SERIE: Hvilke partier vinner på HEF-barometeret?

Del 2: Ett av partiene burde fått mindre enn én på terningen

– Vil Krf fylle norske skoler med muslimske forkynnere? undrer Lars-Petter Helgestad.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.08.2017 kl 13:10

I fem artikler fram mot valget går vi gjennom i hvilken grad de politiske partiene er enig med Human-Etisk Forbund.

Partiprogrammene vurderes av livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Dette er andre artikkel i serien, og tema er:

I hvilken grad er partiene enige i HEFs standpunkt om at mangfoldet av religioner og livssyn må behandles likeverdig i skolen?

Terningkast seks: Ingen

Her er det ingen som scorer full pott, ettersom ingen nevner at religionsutøvelse, som for eksempel skolegudstjenester, ikke skal foregå i skolens regi.

– Religion i skolen er en sak som diskuteres mye og ofte, og der Human-Etisk Forbund har klare holdninger. Men ingen nevner skolegudstjenester. Det er heller ingen som kommenterer om de ønsker aktiv påmelding til skolegudstjenester, som Utdanningsdirektoratet tilråder, og som har vært mye diskutert. Da kan det ikke bli toppscore på noen, sier Lars-Petter.

Terningkast fem: Venstre, SV, MDG og Rødt

– Venstre er veldig patent på hvordan religions- og livssynsfaget skal være. Her er det nesten full pott. De er også klare på at faget skal være livssynsnøytralt. De vil gjeninnføre RLE-faget, samt gjøre skolens formålsparagraf livssynsnøytral. Her ligger det også et premiss om at formålsparagrafen ikke er livssynsnøytral i dag, noe Human-Etisk Forbund selvsagt her helt enig i. Dette var bra, Venstre!

SV og Rødt får tilsvarende rosende omtale av Helgestad. De samme punktene er med. SV får pluss for å være presise på at de ønsker å fjerne kravet om at om lag halvparten av tiden skal brukes på kristendom. Rødt får pluss fordi de krever full fritaksrett fra KRLE inntil et nytt fag er på plass.

MDG er litt mer kortfattet og skriver ganske enkelt at de vil «ha en livssynsnøytral formålsparagraf for skolen og barnehagen». I tillegg vil de omdanne KRLE-faget til faget «FRED» (filosofi, religion, etikk, dialog) – et fag de ønsker skal være inkluderende og mangfoldig. Også dette holder også til en femmer, mener Lars Petter.

Hadde partiene skrevet at de vil ha en slutt på skolegudstjenester og annen religionsutøvelse i skolens regi, ville det ha blitt en sekser.

Terningkast fire: Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet får en firer for å gå inn for å fjerne K-en fra KRLE-faget og skape et inkluderende religions- og livssynsfag. De kommer imidlertid dårligere ut enn de fire partiene over fordi de ikke går inn for å gjøre formålsparagrafen livssynsnøytral.

Terningkast tre: Senterpartiet

Senterpartiet vil at skolen skal ta utgangspunkt «vår kristne og humanistiske kulturarv». De presiserer også at skolen «ikke skal være verdinøytral».

– Det blir tøysete. Det er jo alle enig i selvsagt, men her trekker det ned fordi Sp later som om det er noen som mener noe så dumt. Å trekke inn «verdinøytralitet», som om noen skulle ønske seg noe slikt, er stråmannsargumentasjon og vitner om manglende innsikt.

I tillegg skriver Sp at de ønsker å beholde skolegudstjenestene, noe som selvsagt trekker ned.

– De skriver at deltagelse skal være frivillig, men det er en selvfølge. Sp kan ikke få plusspoeng for å mene at elever ikke skal tvinges til å være med på religiøse ritualer. De skriver heller ikke noe om aktiv påmelding eller avmelding.

– Så hva er positivt? Hvorfor havner ikke Sp på en ener?

– De skriver at skolens hovedmål blant annet er å kritisk tenkning. Det er veldig bra og gir plusspoeng. Det handler ikke direkte om religion og livssyn, men er likevel et pluss. En annen grunn til treeren er at de ikke skriver noe om kristendommens særstilling, slik Krf, Frp og Høyre gjør.

Terningkast to: Høyre

– Høyre skriver skuffende lite. De skriver bare at «den kristne kulturarven» er en forutsetning for å forstå det norske samfunnet, og at kristendommen derfor må stå i en særstilling skolens kristendoms-, religions- og livssynsundervisning. Ut over dette kommenterer de ikke noen av de aktuelle debattene. Alt som står er minuspoeng for Human-Etisk Forbund.

Helgestad forteller at den eneste grunnen til at Høyre kommer bedre ut enn Krf og Frp, er fordi de ikke går like langt i rosende omtale av kristendommens fortreffelighet og påfølgende behov for særbehandling og dominans.

Terningkast én: Frp og Krf

– Her var det bare elendighet. Frp først. De vil ha kristendom og kristen kulturarv både inn i KRLE og formålsparagrafen. Når det gjelder skolegudstjenester skal man ifølge Frp bare ha «mulighet til å søke fritak», forteller Lars-Petter.

Det er strengere enn dagens regler, der man bare skal melde fritak uten krav om noen begrunnelse.

– Frp presiserer videre behovet for en å gi «vår kristne kulturarv» en særstilling i skolen i sterkere ordelag enn Høyre. Her er det kort sagt ingenting positivt å finne. Det må bli terningkast én, slår han fast.

Så var det Krf. De mener stort sett det samme som Frp. I tillegg vil de at kristne verdier skal formidles i alle fag, samt at kristendommen må ha «stor vekt» i religionsundervisningen. De vil også at KRLE skal være obligatorisk i lærerutdanningen.

– Det betyr at det vil bli utdannet veldig mange flere KRLE-lærere enn det er behov for i et fag som har bare 2 timer i uka, kommenterer Lars-Petter.

Krf vil videre at skoleelever skal kunne invitere voksne predikanter inn i skolen for å drive forkynnelse på andakter og bønnemøter.

– Det var kanskje dette Sylvi Listhaug tenkte på for da hun beskyldte Knut Arild Hareide for å «sleike imamer opp etter ryggen»? Det var det vel neppe, men jeg lurer på om Krf har tenkt på at dette ikke bare er en rettighet som vil komme kristne predikanter til gode, men også muslimske og andre? Krf skriver også de at de vil «hindre segregering på grunnlag av religion eller kjønn». Samtidig går de altså inn for å splitte elevene gjennom skolegudstjenester og gjennomgående favorisering av kristendom. Det henger ikke sammen.

Lars-Petter konkluderer med at Krf om mulig kommer enda dårligere ut enn Frp.

– Hvis det hadde gått an å få mindre enn én prikk på terningen, ville jeg ha gitt det til Krf. Dette var bare elendighet, sier Lars-Petter.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...