Tone Lise Gustavsen overlevde livstruende blodpropp i lungene for sju år siden. Hun er overbevist om at livet hennes ble reddet av et guddommelig mirakel.

Ble plutselig frisk:

Hevder Ullevål journalførte det som ”guddommelig mirakel”

Tone Lise Gustavsen forteller at Ullevål sykehus journalførte det som et ”guddommelig mirakel” da hun ble frisk for livstruende sykdom for sju år siden.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.01.2012 kl 11:50

I episode åtte av Vårt Lands serie Omvend meg, har turen kommet til temaet helbredelse. Her får pastoren Erik Andreassen og ateisten Kjetil Hope snakke med Tone Lise Gustavsen. Hun forteller om at hun for sju år overlevde livstruende sykdom mens hun var gravid. Hun hadde over 100 blodpropper i lungene.

En kveld hun lå på sykehuset kom svigermoren og mannen hennes på besøk. De hadde bedt for og velsignet en såkalt salveduk som de la på brystet hennes.

– Det var som å få et elektrisk sjokk. Tårene spratt og det føltes som det skjedde et mirakel, forteller Gustavsen i filmen.

Dagen etter våknet hun opp uten smerter, og da legene kom inn på rommet hennes, skjønte de ikke hva som hadde skjedd. Hun hadde plutselig blitt frisk. Gustavsen forteller at legene endte opp med å skrive inn i den offentlige journalen hennes at hun hadde blitt helbredet ved et ”guddommelig mirakel”.

– Jesus helbredet meg, slår Gustavsen fast i filmen.

Atisten Kjetil Hope vet ikke helt hva han skal tro om historien og mener det er for mange løse tråder til at man skal greie å ta stilling til det. Pastor Andreassen er også tvilende, men synes det hele er spennende. Han tror Gud har makt til å helbrede på denne måten.

Les mer om serien Omvend meg.

Kritiserer Vårt Land

Levi Fragell skriver på Verdidebatt.no at han synes Vårt Land har tråkket over streken ved å promotere helbredelse ved bønn på denne måten.

– Intet annet presseorgan i Norge har forholdt seg til karismatikkens usunne sider med større faglig innsikt og mer troverdig journalistisk integritet enn nettopp Vårt Land. Men jeg mener Vårt Land har begått en tabbe når den står ansvarlig for et publisert videoopptak som prøver å sette en ateists fraværende gudstro på prøve ved å presentere en påstått helbredelse som skal være attestert skriftlig av Ullevål sykehus. Siden eksemplet er brukt i en serie med omvendelse som ønsket eller mulig resultat, vil det være rimelig om en offisiell bekreftelse på denne journal-anførsel blir tilgjengelig, skriver han på Verdidebatt.no.

Fragell synes det er uanstendig å bruke slike hendelser som et slags ”troens bevis”, og understreker at man det er mange andre forklaringer på Gustavsens gledelige tilfriskning enn at det faktisk var en gud som grep inn og utførte et ”guddommelig mirakel”.

– Jeg er oppvokst med helbredelsespredikanter i omgangskretsen, som Aage Samuelsen, Gerhard Ervik og Arthur Cornelius. Jeg har sett store bunker av salveduker bli bedt for og levert til forhåpningsfulle pårørende. Jeg har hørt hundrevis av proklamasjoner og vitnesbyrd om guddommelige helbredelser. Men jeg har aldri sett et mirakel, understreker han.

Fragell skriver at troende selvsagt også kan bli plutselig bedre av en stimulerende opplevelse, et oppmuntrende løfte om bedring, en kjærlig omfavnelse, eller en stillferdig eller buldrende forbønn.

– På samme vis blir også forhåpningsfulle ateister plutselig eller gradvis friske av all verdens sykdommer, av ukjente grunner eller som resultat av velkjente psykiske effekter, konstaterer han.

Vårt Land jobber med saken

Reportasjeleder for kirkestoff i Vårt Land, Trygve W. Jordheim, sier til Fritanke.no at avisa jobber med å få dokumentert hvorvidt dette "guddommelige mirakelet" faktisk ble ført inn i Gustavsens sykejournal.

Ellers understreker han at det var Kjetil Hope som gikk ut på nett og utfordret kristne til å omvende ham, og at Vårt Land fikk ideen til TV-serien på bakgrunn av denne utfordringen.

– Vårt Land driver ikke med misjonering her. Da Kjetil Hope ba om å bli utfordret på denne måten, synes vi det var en spennende journalistisk ide. Samtidig er selvsagt dette et nybrottsarbeid for oss som vi skal evaluere senere, sier Jordheim.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...