Det er bred enighet i det amerikanske rettssystemet om at staten ikke skal ta stilling til religion. Grunnloven har et tydelig skille mellom stat og religion, og det finnes ingen statskirke som vi har i Norge.

Likevel er det vanlig i mange lokalsamfunn at politikere på fylkes- og kommunenivå starter møter med kristen bønn. De siste årene har dette blitt utfordret i retten flere steder, og i fjor vår kom det en dom i Høyesterett som ga tydelige føringer om hva som er greit, og hva som ikke er greit.

Det førte til konsekvenser for mange lokale saker. Men det er store uenigheter om hva konsekvensene av høyesterettsdommen bør bli. Flere av de lokale sakene om bønn i politiske møter ligger fortsatt og venter på avklaringer i rettssystemet.

Inviterte mangfoldet inn

Utgangspunktet er dommen i høyesterettssaken Town of Greece vs. Galloway fra i fjor, den 5. Mai 2014. Her bestemte USAs høyesterett at byen Greece i delstaten New York kunne fortsette med å invitere representanter fra lokale trossamfunn til å innlede bystyrets møter med bønn.

Det var imidlertid to viktige forutsetninger Høyesterett satte for å tillate dette. For det første måtte ingen minoriteter diskrimineres. Hvis bare en form for religion blir invitert, typisk protestantisk kristne, vil det være i strid med Grunnloven, mente Høyesterett. Den andre forutsetningen var at det måtte være fullstendig frivillighet. Ingen kan tvinges til å delta i bønnen.

Høyesterett delte seg etter ideologiske skillelinjer i saken. Flertallet på fem dommere valgte å tillate religiøse bønner under de nevnte forutsetningene, mens mindretallet på fire sluttet seg til tidligere dommer fra lavere rettsinstanser der byen Greece hadde fått beskjed om at bønnene var i strid med Grunnloven. Hele Høyesterett er imidlertid enig om at en praksis der bønner bare fra en religion får slippe til, er i strid med de sekulære prinsippene i den amerikanske grunnloven.

Dette følger av den såkalte Lemon-testen, der Høyesterett i 1971 satte opp tre prinsipper som må tilfredsstilles hvis en praksis kan kunne sies å være innenfor Grunnlovens krav om skille mellom stat og kirke:

• Det saken gjelder skal ikke føre til en overdreven statlig innblanding i religiøse saker.
• Religiøs praksis skal verken fremmes eller hindres.
• Det må ligge en sekulær hensikt bak.

Bestemt onsdag: Får lov til å be

Høyesterettsdommen i Greece vs. Galloway, som kom for et knapt år siden, har fått konsekvenser for minst fire lokale saker ulike steder, der innbyggere har saksøkt lokalpolitikere for å be kristne bønner før politiske møter.

Siste domsavsigelse kom onsdag denne uka. Da bestemte dommer Harry Mattice fra tingretten i Tennessee, at politikerne i Hamilton County, Tennessee, kan fortsette å ha innledende religiøse bønner på møtene, forutsatt at de følger prinsippet fra Høyesterett og ikke forskjellsbehandler en religion framfor enn annen. Mattice kan ikke se at saksøkerne har greid å bevise at måten bønnen har blitt gjennomført på i Hamilton, diskriminerer mot spesielle trossystemer, med eller uten vilje.

Saksøkernes advokat, Robin Flores, gir klar beskjed om at de kommer til å anke.

– Hamilton County gjør møtesalen om til en kirke de første fem minuttene av møtene sine. Det er ikke hensikten med et politisk møte, slår han fast.

Tillatt med generelle bønner

I november i fjor ble en tilsvarende sak avgjort i Forsyth County, Nord-Carolina. Saken hadde da vært i rettsapparatet lenge. I 2010 fikk fylket en rettslig forføyning mot seg om å slutte med bønner før politiske møter. Denne forføyningen ble fjernet i november 2014 etter høyesterettsdommen i Greece vs. Galloway.

Men også her, som i Tennessee, fikk fylket klar beskjed om at praksisen ikke kunne være diskriminerende eller innebære noen form for tvang.

