Kjetil Hope midt mellom to gode naboer; Human-Etisk Forbunds hovedkontor i Oslo på den ene siden av gata, og metodistenes "Central-kirken" på den andre. Foto: Even Gran

Ble ikke omvendt

– Jeg synes litt synd på fornuftige kristne som må leve med de tullingene som ødelegger for troen deres, sier Kjetil Hope.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.01.2012 kl 22:46

I starten av november lanserte den kristne avisa Vårt Land tv-serien Omvend meg. Her har ateisten og HEF-medlemmet Kjetil Hope fått møte en rekke kristne som på ulikt vis har prøvd å omvende ham.

Nå er samtlige ti episoder ferdige. Greide de det?

– Jeg var oppriktig da jeg gikk inn i det, og hadde jeg sett lyset ville jeg selvsagt ha tatt konsekvensen av det. Men ingen av møtene fikk meg til å komme tilbake til kristendommen. Så nei, de greide det ikke. Jeg tror forresten mange ville ha sett rart på meg hvis jeg hadde blitt kristen på grunn av dette, sier Hope.

– Lærte du noe da?

– Ja, så absolutt. Det kom ingen argumenter eller trumfkort som jeg ikke kjente til fra før, men jeg fikk en fornyet forståelse av at mange kristne er oppriktige, ærlige og søkende mennesker som ikke er så fordømmende eller nedlatende overfor oss ikke-troende som mange kanskje tror, sier han.

Fra kristendom til ateisme

Kjetil Hope er oppvokst i en konservativt kristen familie i Bergen, men har i voksen alder brutt ut og erklært seg selv som ikke-kristen. På grunn av denne bruddprosessen har han tenkt nøyere gjennom livssyn og religion enn de fleste. Det måtte derfor nødvendigvis bli en tøff oppgave for de kristne å få ham tilbake i folden igjen.

– Det som er viktig for meg er om de religiøse påstandene er sanne eller ikke. Hva taler for dem, og hva taler mot dem? Grunnen til at jeg ikke tror, er at argumentene for at det skal finnes en gud, eller at kristendommens kjernepåstander er sanne, ikke er gode nok. Hvorvidt religionen har eller har hatt positiv eller negativ effekt i samfunnet er jeg ikke fullt så opptatt av som ønsket om å beskrive noe som er sant. Men jeg synes selvsagt det er en spennende diskusjon det også, sier han.

– Så da ligger du altså litt på samme linje som Richard Dawkins som også først og fremst er opptatt av å kritisere den religiøse virkelighetsbeskrivelsen?

– Ja, på en måte. Han har vært veldig viktig for meg i min vandring bort fra kristen tro. Men samtidig er jeg er veldig uenig med ham også. Jeg mener blant annet han tar direkte feil når han sier at moderate og liberale kristne er akkurat like ille som de konservative. Det er bare tull. De moderate står for en humanisering av religionen som vi ikke-troende bør være veldig glade for. Dette er oppriktige, søkende, nysgjerrige og fornuftige mennesker. Dette bør Dawkins og andre nyateister innse. Så kan vi stå sammen med dem om å motarbeide de konservative og dogmatiske tullingene, sier han.

– Hva er det mest skuffende du opplevde i løpet av innspillingen?

– Det er kanskje episoden der jeg ble dratt med på barselavdelingen på sykehuset i Tønsberg (episode 3). Jeg tror kanskje meningen var å appellere til farsinstinktet og få meg til å reflektere over at et nyfødt barn er et ”Guds under”. Men det ga meg ingen slike tanker. At nye mennesker kommer til verden er både flott og meningsfullt, men det er ikke noe overnaturlig over det, sier han.

Dårlige svar på det ondes problem

Hope forteller at han både i episoden på barselavdelingen og i andre episoder prøvde å konfrontere noen av dem han møtte med det ondes problem – at barn ikke bare blir født på barselavdelingen, men at noen også dør, samt at ikke alle blir helbredet ”ved et mirakel” som Tone Lise Gustavsen fortalte om i episode åtte, men at noen også mister livet alt for tidlig uten at det er mulig å se noen mening i det.

– De svarene jeg fikk var stort sett veldig vage og lite tilfredsstillende. I episoden med Gustavsen ble i tillegg mye av dette klippet bort, noe som irriterer meg litt, sier han.

En annen episode han nevner er forklaringen som teologen Oskar Skarsaune ga på hvorfor Bibelen først nevner djevelen i 1. Krønikebok.

– For meg er det tydelig at ideen, i Bibelen, om at det finnes en djevel kom etter påvirkning fra zoroaster-religionen. Ingen av Bibel-bøkene før 1. Krønikebok nevner djevelen. Da jeg spurte Skarsaune om dette, mente han at dette hadde pedagogiske årsaker fordi at man ikke kunne innføre alle karakterene med en gang. Den synes jeg blir litt tynn. For meg er det tydelig at kristendommen har vokst fram under gjensidig påvirkning av andre religioner og livssyn, og at den således ikke er så unik og uforanderlig som mange vil ha det til. Det er også mange andre opplysninger i Bibelen som man ikke greier å dokumentere historisk. De kristne har ikke gode svar på slikt, sier han.

Ateister må ikke være nedlatende

Kjetil Hope mener likevel ateister og humanister har mye å lære av de kristne.

– Mange ikke-troende ser på religiøse som litt svake mennesker som trenger trøst fordi de ikke greier å forholde seg til livets harde realiteter. Jeg vet ikke om det er helt sant. De er ikke dumme. Gudstroen er bare veldig viktig for dem, og er svært personlig. Derfor er det viktig at vi ateister ikke blir nedlatende. Da er det plutselig vi som blir stående igjen som de usympatiske, sier han.

Kjetil vil gjerne få fram at gudstroen også inspirerer til gode gjerninger. Ett av de sterkeste møtene han hadde i løpet av serien, var med Asgeir Føyen i episode 6. Han var ikke så opptatt av teologiske spissfindigheter, men brukte heller gudstroen din som en inspirasjon for å gjøre gode gjerninger.

– Jeg ble fascinert av holdningen hans. Dette er kristendom på sitt beste. Her har vi humanister mye å lære. Som humanister kan vi ta med oss det beste fra alle tradisjoner. Fornuften og rasjonaliteten må styre, men vi må ikke glemme at det viktigste er å hjelpe hverandre. Vi har på en måte to krefter i oss. Den ene vil søke sannhet, og den andre ønsker å hjelpe andre mennesker. Utfordringen er å kombinere disse to kreftene, og ikke blir for opphengt bare i den ene eller bare den andre, konstaterer Hope.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...