mange rapporter. Jeg vil også understreke at homøopatmedisin selges på apotek sammen med andre legemidler, sier hun.

Fønnebø tviler på effekt

I et intervju med Fri tanke i 2005 uttalte leder ved NAFKAM, Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, Vinjar Fønnebø, at det er tvilsomt om de homøopatiske preparatene i seg selv har noen effekt.

- Når det gjelder de homøopatiske midlene, tyder det meste på at dette ikke har noen effekt. Men jeg har ikke konkludert 100 prosent i spørsmålet, sa han.

Fønnebø understreket i samme intervju at hvis man forsker på hele den homøopatiske behandlingsprosessen med terapeutsamtaler, oppfølging med mer, så later hele denne prosessen til å ha en effekt.

Fønnebø og NAFKAM får jevnlig kritikk fra forskerhold fordi institusjonen er for ukritisk til alternativ medisin.

Hva er homøopat-piller?
Homøopat-piller er sukkerkuler dyppet i såkalt "potensert" vann. Denne "potenseringen" består i at homøopatene vanner ut en blanding med et virkestoff i, og rister litt ved hver utvanning. Noen ganger vannes blandingen så mye ut at det ikke er et eneste molekyl igjen av det opprinnelige virkestoffet. Denne blandingen, som da ikke er noen blanding lenger men bare vann, dypper de så noen sukkerkuler ned i. Disse sukkerkulene skal deretter spises som medisin.

Ideen til homøopatene er at denne utvanningsprosessen, og ristingen, gjør virkestoffet enda mer virksomt. Jo mer man vanner ut, jo sterkere blir medisinen, påstår homøopatene. De mener at vannet "husker" det stoffet som har vært i det, og at utvanningen og ristingen forsterker effekten. Deretter overføres denne "kunnskapen" på mystisk vis fra vannet til sukkerkula.

Ifølge Store Norske Leksikon samt norsk og engelsk Wikpedia er det aldri påvist vitenskapelig at preparater framstilt på denne måten har noen medisinsk effekt.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...