– Jeg er veldig glad for at retten har advart fylket om at bønnepolitikken må være inkluderende og gjenspeile mangfoldet, sa en av saksøkerne, Janet Joyner, til Winston-Salem Journal da dommen ble kjent. Hun mente det var nødvendig for fylket å endre politikk for å imøtekomme dommen.

Ikke lov til å be i Pittsylvania

De siste to av de fire lokale sakene, ser ikke ut til å være like grei skuring for bønnetilhengerne. I Pittsylvania County, Virginia, fikk fylkespolitikere en kjennelse mot seg i april 2013 som slo fast at de måtte slutte med kristne bønner før møtene. Tingretten fant bønnene diskriminerende, og kjente dem grunnlovsstridige.

American Civil Liberties Union (ACLU), som har kjørt saken mot Pittsylvania County på vegne av en innbygger, Barbara Hudson, minner om at bønner kan være greit hvis de er generelle i formen og ikke kan knyttes til en spesiell religion. De råder politikere til heller å ha et minutts stillhet. Dette legger ingen føringer på hva den enkelte ønsker å be om for seg selv.

Da høyesterettsdommen i Greece vs. Galloway kom, følte politikerne i Pittsylvania County at dette var en støtte til deres sak. De prøvde å anke saken til en appelldomstol, men saken ble avvist fordi den kom inn for sent. Dermed ble beslutningen fra 2013 stående; Ingen bønn i Pittsylvania County.

Rebecca Glenberg fra ACLU slår fast at det er store forskjeller mellom saken i Pittsylvania, og den i Greece, New York, ettersom politikerne i Pittsylvania framsa bønnene selv og ikke inviterte utenforstående inn. Dette førte til ulovlig diskriminering, mener hun.

Politikerne i Pittsylvania har imidlertid ikke gitt opp. De kjemper fortsatt for få omgjort rettsordren som nekter dem å be, kan vi lese i lokalavisa Godanriver.com. Saken er ennå ikke avgjort, men rettsordren ligger an til å bli endret, melder tv-kanalen WDBJ7.

Saken vil komme opp senere

Rettsstatus i Pittsylvania County er relevant for en tilsvarende sak fra Carroll County, Maryland. Her startet politikerne etter valget i 2010 en ny praksis der de ba spesifikt kristne bønner på rundgang før politiske møter. Etter at både Freedom From Religion Foundation (FFRF) og American Humanist Association (AHA) hadde engasjert seg i saken, kom det en kjennelse fra tingretten i mars 2014 som ga politikerne beskjed om å slutte å bruke spesifikt kristne ord i bønnene, som «Jesus», «frelser» og «vår Herre», og heller bruke generelle bønner som ikke kan knyttes til noen spesiell religion.

Politikerne aksepterte i første omgang dette, men da høyesterettsdommen i Greece vs. Galloway kom to måneder senere, tok politikerne i Carroll County dette som en full seier, og startet med de kristne bønnene igjen. De fikk støtte av dommeren, som mente at høyesterettsdommen fra Greece var såpass relevant for saken at han opphevet den to måneder gamle rettslige ordren om å slutte med bønnene.

Rettssaken mot Carroll County er imidlertid ikke lagt død. Den venter fortsatt på å bli behandlet i tingretten. Det er betydelige forskjeller på saken fra Greece og den fra Carroll County, hevder saksøkerne. I Greece ble mangfoldet invitert inn, mens politikerne i Carroll County ba de utelukkende kristne bønnene selv. De nye politikerne i fylkesstyret etter valget høsten 2014 har bestemt å videreføre praksisen.

Advokat Monica Miller i American Humanist Association, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, sier til Fritanke.no at saken høyst sannsynlig vil bli behandlet. For det første hadde det vært enkelt for retten å avvise den, hvis de mente at dommen i saken fra Greece la saken død. Det har de ikke gjort.

I tillegg har retten, etter at Greece-dommen kom, behandlet og delvis innvilget et krav om saksforberedende innsyn i Carroll Countys interne epostkommunikasjon. Det tyder på at saken ligger i køen og vil bli behandlet, forteller hun.