Professor Frank Aarebrot mener Human-Etisk Forbund driver historieforfalskning. Foto: Jarle Vines

Frank Aarebrot hardt ut mot Human-Etisk Forbund

Mener forbundet forvirrer befolkningen og lurer konfirmanter

– Human-Etisk Forbund fører en idiotisk kamp mot kristendommen og seiler under falsk flagg når de sier at humanisme er det samme som ateisme, tordner professor Frank Aarebrot.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.10.2015 kl 10:36

Nylig ble professor Frank Aarebrot spurt av Frelsesarmeens blad Krigsropet om sitt forhold til kristen tro. Han benyttet anledningen til å kritisere Human-Etisk Forbund.

– Jeg er en god, gammeldags agnostiker, men jeg er ikke medlem av Human-Etisk Forbund. Det er en organisasjon som er til for å bekjempe kristendommen, noe som er både rimelig fånyttes og idiotisk å gjøre. Kristendommen er en viktig kraft, konstaterte Aarebrot.

Overfor Fritanke.no slår han fast at hovedpoenget er å kritisere forbundet for bruken av begrepet humanisme.

– Hvis man kjenner litt til europeisk historie, vet man at det å assosiere humanisme med ikke-tro er helt feil. Humanismen har ikke noe med ikke-tro å gjøre, historisk sett. Humanismen ville ha vært utenkelig uten kristendommen og opplysningstid. Se bare hvordan SV og Krf allierer seg for Syria-flyktningene. Humanisme går på tvers av religion. Forbundet burde slutte med denne historieforfalskningen og heller kalle seg ateistene og agnostikerne, eller noe. Det er helt greit at Human-Etisk Forbund har seremonier og slikt, men de bør bære ærlige på hva de står for.

– Forbundet heter jo human-etisk. Gjør det saken bedre?

– Nei. Humanisme er ingenting hvis det ikke har noe med etikk å gjøre, så det blir det samme. Det er et forsøk på å smykke seg med fine ord. Human-Etisk Forbund seiler under falsk flagg og prøver å monopolisere begrepet. Det er fullstendig feil historisk sett. De eneste som mente humanisme er direkte knyttet til ateisme var de revolusjonære i Frankrike og Russland, men Robespierre og Lenin er jo ikke noen forbilder for Human-Etisk Forbund akkurat.

– Du sier at forbundet driver en «idiotisk kamp mot kristendommen»? Er det ikke en forskjell mellom å kjempe mot privilegier til Den norske kirke, og det å bekjempe kristendom generelt sett?

– Jo, men Human-Etisk Forbund gjør jo begge deler. Greit å være imot privilegier, men dere er jo også veldig kritiske til tungetale og helbredelse ved bønn og slikt. Det er jo sånt som kristne faktisk tror på. Jeg er også kritisk til det altså, men det er helt feil å kalle det «humanisme». Kall det kamp mot overtro. Det er mye ærligere enn å forvirre befolkningen og lure borgerlige konfirmanter til å tro at humanisme er det samme som ateisme.

– Tror du Human-Etisk Forbund egentlig er ute etter å utrydde kristendommen?

– Jeg tror det ville ha blitt grått noen veldig tørre tårer i Human-Etisk Forbund hvis kristendommen avgikk med døden. Dere ville ikke ha arrangert noen sørgemarsj akkurat.

– Jeg tror det ville ha blitt grått noen veldig tørre tårer i Human-Etisk Forbund hvis kristendommen avgikk med døden. Dere ville ikke ha arrangert noen sørgemarsj akkurat.

Føler seg ikke truffet

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, føler seg ikke veldig truffet av kritikken fra Frank Aarebrot.

– Vi er selvsagt klar over at humanismen også har et historisk opphav i kristendommen, og at det er mange måter å forstå begrepet på. Vi er faktisk nettopp ferdig med en bred diskusjon om disse tingene på vår årlige landskonferanse. Humanisme som livssyn er imidlertid ikke noe vi bare har funnet på selv. Det er anerkjent både internasjonalt og i Norge som et ikke-religiøst, menneskesentrert livssyn, sier hun.

Kristin Mile har heller ikke noe særlig til overs for Aarebrots påstander om at Human-Etisk Forbund egentlig ønsker å bli kvitt kristendommen.

– Det er en absurd påstand. Aarebrot burde sette seg inn i hvor konsekvent vi forsvarer religionsfriheten. Det er jo nettopp for å sette religionen fri at vi vil ha slutt på statskirkeordning og privilegier. Så er vi selvsagt kritiske til deler av det religiøse også. Det ligger jo i sakens natur. Vi er jo ikke religiøse selv. Men å påstå at vi vil bli kvitt kristendommen fullstendig, er like meningsløst som å si at man ønsker å bli kvitt andre politiske partier enn sitt eget, bare fordi man er uenig med dem, sier Mile.

– Å påstå at vi vil bli kvitt kristendommen fullstendig, er like meningsløst som å si at man ønsker å bli kvitt andre politiske partier enn sitt eget, bare fordi man er uenig med dem.

Oppdatert 28.10.15

Filosof og humanist Morten Fastvold har nå svart på kritikken fra Aarebrot:
Aarebrots kamp mot stråmenn

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...