"I virkeligheten finnes det ikke noe bevis for atomteorien. Moderne fysikk er fullt forenlig med begreper om at materien i utgangspunktet ikke er atomisert eller elektrifisert. Atomfysikken kan forklares ved at bestemte prosesser atomiserer materien".

Disse formuleringene fra Steinerskolens gamle, men fortsatt gyldige læreplan, har så langt blitt unisont fordømt av både fysikkprofessorer og steinerpedagoger.

- Selvsagt tar vi avstand fra et utsagn om at atomteorien ikke er bevist. At det er feil å påstå noe slikt bør vi ikke utdype ytterligere. At det er kommet med i en læreplan er intet mindre enn pinlig, skriver Godi Keller fra Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo i et leserinnlegg i Fritanke.no.

- Det reinspikka tull fra ende til annen. Vi har elektronmikroskoper som kan ta bilder av atomer. At de finnes er så godt bevist som noe kan få blitt, selv om man filosofisk sett alltid må være åpen for at det finnes andre forklaringer, sier post.doc. i fysikk ved Universitetet i Oslo, Bjørn Samset, til Fritanke.no.

Han mener det er umulig å si noe vettugt om formuleringer som at "materien ikke er atomisert" eller at "bestemte prosesser atomiserer materien".

- Formuleringene er godt gjennomtenkt

Nå står forfatteren av de omstridte setningene fram. Arne Nicolaisen er lærer ved Oslo By Steinerskole. Han fastholder at formuleringene er godt gjennomtenkt, og han synes det er synd at de har falt ut fra den oppdaterte læreplanen til Steinerskolen som kom i 2007.

I et leserbrev til Fritanke.no forklarer han at hensikten er å understreke overfor elevene at man ikke må forveksle en modell over virkeligheten, med virkeligheten selv. Modellen kan bli noe som hindrer oss fra å se andre sider ved virkeligheten, mener Nicolaisen.

- Vi fysikere har en lei tendens til å bli så begeistret for våre modeller at vi forveksler dem med virkeligheten og omtaler dem som om modellene var selve virkeligheten. (...) Men historien viser at teoriene alltid har et begrenset gyldighetsområde. Det er viktig å være klar over at det i fysikken ikke er snakk om å bevise lover og teorier slik som i matematikken. Det er i denne forstand at setningen "i virkeligheten finnes det ikke noe bevis for atomteorien" var tenkt, mener Nicolaisen.

Han medgir at han burde ha tenkt seg muligheten av at setningen kunne bli tolket annerledes av folk som ikke er skolert innenfor faget, men slår likevel fast at læreplanen er skrevet for fysikklektorer på videregående steinerskoler som burde være godt kjent med problematikken.

Finnes det en urmaterie som ikke er atomisert?

Utsagnene fra læreplanen om at "materien i utgangspunktet ikke trenger å være atomisert eller elektrifisert", og at "atomfysikken kan forklares ved at bestemte prosesser atomiserer materien" forklarer han ved å peke på at atomer og molekyler kan sies å være noe som oppstår når forholdene ligger til rette for det, noe han kaller "atomiserende prosesser".

Han viser også til en uttalelse fra en av kvantemekanikkens grunnleggere, Werner Heisenberg. Under et foredrag skal Heisenberg ha sagt at "de minstedelene man forestiller seg som atomer, de finnes ikke", hvorpå en eksperimentalfysiker skal ha reist seg og sagt fortørnet: "Hvorfor kommer du her og ødelegger alt for oss?"

Nicolaisen sår videre tvil om det er mulig å "ta bilde av" et atom med et elektronmikroskop, slik Bjørn Samset påstår til Fritanke.no.

- Hva er det man egentlig "avbilder"? I den moderne kvantefysikkens bilde er atomære objekter ytterst dynamiske objekter som har en annen type eksistens enn vanlige sansbare objekter. Samsets utsagn om at bildene av atomer godtgjør at atomteorien er bevist, innebærer at man kan utlede verden (virkeligheten) av det man ser. Dette er naiv realisme, skriver han.

Nicolaisen presiserer avslutningsvis at han selvsagt ikke avviser atomfysikken. Poenget hans er å få elevene til å reflektere over hva vi mennesker kan vite, og hvilke begrensninger som kan oppstå når man velger å se verden med bestemte briller.

Les hele innlegget til Arne Nicolaisen

Les kommentarer fra fysikkprofessor Øystein Elgarøy, Godi Keller og Svein Bøhn