Landsmøtet i 2017 vedtok å øke kontingenten til 450 kroner. Det har ført til redusert innmelding, mer utmelding og redusert betalingsvillighet blant eksisterende medlemmer, mener økonomisjef Harald Masst. Foto: Even Gran

Flere utmeldinger og færre innmeldinger i Human-Etisk Forbund

Flere dropper også å betale kontingenten. – Kontingentøkningen fra 350 til 450 kroner er årsaken, mener økonomisjefen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.08.2018 kl 09:11

Pr. 20.8 har 3023 meldt seg inn i Human-Etisk Forbund, mot 3395 på samme tidspunkt i fjor. Det vil si 372 færre. På utmeldingssiden ser det verre ut. 2901 har meldt seg ut siden nyttår mot 1994 utmeldinger på samme tid i fjor. Det har altså vært 907 flere utmeldinger i 2018.

I januar i år oppsummerte vi 2017 med at medlemstallet hadde økt med over 2100, og spådde optimistisk at 90.000-merket ville bli nådd i løpet av kort tid. Totalt antall medlemmer i Human-Etisk Forbund var da 89.782.

Slik skulle det ikke gå. Pr. 20. august i år er medlemstallet i Human-Etisk Forbund nede på 89.499 medlemmer, en nedgang på 305 siden nyttår. På samme dato i fjor kunne forbundet notere en realøkning på 1016 medlemmer siden nyttår.

Tror kontingentøkningen er årsaken

Hva er så årsaken til dette? Forbundet har jo ikke tråkket i salaten og gjort seg mer upopulær i 2018 enn i 2017?

Nei, men det har skjedd noe annet viktig:

Sommeren 2017 bestemte Landsmøtet at kontingenten skulle øke fra 350 kroner i året – et beløp som hadde stått fast i nesten ti år – til 450 kroner.

Økonomisjef Harald Masst tror dette er årsaken til den svake medlemsutviklingen.

– Det er ikke noe annet vesentlig som har endret seg fra 2017 til 2018. I tillegg vet vi at medlemskontingenten er den desidert mest oppgitte årsaken til at folk melder seg ut. Det kommer alltid et lite utmeldingsras når vi sender ut kontingentkravet på våren. Det er altså ikke misnøye med HEFs standpunkter som gjør at folk melder seg ut. Dette utgjør en liten andel av de som melder seg ut, sier han.

Oppdatert: Mer info om utmeldingsgrunner her.

Selv om medlemstallet pr. 20.8 viser en nedgang på 305 medlemmer, antar Masst at forbundet vil komme på plussida også i 2018.

– Erfaringsmessig kommer de fleste utmeldingene på våren i forbindelse med kontingentkravet, mens de fleste innmeldingene kommer på høsten. Det er et fast mønster. Så jeg tror ganske sikkert vi vil få medlemsvekst i 2018 også, men den blir nok svakere enn vi har sett de siste årene, sier han.

Får inn mer penger fra færre

Det er også noe annet viktig som har skjedd.

Andelen HEF-medlemmer som faktisk betaler kontingenten har også sunket. Tidligere år har mellom 80 og 82 prosent betalt kontingenten. Andelen har vært ganske stabil. Men nå i 2018 har denne andelen gått ned til 71,9 prosent, altså en svekkelse på rundt ti prosentpoeng. Det er mulig andelen vil øke litt i løpet av høsten hvis flere betaler regningen de fikk før sommeren, men neppe særlig mye.

Igjen mener Masst kontingentøkningen er årsaken.

– Ja, det er opplagt. Betalingsandelen har vært stabil i mange år. Så øker vi kontingenten med en hundrelapp og betalingsandelen svekkes tydelig. Det er en klar sammenheng, sier han.

Men til tross for færre betalende, har forbundet fått inn mer penger i 2018.

– Kontingentinntektene våre har økt med ca. 4,5 millioner kroner i år. Årsaken er selvsagt at de som fortsatt betaler, legger igjen hundre kroner mer enn før. En slik inntektsøkning er selvsagt hyggelig, men det er et betydelig skår i gleden at andelen som betaler har gått ned.

– Kan ikke dette sees på som et skritt i retning av å bli mindre avhengig av offentlig støtte?

– Jo, men jeg er redd betalingsviljen kan gå ned hvis folk oppdager at de er med på å løfte et tyngre lass som færre bidrar til. Jeg er redd dette ikke er bærekraftig, sier han.

Til orientering kan vi ta med at man ikke blir utmeldt av Human-Etisk Forbund hvis man ikke betaler kontingenten. Som tros- og livssynssamfunn har ikke Human-Etisk Forbund noe krav fra staten om å kreve inn kontingent for å kunne få offentlig støtte. Årsaken er likebehandling med Den norske kirke.

Kommer trolig opp på landsmøtet neste år

Hva skal Human-Etisk Forbund gjøre med dette? Økonomisjef Masst vil ikke forskuttere noe, men antar saken vil bli lagt fram for Human-Etisk Forbunds hovedstyre og bli grundig diskutert der. Så får hovedstyret vurdere om de vil fremme noen endringer om dette til landsmøtet.

– Nå har vi prøvd å øke kontingenten, og fått en klar tilbakemelding. Det må vi forholde oss til og se hva vi kan gjøre for å snu den negative trenden vi har sett i år.

– Hvilke tiltak kan være aktuelle?

– Kanskje en fast kontingent er en gammeldags måte å gjøre det på? Kanskje bør vi gi noe annet tilbake, for eksempel bli flinkere til å bygge stolthet og identitet rundt det å være medlem? Kanskje bør det i større grad bli mulig at medlemmene selv bestemmer hvor mye kontingent man vil betale? Kanskje kan det være en løsning å ha månedlig innbetaling istedenfor årlig? Her er det mange muligheter, sier han.

Masst er imidlertid tydelig på at alt dette bare er løse ideer på dette stadiet.

– Hvis vi i det hele tatt skal ta tak i dette vil det bli en grundig prosess i forbundet som involverer Hovedstyret og Landsstyret. Endelig beslutning om forbundets kontingent besluttes av Landsmøtet, sier han.

– Er du overrasket over utviklingen etter at forbundet økte kontingenten?

– Jeg hadde forventet en lavere betalingsvilje, men økningen i utmeldinger og nedgangen i innmeldinger er en tilleggseffekt jeg ikke hadde sett for meg. Denne effekten har blitt mye sterkere og mer alvorlig enn jeg trodde. Det er økonomisk sett verre å miste medlemmer enn at de betaler kontingent i litt lavere grad. Hovedinntektskilden vår er uansett de offentlige tilskuddene på ca. 1000 kroner pr. medlem, sier Masst.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...