I 2014 har kirken fått over 300 millioner kroner for å drive trosopplæring blant barn og unge. I Flora kommune kan dette skje også i skoletiden.

Greit med konfirmasjons- undervisning i skoletida

I fjor sommer vedtok Flora kommune at skoletida kan brukes til kirkelig konfirmasjonsundervisning. Mindretallet anket til staten, men får ikke medhold.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.01.2014 kl 14:44

Det er greit å ha konfirmasjonsundervisning i skoletida hvis kommunen mener det er særlige grunner til det, sier staten.

Kirkeloven åpner for at skoletiden kan brukes til konfirmasjonsundervisning hvis «særlige grunner» krever det. Men hvem skal avgjøre det? Jo, det er kommunen selv. Staten vil derfor ikke overprøve vedtaket fra Flora kommune i fjor sommer.

– Det er opp til kommunen sitt eige skjøn å avgjere vekta av dei ulike argumenta, og dette kan departementet ikkje overprøve, heter i brevet fra Kirkedepartementet datert 16.12.13.

Departementet presiserer at også andre tros- og livssynssamfunn, for eksempel Human-Etisk Forbund, har rett til å bruke skoletida til konfirmasjonsundervisning på samme måte som Den norske kirke.

Krever lovendring

Human-Etisk Forbund forstår at departementet konkluderer som de gjør innenfor dagens lovverk. Men forbundet reagerer på at kirkeloven i dette tilfellet faktisk overstyrer opplæringsloven.

– Her ser vi at kirkeloven og kirkedepartementet kan gå inn og styre den norske skolehverdagen. Kirkeloven trumfer opplæringsloven. Det er absolutt ikke holdbart, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Hun mener dette bør bli et tema i det videre arbeidet med en helhetlig religions- og livssynspolitikk - dvs. oppfølgingen av Stålsett-utvalgets rapport.

– Jeg kan ikke forstå at kunnskapsministeren eller skolene kan være fornøyd med at viktig undervisningstid brukes til helt andre formål enn det læreplanene legger opp til, sier Sandvig.

I strid med premisset for trosopplæringsmidlene

Hun peker på at dette henger dårlig sammen med de store summene kirken får hvert år til trosopplæring. I 2014 satte staten av over 300 millioner til formålet.

– Disse pengene er ment som en kompensasjon for at Den norske kirke ikke lenger kan bruke skolen til trosopplæring. Men så ser vi at de kan gjøre det likevel, og at de får i pose og sekk. Det er uryddig. Vi må få en lovendring på området, slår Sandvig fast.

– Dette blir lagt fram som et praktisk problem. Hva synes du er den beste løsningen i kommuner med store avstander, og hvor det hevdes å være upraktisk å ha konfirmantundervisningen utenfor skoletiden?

– I utgangspunktet ville jeg tro at en del av poenget med konfirmasjonsforberedelsene er at konfirmantene skal bli kjent med kirken. Da virker det naturlig å benytte kirkens lokaler utenom skoletiden.

Sandvig mener det bør være mulig å finne praktiske løsninger.

– En ide kan være å bruke skolens lokaler etter skoletid og tilpasse skoleskyssen for dem det gjelder, hvis det er det som er problemet, sier hun.

Fagsjefen har ikke så mye tro på at dette egentlig skyldes praktiske problemer.

– De eksemplene vi har sett tyder på at dette handler mer om seiglivede tradisjoner enn om reelle praktiske problemer, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...