Andregenerasjonsinnvandrere blander seg med resten av befolkningen i større grad enn sine foreldre. Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.08.2018 kl 09:06

En ny analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) publisert i går, viser at norskfødte med innvandrerforeldre i mindre grad enn sine foreldre gifter seg med en innvandrer. De gifter seg i større grad med en person uten innvandrerbakgrunn. Analysen baserer seg på en levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn i 2016.

SSB har spurt både førstegenerasjons innvandrere og barna deres (norskfødte med innvandrerforeldre) hvor mange som har valgt en partner med innvandrerbakgrunn, i hvilken grad andre hadde innflytelse på partnervalg og ekteskapsplaner, og hva som skal til for å få et lykkelig ekteskap.

Stor endring på én generasjon

Samlet sett er det nesten dobbelt så mange barn av innvandrere som gifter seg med personer uten innvandrerbakgrunn, enn tilfellet var for foreldrene. Andelen øker fra 14 til 25 prosent.

Men selv om utviklingen går i denne retningen, er det fortsatt et stort flertall andregenerasjonsinnvandrere, 75 prosent, som enten gifter seg med andre norskfødte med innvandrerforeldre (28%) eller med førstegenerasjonsinnvandrere (47%).

Undersøkelsen viser også at det er betydelig forskjell mellom de fire opphavslandene som er med i undersøkelsen; Sri Lanka, Vietnam, Pakistan og Tyrkia.

Andregenerasjonsinnvandrere fra Sri Lanka gifter seg i størst grad utenfor egen gruppe. Nesten halvparten (47%) i denne gruppa gjør det, en andel som har økt kraftig, fra bare fire prosent i foreldregenerasjonen. Vietnam har nest størst endring mellom generasjonene når det gjelder dette.

Også blant norskfødte med pakistansk bakgrunn går det i samme retning, men her er tendensen svakere enn for Sri Lanka og Vietnam. Det er annerledes for Tyrkia. Andregenerasjonsinnvandrere derfra har ikke en slik utvikling mellom generasjonene. Bare 17 prosent av andregenerasjonsinnvandrerne med bakgrunn fra Tyrkia giftet seg med noen uten innvandrerbakgrunn. Dette er omtrent samme andel som foreldregenerasjonen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Slik fordeler det seg totalt og på de fire opphavslandene som er undersøkt. Se kilde. Foto: SSB

Mindre innblanding

SSB har også kartlagt i hvilken grad folk har vært utsatt for press når det gjelder valg av livspartner.

Her ser vi samme fordeling. Langt flere i foreldregenerasjonen, enn blant barna, rapporterer at andre har blandet seg inn. Slik innblanding er uvanlig i alle innvandrergruppene, og har blitt svekket i andregenerasjon, spesielt blant de med bakgrunn fra Tyrkia og Vietnam. Tendensen er klar også for norskfødte med pakistansk bakgrunn, men er ikke like sterk. (det finnes ikke tall for Sri Lanka).

Når det gjelder hva som anses som viktig for å få et lykkelig ekteskap, har andregenerasjonen mindre tro på at det er viktig å ha samme landbakgrunn, religion og sosiale bakgrunn, men litt mer tro på at det er viktig å dele på husarbeidet.

Folk med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia legger større vekt på religion enn de med bakgrunn fra Sri Lanka og Vietnam.

SSB skriver at dette må sees i sammenheng med andre funn fra undersøkelsen, som at religion er en viktig faktor i livet til mange med bakgrunn fra Tyrkia og Pakistan, mens et flertall av de norskfødte med bakgrunn fra Vietnam og Sri Lanka har tatt avstand fra den troen de ble oppdratt i.

– Bra at integreringen går riktig vei

Sylo Taraku er rådgiver i Tankesmien Agenda og forfatter av to bøker om innvandring og integrering. Han er ikke overrasket over funnene.

– Tallene bekrefter at integreringen går riktig vei, og det er bra. Den lange trenden går i retning av bedre integrering, noe vi vet fra flere tidligere undersøkelser. Barn av innvandrere er jevnt over mindre konservative og har mer tolerante holdninger enn foreldrene. Det foregår en verdimessig assimilering, sier han.

Men selv om den generelle trenden er positiv, mener Taraku det er viktig å huske at Norge fortsatt har betydelige integreringsproblemer.

– Jeg synes det går for tregt. Vi ser en del tilbakeslag, som for eksempel Islamnet. De påvirker mange innvandrerungdommer til å gå i en mer konservativ retning. Selv om den langsiktige trenden ikke er på Islamnets side, er det viktig å være på vakt overfor slike grupper, sier han.

Kunnskapsbasert

Taraku mener det er viktig at både de positive og negative trendene kommer frem i integreringsdebatten.

– Denne betente debatten må bli så kunnskapsbasert som mulig. Når man skal presentere nye undersøkelser på dette området, er det alltid et valg hvordan man skal vinkle det. Skal man fokusere på at det stort sett går greit og i riktig retning, eller skal man fokusere på det som fortsatt ikke er bra?

Taraku mener begge deler er viktig og riktig.

– Det er viktig ikke å svartmale, men noen ganger er det riktig å fokusere på det negative også. Hvis et betydelig mindretall har uakseptable holdninger, så er det et problem. Da bør man ikke lukke øynene og bare snakke om flertallet. Da overser man et faktisk problem, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...