NRKs spørre-app for barn, «Svar-o-meter», kan lastes ned gratis til iPhone og Android. Hver dag, iblant flere ganger hver dag, legger barne- og ungdomsredaksjonen i NRK (NRK Super) ut nye spørsmål som brukerne kan bla seg gjennom og svare på. Det er hovedsakelig barn i alderen seks til tolv år som svarer på spørsmålene.

I forrige uke stilte NRK Super to spørsmål om religion. Det første spørsmålet var ganske enkelt «Tror du på Gud».

Her var det marginalt flere som svarte nei enn ja, men hvis man legger til gruppen som svarte «litt», var de gudstroende barna i flertall med ca. 60 prosent av de rundt 15.000 ungdommene som svarte. Rundt 40 prosent svarte at de ikke tror på Gud.

Mer gudstro blant barn?

Det er viktig å få med seg at alle kan svare på NRKs «Svar-o-meter»-app, og at det ikke er gjort noen grep for å sikre representativitet. Man bør derfor være forsiktig med å generalisere.

Men likevel, hvis vi skal ta resultatet på alvor tyder et resultat der 60 prosent av barna tror og 40 prosent ikke tror, på at det kan være mer gudstro blant barn enn blant voksne.

I fjor kom en undersøkelse fra Ipsos blant voksne som bekrefter at ikke-tro er i sterk vekst, og at det er klart flere som ikke tror, enn som tror. I 2017 svarte 46 prosent at de ikke tror, mot 34 prosent som tror. Samme spørsmål har blitt stilt siden 1985 og utviklingen er tydelig i sekulær retning.

Også blant Den norske kirkes medlemmer er det flere som ikke tror, enn som tror. 37 prosent av kirkens medlemmer svarte våren 2019 at de ikke tror på Gud med to grader av sikkerhet, mens 34 prosent svarer at de tror med to grader av sikkerhet.

Stort flertall oppsøker ikke gudshus

NRK Super har også spurt 6-12-åringene om de «går i kirke, moske, synagoge eller tempel for å be?». Her var nei-andelen mye større.

72 prosent svare nei, mens 28 prosent svarte ja.

Overrasket over ikke-tro

Sjef for politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, er overrasket over at en såpass høy andel av barna svarer at de ikke har noe gudstro.

– Med alle forbehold om manglende representativitet, ville jeg nesten ha forventet en høyere andel tro når man vet hvilken rolle kristendommen spiller i skolen med KRLE og skolegudstjenester, sier han.

Helgestad tror den høye andelen ikke-tro kan ha sammenheng med at foreldrene til denne barnegruppa, folk i alderen 30-45, gjerne er mindre religiøse enn de over 50.

– Dermed har ikke barna fått med seg religion hjemmefra på samme måte som før. Samtidig har vi jo ingen andre undersøkelser fra denne aldersgruppa å sammenligne med, så det er vanskelig å vite, sier han.

Helgestad mener det er viktig å skille mellom unge voksne mellom 15 og 30, som normalt er mindre religiøse enn snittet, og barn mellom seks til tolv.

– Barn er fortsatt i stor grad påvirket av foreldrene sine og det de lærer på skolen. Når de blir eldre blir de mer bevisste og selvstendige. Hvis tallene fra NRK på barns tro er reelle, kan det ut fra andre undersøkelser være grunn til å tro at en god del barn vokser av seg gudstroen sin når de blir ungdommer og kommer inn i 20-åra, sier han.

Les også:

Andelen som ikke tror på Gud øker sterkt, gudstroen svekkes

Flere som ikke tror på Gud, enn som tror, i Den norske kirke