For et år siden satt Sara Mats Azmeh Rasmussen ensom og demonstrerte utenfor Islamsk råd i Oslo. I dag er hun svært fornøyd med hvordan saken har utviklet seg.

Azmeh Rasmussen fornøyd med Islamsk Råd ett år etter:

– Aksjonen har gått inn i en ny fase

Ett år etter at Sara Mats Azmeh Rasmussen aksjonerte utenfor lokalene til Islamsk Råd i Oslo, planlegger hun nå en filmvisningsturne i for norske muslimer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.01.2012 kl 20:57

For nøyaktig ett år siden satte Sara Mats Azmeh Rasmussen seg ned utenfor lokalene til Islamsk Råd i Oslo for å demonstrere for ”frihet og verdighet for homofile og transpersoner”. Utgangspunktet var at Islamsk Råd Norge, til tross for deres generelt gode arbeid for å fremme dialog og toleranse, nektet å ta tydelig og betingelsesløst avstand fra dødsstraff for homofili.

Etter flere runder med press og krav mot Islamsk Råd Norge i saken, fant Azmeh Rasmussen ut at hun hadde fått nok. Den 30. januar 2011 startet hun en sitt-ned aksjon mot muslimsk homohets, utenfor lokalene til Islamsk Råd Norge i Calmeyersgate i Oslo. Etter tre dager trappet hun opp aksjonen til å bli en sultestreik.

Avblåst etter fem dager

Den 4. februar, etter å ha sittet ute i fem dager, avblåste hun den. Da hadde Islamsk Råd Norge kommet henne i møte i en slik grad at hun syntes det var grunn til å avslutte. Uttalelsen Azmeh Rasmussen og Islamsk Råds leder Mehtab Afsar ble enige om, sier følgende: "Vi må alle bidra til holdningsskapende arbeid for å motvirke hetsing, trakassering og vold mot homofile."

I pressemeldingen som Islamsk Råd la ut i forbindelse med Azmeh Rasmussens aksjon, heter det at ”homoseksuell praksis er forbudt i Islam, men brudd med dette forbudet legitimerer ikke hetsing, trakassering eller vold”. De understreket også at de ”hverken ønsker eller søker dødsstraff for homofile”.

Til tross for dette vil de fortsatt ikke eksplisitt og betingelsesløst fordømme dødsstraff for homofili.

– Vi liker ikke å bli diktert. Vi må få lov til å bruke de ordene som passer oss selv. Vi sier at vi ikke ønsker og ikke fremmer dødsstraff mot homofile. Det er en like god formulering, sa Mehtab Afsar til Fritanke.no etter at aksjonen var avsluttet.

I den tiden hun satt utenfor lokalene til Islamsk råd, opplevde Azmeh Rasmussen at det ble kastet stein, egg, tomater og noe som luktet som oppkast på henne. Hun fikk ikke slippe inn i lokalene til Islamsk Råd. Flere forbipasserende kom med ukvemsord mot henne.

Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile gikk ut med en entydig støtte til Azmeh Rasmussen, og etterlyste en tydelig, offentlig avstand til dødsstraff for homofili fra Islamsk Råd.

– Jeg begriper ikke at dette er så vanskelig, når det er snakk om noe så grunnleggende som rett til liv, sa Mile til Fritanke.no.

Drapstruet og trakassert

I fjor sommer reiste Azmeh Rasmussen til Dublin for å demonstrere på samme måte utenfor kontoene til Det europeiske fatwarådet. Her møtes fatwarådet jevnlig for å avgjøre viktige moralspørsmål i islam. Islamsk Råd Norge hadde tidligere sendt et brev dit for å høre hva som er den riktige islamske holdningen når det gjelder dødsstraff for homofili, og nå ønsket Azmeh Rasmussen å sette seg utenfor for å presse dem til å ta stilling. Det var nemlig over tre år siden Islamsk Råd hadde sendt brevet, og ennå hadde det ikke kommet noe svar.

Under demonstrasjonen opplevde Azmeh Rasmussen enda verre ting enn hun hadde opplevd i Oslo. Hun fikk direkte drapstrusler og ble nesten kjørt ned med vilje. Hensikten var å skremme. Hun ble også utsatt for grov trakassering av en større gruppe.

