Hun pekte også på at det er 1997-versjonen av KRL-faget som er dømt, og at domstolen ikke har tatt hensyn til endringene som ble gjort i 2001 og 2005. Lied la imidlertid til at Norge likevel bør velge mer enn bare en minimumsløsning.

- Det er for eksempel mulig å skifte navn. Her kan navnet "Religion og livssyn" være en bra kandidat, mente Lied.

Hun åpnet også for at man kan justere faginnholdet.

- Ja, men ikke slik at alle religioner og livssyn får akkurat like mye tid, som jeg opplever at Human-Etisk Forbund og andre ønsker. Jeg synes religion- og livssynsfaget i den videregående skolen kan være en bra mal. Her er det ingen fastlåste fordelingstall. Faget har en kritisk innfallsvinkel og god åpning for lokal variasjon, sa Lied til Fritanke.no etter foredraget.

Muligheten for lokal tilpasning er viktig for Lied.

- Dagens KRL-fag, etter revisjonen i 2005, har mistet det flerkulturelle potensialet det hadde i læreplanen av 1997. Før var det kun mellom 50 og 60 prosent av den totale undervisningstiden som måtte følge den sentrale fordelingen. Resten kunne tilpasses lokalt. Jeg vil ha tilbake denne muligheten.

- Vi ikke det føre til at mange fyller opp hele den valgfrie delen med kristendom, slik at den totale kristendomsandelen kommer opp i 75-80 prosent ?

- Nei, det tror jeg ikke. Jeg har forsket på hvordan KRL-faget virker, og finner at ungene i den offentlige skolen ikke er redde for å være kritisk til sin egen tradisjon, og at de er nysgjerrige på andre religioner og livssyn. Valgfriheten som læreplanen av 1997 åpnet for, behøver ikke nødvendigvis føre til mer ensretting i lokalsamfunnene.

- Hva synes du om forslaget om å starte med filosofi og etikk i småskolen og innføre mer religionskunnskap etterhvert?

- Nei, det er jeg ikke noen tilhenger av. Jeg vil heller tilbake til den opprinnelige valgfriheten i KRL-faget. Da kan Oslo øst legge inn mer om islam, mens Oslo vest kan få inn mer humanisme, for eksempel, sier hun.

Religion - ikke bare en privatsak

Dommen i Strasbourg ble felt med knappest mulig flertall. Ni dommere stemte for, mens åtte stemte imot. I foredraget sitt sammenlignet Sidsel Lied dommen til de ni med dissensen fra de åtte, og pekte blant annet på det hun oppfattet som dommens underliggende premiss om at religion er noe som tilhører privatsfæren.

- Sekulariseringen har ført til at religiøs tro har blitt privatisert og individualisert. Dette er noe som blant andre Jürgen Habermas peker på i sin artikkel "Religion in the public sphere" fra 2005. Jeg kan ikke se at dommen behandler religion som et viktig samfunnsanliggende. Dette tar imidlertid dissensen hensyn til. Er det slik at individorientering skal overstyre samfunnsorientering? spurte Lied.

Hun kritiserte også dommen for ikke å ta hensyn til Høyesteretts presisering fra den siste KRL-runden i det norske rettsapparatet, om at skolens formålsparagraf ikke kan brukes til å diskriminere annerledestroende, til tross for at den slår fast at skolen skal bidra til "kristen og moralsk oppseding".

- Høyesterett opphevet på mange måter virkningen av den kristne formålsparagrafen. Det er verdt å merke seg at dommen ikke trekker inn dette i sin vurdering, mente hun.

Til tross for at Lied kritiserte dommen, presiserte hun også at dommen er juridisk fellende for Norge, og at den må føre til endringer.

- Her har ikke Norge noe valg, slo Lied fast.

- Viser bare fram "smørsida"

I sitt svar til Lieds foredrag, etterlyste HEFs fagsjef Bente Sandvig litt ydmykhet for at Norge faktisk er dømt for å ha krenket menneskrettighetene.

- Det er dommen som blir med videre. Ikke dissensen. Jeg blir provosert av Lieds forsøk på å sette dommen og dissensen opp mot hverandre og så konkludere med at det er "omtrent uavgjort", slo Sandvig fast.

Hun så ingen vei videre før Norge innser at man har krenket menneskerettighetene.

- KRL-faget er et politisk kompromiss der minoritetene ble ofret. Faget er lagt opp slik at man først skal ha en identitet, og at man deretter skal høre om "de andre". Slik kan vi ikke fortsette, poengterte Sandvig.

Hun kritiserte Lied for å trekke fram høyesterettsdommen om KRL-faget.

- Det er jo nettopp denne dommen som nå har blitt overprøvd. Strasbourg-domstolen sier at man ikke kan tolke formålsparagrafen på denne måten. Formålsparagrafen er diskriminerende. Man kan ikke definere seg bort fra det, sa hun.

Sandvig trakk også fram at hele KRL-faget forutsetter at tro og livssyn er en mye viktigere identitetsmarkør enn det i realiteten er. I tillegg gir faget et for positivt bilde av religion, mente hun.

- Det er bare "smørsida" som vises fram. Hvorfor er det så liten vekt på det som er problematisk og kritikkverdig ved religionen? spurte hun.

Sandvig slo også fast at et likestilt fag er nødt til å ha filosofi og etikk i bunnen, og ikke teologi og kristendomskunnskap som dagens KRL-fag.

Sandvig protesterte videre Lieds påstand om at dissensen motsier dommen "punkt for punkt".

- Det er helt feil. Dommen på ti sider, mens dissensen er på knapt fire. Årsaken til dette er at mindretallet tolker mandatet snevrere enn flertallet. Dissensen fra mindretallet går derfor ikke inn på en rekke av de punktene som flertallsdommen kritiserer. Dissensen gir med andre ord staten en større skjønnsmargin, sa Sandvig.

- Vi jobber for å unngå majoritetsarroganse

Leder av Nettverk for religion og livssyn (tidligere KRL-nettverket), Tarald Rasmussen, mente at Sandvig svartmalte situasjonen.

- Mange teologer og kristendomsvitere har beveget seg mye for å unngå den majoritetsarrogansen som Bente Sandvig beskylder oss for. Det synes jeg hun kunne undersøke litt nærmere, sa han.

Rasmussen, som selv er teolog, synes det er feil å si at arbeidet med KRL-faget er styrt av teologer og kristendomsfolk.

- Religionsvitere og filosofer er også med, men jeg synes ikke de bør ta helt over. Majoritetstradisjonen må ikke forsvinne helt heller, mente han.

Rasmussen tror politikerene kommer til å gå for en minimumsendring denne gangen. Selv mener han imidlertid at det bør ryddes skikkelig opp, slik at man får ro om faget.

- Faget bør skifte navn. Her synes også jeg at "Religion og livssyn" er et godt forslag. Jeg er også enig i det bør åpnes mer for lokal tilpasning, og at vi bør gjøre noe med disse absurde prosentandelene, sa han.

Rasmussen uttalte til Fritanke.no tidligere denne måneden at han er åpen for at kristendommens andel av faget reduseres.