Se innslag om saken fra Wsoctv.com. Foto: Skjermbilde fra Wsoctv.com

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.09.2016 kl 18:06

USA har et tydelig skille mellom stat og kirke. Likevel har politikere i Rowan County, Nord Carolina, i lang tid hatt en tradisjon med å be kristne bønner før møtene sine.

«La oss be» begynner de gjerne, og det gis beskjed til alle om å reise seg mens det framføres en bønn på tradisjonelt vis. Etterpå kommer det amerikanske troskapsløftet til landet og flagget - og Gud. Det er politikerne som leder bønnen, ikke innleide prester eller andre religiøse ledere.

Praksisen har vært saksøkt av tre innbyggere støttet av ACLU (American Civil Liberties Union) for brudd på USAs grunnlovsfestede skille mellom stat og kirke. I 2013 vant saksøkerne gjennom. tingretten mente praksisen var grunnlovsstridig.

Politikerne anket så saken til appellretten for 4. distrikt.

I januar i år var saken oppe til høring i retten. På mandag ble resultatet offentliggjort: Politikerne kan fortsette å be. To dommere mente det ikke er i strid med Grunnloven. Én dommer var uenig og mente praksisen er i strid med Grunnloven.

To mot én

I USA er det en lovfestet krav at en enkelt religion ikke kan framstilles av det offentlige som viktigere eller riktigere enn en annen. Og hvis en religion slipper til, må også andre slippe til. Det skal være likebehandling.

De to dommerne som utgjorde flertallet, og som mente det er ok med bønn, konkluderte med at dette kravet var oppfylt, fordi typen bønn som bes styres av den personlige troen til politikerne. Dermed er det opp til velgerne å bestemme hva slags bønner som innleder møtene, mente de. Vil ikke folk ha kristne bønner, må de velge ikke-kristne politikere. Dermed er det likebehandling, slo de fast.

Det var også et viktig poeng for dem at ingen blir tvunget til å delta, til tross for oppfordringer om «Let us pray», og «Please stand».

Den siste dommeren, Harvie Wilkinson, var sterkt uenig. Han mente dette opplagt er et brudd på «The Establishment Clause» - forbudet mot statsreligion i USA.

– Det er tydelige oppfordringer om å delta. Bønnene, som grenser opp til ren forkynnelse, er uten unntak kristne. Ingen andre trosretninger trekkes inn. Jeg har aldri sett noe lignende, skrev han i sin dissens.

På grunn av Wilkinsons dissens vil trolig saken bli behandlet på nytt, av alle dommerne i appellretten. ACLU har krevd dette. Så slutningen kan bli omgjort. Førstegangsbehandlingen var bare overfor tre dommere.

Mener seg beskyttet av høyesterettsdom

Sentralt i dommen står en høyesterettsdom fra 2014, Town of Greece vs. Galloway. Her konkluderte Høyesterett med at det er greit å innlede politiske møter med bønn hvis flere trosretninger får slippe til og ingen tvinges til å delta. I byen Greece, New York, som saken handlet om, var praksisen at det var utenforstående religiøse ledere som ledet bønnen, og ikke politikerne selv.

Tilhengerne av bønn i Rowan County, inkludert de to dommerne som støttet dem, mener Høyesterettsdommen indirekte godkjenner også deres bønnepraksis.

Dommer Harvie Wilkinson er uenig.

– Kombinasjonen av at det er politikerne selv som ber, at de oppfordrer publikum til å delta, og at det uten unntak bes kristne bønner i et tett sammenvevd lokalmiljø, går langt ut over selv den bredeste tolkning av Greece vs. Galloway. Møtelokalet gjøres om til et bedehus, uttalte han.

Wilkinson understreker at det var en klar forutsetning i Town of Greece vs. Galloway at det ville være et brudd på Grunnloven hvis bare en religion fikk slippe til.

KILDER:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...