– En mobb har samlet seg rundt meg. De rev fra meg plakaten min, kalte meg for en gris, spyttet på meg og truet meg. To menn kom ut fra senteret og sa "Du er et dyr, ikke et menneske, fortalte Azmeh Rasmussen til VG.

– Islamsk Råd har strukket ut hånden

I dag er det en helt annen Sara Mats Azmeh Rasmussen som tar telefonen når Fritanke.no ringer. Hun er mye mer positivt innstilt til Islamsk Råd en da vi snakket med henne sist. I oktober i fjor slapp hun nemlig endelig inn i Islamsk Råds lokaler i Oslo. Hun fikk være med generalsekretær Mehtab Afsar på kontoret, og hun fikk til og med ta noen skritt inn i moskeen som ligger i lokalene. Azmeh Rasmussen forteller om opplevelsen her.

- Dette var et viktig og positivt signal fra IRN til oss homofile og transpersoner. Velviljen fra generalsekretær Afsar har fått meg til å innse at tiden er inne for en annen form for arbeid: informasjon, dialog og debatt i muslismke miljøer. Vi homofile muslimer kan ikke sitte og vente på svar på brevet. Å øke toleransen er også vårt ansvar og i vår egen interesse, sier hun.

Azmeh Rasmussen nevner at hun blant annet ønsker å reise rundt i muslimske trossamfunn Norge for å vise filmer som tar opp homofili på ulike måter, der målet er å øke forståelsen og toleransen. Hun har inngått et samarbeid med Skeive Filmer og synes at film er et sterkt og viktig medium.

– Som sagt, nå er det på tide å spre forståelse og endre holdninger. Jeg skjønner selvsagt at Islamsk Råd ikke kan endre islamsk teologi over natta med et dekret. Men hvis holdningene blant norske muslimer endrer seg, kan kanskje det legge grunnlaget for at også Islamsk Råd etter hvert kan bli mer tydelig i sine holdninger, sier hun.

Hun utelukker imidlertid ikke at hun kan komme til å sette seg ned på gaten en gang i fremtiden eller til og med finne på en ny metode for protest mot urett.

– Jeg tar forsiktig noen skritt inn i moskeen, står på bønneteppet, kledd i herredress og slips. Jeg kjenner harmoni. Ren lykke.

Var forberedt på å starte ny aksjon

Det var i starten av oktober i fjor at Azmeh Rasmussen reiste fra Stockholm, der hun bor, til Oslo. Målet var å overlevere et brev til Mehtab Afsar og Islamsk Råd personlig. Hun hadde bestemt seg for at hvis hun ble avvist i døra igjen, slik hun ble sist, så ville hun sette seg ned utenfor lokalene deres nok en gang. Men denne gangen slapp hun altså inn, og det bedret forholdene betraktelig.

I Aftenposten beskrev Azmeh Rasmussen på en levende måte hvordan hun nervøst gikk frem og tilbake i Calmeyers gate og forberedte seg på en ny sitteaksjon.

– Det er ikke lystbetont. Jeg ser på det skitne fortauet, der jeg ble sittende i februar, og gruer meg voldsomt. Men jeg er fast bestemt på å avvise skammens stempel. Blir jeg nektet adgang til bygget, slik som sist, er det bare å ta ut puten med det klare budskapet «Stolt homo», og sette meg ned i ubestemt tid. Tankerekken min blir brutt da generalsekretær Mehtab Afsar kommer smilende mot meg. «Salam», sier han. «Salam», svarer jeg. Vi håndhilser. «Skal vi gå inn på kontoret mitt?», sier han. Jeg blir dypt overrasket. Gå inn! Jeg klarer ikke å tenke klart de første minuttene. Etter å ha delt Mehtabs matpakke, spist dadler fra Mekkas palmer og snakket om våre barn, leverer jeg brevet og spør om jeg får lov til å stikke hodet inn i moskeen. «Selvfølgelig», er svaret. Jeg tar forsiktig noen skritt inn i moskeen, står på bønneteppet, kledd i herredress og slips. Jeg kjenner harmoni. Ren lykke.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...