Historiker Paul Knutsen mener det er overraskende når Kristin Mile gir sin støtte til hijab i politiet.

HEF-historiker kritiserer forbundets hijab-politikk

Paul Knutsen er forfatteren bak historieverket om HEF. Han går nå ut mot Kristin Miles hijab-utspill. Det er mer i pakt med humanistiske idealer å bevare politiet som religionsnøytralt område, mener historikeren.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.12.2008 kl 13:24

Paul Knutsen er faghistorikeren bak historieverket om Human-Etisk Forbund, Livet før døden, som kom ut til forbundets 60-årsjubileum i 2006. I et debattinnlegg på Fritanke.no stiller han seg nå i rekken av kritiske røster mot HEF og generalsekretær Kristin Miles støtte til muslimers krav om å få bære hijab til politiuniform.

I sitt innlegg tar Knutsen utgangspunkt i 60-årsjubileet for Verdenserklæringen om menneskerettighetene og skriver om religionsfrihetens tvetydige betydning: på den ene siden friheten til religion; retten til å tro på den guddommen man selv velger, samt retten til å skifte religion. På den andre siden - og like viktig - retten til frihet fra religion vært. Dette er den religionsfriheten Human-Etisk Forbund tradisjonelt har målbåret, framhever Knutsen.

"Pionerene i den organiserte norske humanistbevegelsen la stor vekt på Verdenserklæringen og dens betydning for å gjøre verden til et bedre sted. Et sentralt mål var å motvirke religiøs innflytelse i den offentlige sfære generelt, og i statens myndighetsutøvelse spesielt. Med globaliseringen og framveksten av multikulturelle samfunn blir forholdet mellom religionsfrihetens to betydninger satt på ny prøve", skriver han.

Knutsen mener det å sikre at statsmakten er et religionsnøytralt område er kjernen i Human-Etisk Forbunds eksistensberettigelse.

Han mener det er mildt sagt overraskende når generalsekretær Kristin Mile gir sin støtte til kravet om å bruke hijab i politiet. Ha påpeker at det ikke er en menneskerett å få jobb i politiet, og at politiet er en del av statsmakten, faktisk også et definerende trekk ved statsmakten.

"Å åpne for religiøse symboler i politiet - med henvisning til menneskerettighetene - vil innebære at religionsfriheten som frihet til får en uberettiget forrang foran friheten fra religion. Her er det mer i pakt med humanistiske idealer å innta et konservativt standpunkt: Bevar politiet som religionsnøytralt område", avslutter Knutsen.

Les hele innlegget til Paul Knutsen her.

- Inkludering viktigst

- Jeg er enig i at det ikke er en menneskerett å få jobbe i politiet og jeg er absolutt mot et religiøst politi, men jeg mener det er en menneskerett å ikke bli forskjellsbehandlet, sier Kristin Mile.

- Det å forby hijab vil først og fremst diskriminere og ramme kvinner. Jeg er opptatt av at hvis vi skal oppnå likebehandling av kvinner og menn og samtidig motivere til et inkluderende og mangfoldig samfunn, så er det riktig å åpne for bruk av hijab til politiuniform.

I sitt innlegg trekker Knutsen fram 50-tallets pionerer, men Mile mener det er viktig å ha i mente at de stod overfor et helt annet Norge enn det vi må forholde oss til i dag.

- Og når Knutsen skriver om de globale utfordringene vi står overfor i dag, er jeg mer opptatt av at vi står overfor nye utfordringene med å integrere mennesker med en annen kultur og en annen religion. Dette er mer et praktisk spørsmål for meg. Jeg mener vi må se på hva som tjener befolkningen best: skal vi bli et velfungerende samfunn må vi være villige til å inkludere. Hvis vi ønsker at politiet skal bli mangfoldig, må vi være villige til å gjøre tilpasninger. Hvis vi ønsker endring, ja, da må vi være villige til å endre. I sin tid ble det diskusjon da man tillot skjørt i politiet i forbindelse med kvinners inntreden.

- Knutsen framhever at berettigelsen for HEF er å gjøre statsmakten religionsnøytral, har han ikke et viktig poeng her, som kan synes stå i motsetning til det å tillate hijab i politiet?

- Jo, men det er jo pussig at statsmakt som er så lite religionsnøytral som den norske ikke skal kunne gjøre tilpasninger som gjør det mulig for mennesker med en annen enn statsreligionen å utøve offentlige oppgaver. I forsvaret har man som mål å legge til rette for mangfold og opptatt av at det skal være kvinner og innvandrere. For meg handler ikke dette om å gi etter for religiøs påvirkning på staten. Det har først og fremst en praktisk side: jeg tror det er fullt mulig å tillate hijab til politiuniform uten at det svekker politiets posisjon i samfunnet. For meg er dette mer et spørsmål om kjønn og inkludering enn om religionsfrihet.

Men Mile vil ikke være med på at det da er det tidligere likestillingsombudet og ikke HEFs generalsekretær som taler.

- Nei, dette er et humanistisk standpunkt. For meg er inkludering i denne situasjonen viktigere enn å ri prinsippet om frihet fra religion. Spørsmålet om frihet fra religion må ses i lys av at jeg ikke ønsker meg et fullstendig sekulært samfunn, men et mangfoldig og inkluderende samfunn. Da vil religion nødvendigvis være en del av det, poengterer Mile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...