Da forsvarsminister Espen Barth Eide gikk inn i regjeringen i november i fjor, sank kirkeoppslutningen i regjeringen fra 75 til 70 prosent. Det er åtte prosent lavere enn i befolkningen pr. 2010.

70 prosent statskirkemedlemmer i regjeringen

I november ble Espen Barth Eide forsvarsminister. Dermed falt andelen statskirkemedlemmer i regjeringen fra 75 til 70 prosent.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Regjeringen har i dag seks statsråder som ikke er medlemmer av statskirken. Dette er statsministeren selv, Jens Stoltenberg, samt Anniken Huitfeldt, Audun Lysbakken, Tora Aasland, Hanne Bjurstrøm, og Espen Barth Eide som tok over som forsvarsminister i november 2011.

Følgende statsråder er kirkemedlemmer: Rigmor Aasrud, Kristin Halvorsen, Erik Solheim, Trond Giske, Jonas Gahr Støre, Sigbjørn Johnsen, Lisbeth Berg-Hansen, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Liv Signe Navarsete, Lars Peder Brekk, Ola Borten Moe, Magnhild Meltveit Kleppa, Grete Faremo og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.*

Økt nedgang de siste seks årene

Det betyr at statskirken har noe svakere oppslutning i regjeringen enn i folket generelt. Kirkens medlemstall fra 2010 (3 835 477) jamført med folketallet 1. januar 2011 (4 920 305), viser at ca. 78 prosent av befolkningen pr. 2010 er medlem av statskirken. Dette er de sist oppdaterte tallene. Tallene for 2011 kommer til sommeren.

Kirkens andel av befolkningen har blitt svekket de siste årene. I 2005 var andelen rundt 85 prosent, mens andelen i 2010 altså ligger på rundt 78 prosent. Svekkelsen skyldes nedgang i antall kirkemedlemmer, men også befolkningsvekst i samme periode som ikke kompenseres av en tilsvarende økning i antall kirkemedlemmer.

Går vi lenger tilbake, ser vi at svekkelsen av statskirken i befolkningen har skutt fart de siste seks årene. I 25-årsperioden fra 1980 til 2005 ble oppslutningen om statskirken bare svekket rundt tre prosentpoeng, fra 88 til 84,88 prosent. Litt raskere gikk det i perioden 1970 til 1980. Da gikk andelen kirkemedlemmer ned fra 94 prosent i 1970 til 88 prosent i 1980.

Omtrent samme tall i Danmark

Den kristne danske avisa Kristeligt Dagblad meldte i går at situasjonen er omtrent den samme for den danske regjeringen. Der står sju av 23 statsråder utenfor Folkekirken, som den danske statskirken kalles. Det gir en kirkeoppslutning for den danske regjeringen omtrent på samme nivå som den norske.

Rundt 80 prosent av danskene er medlem av Folkekirken, ifølge Wikipedia. I Sverige er tallene noe lavere enn i Danmark og Norge. Der er rundt 70 prosent av befolkningen medlemmer av Svenska kyrkan.

*Kilde på antall kirkemedlemmer i regjeringen er denne artikkelen pluss epost fra Forsvarsdepartementet når det gjelder Barth Eide.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...