Kontakt
Seniorprest Otto Odland tror ikke Satan har lagt inn årene riktig ennå. – Jeg tror han lever i beste velgående blant oss i dag. Og han er aller farligst når vi har strøket ham ut av bevisstheten og ikke er på vakt, advarer Odland. Foto: Istockphoto
– Lite proft å vise bort folk som er plaget med besettelse, mener seniorprest Otto Odland. Han etterlyser eksorsismerituale i Den norske kirke, og advarer dessuten mot å overlate "besatte" kun til helsevesenet. – Svært problematisk perspektiv, mener psykolog.
Marianne L. L. Melgård
Publisert: 30.04.2012 kl 15:33
Sist oppdatert: 30.04.2012 kl 15:35
Den katolske kirke har økt sin innsats innenfor eksorsisme, med Vatikanet som pådriver, forteller eksorsister i byer som New York, London og Roma. Den norske kirke nøyer seg med et ”velsignelsesritual”, som kan benyttes ved ”uro”, men tilbyr ellers ingen godkjente eksorsismeritualer.
- Dette er ikke et utdrivelsesritual, det er rettet mot personer som føler uro enten denne er knyttet til en livssituasjon eller til et sted, sier Svein Arne Lindø, leder for Kirkerådet, til Fritanke.no.
Det beklager seniorprest Otto Odland i Bergen. Han etterlyser et eksorsismeritual fra Den norske kirke for å hjelpe mennesker som er besatt av Satan.
Odland mener kirken bør ta lærdom av Den katolske kirke, som av Vatikanet er lovpålagt å tilby sine menigheter hjelp fra en eksorsist når behovet melder seg. Den norske eksorsistens navn er ikke offentlig tilgjengelig, men bare kjent av biskopen.
– Eksorsisten har en måte å lese fra skriften på, en bestemt bønn, når det er behov for utdrivning. Dette mener jeg Den norske kirke også burde tilby, fordi det er mer ryddig. Som prest kan man ikke vise bort folk som har et problem med besettelse – det er dårlig sjelesorg og lite proft. I dag er det for mange frimenighetsfolk, som leker ”åndelige he-men”, sier Odland, og viser til superhelt-figuren He-man.
Seniorpresten etterlyser et konkret utdrivningsritual for prester.
– Prestene trenger en bestemt lekse som de kan lese opp, for å kunne be for folk som er besatte. Om det er veldig tydelig, kan man befale demonen ”far ut herfra” – ellers holder det med velsignelse og bønn, sier Odland.
– Det er ingen trolldom dette her, ikke noe magisk, det handler om troen på Herren. Man trenger ikke noen håndspåleggelse ved utdrivelser, det brukes heller ved sykdom. Det er viktig å unngå Hollywood-tilstander, for jeg tror ikke demonen forsvinner med fysisk makt.
– Du har tidligere uttalt til Bergens Tidende at ”En demonbesatt kommer ikke til presten for å få sjelesorg. Det sier seg selv. Satan vil ikke nærme seg en som bruker Guds ord”, og du advarte mot å overlate mennesker som tror de er besatte, kun til helsevesenet. Hvordan mener du man skal skille mellom psykiatri og besettelse?
– De som kommer til presten, er gjerne engstelige for å være besatte. Det er alltid noen som frykter djevelskap når det ikke går så greit i livet deres. Så man må være i kontakt med leger, psykiatere og psykologer – uten å gjøre det for tungvint. Det er en enkel, kristen test: man spør, ”skal vi be sammen, i Jesu navn?” Og så er det noen som svarer nei på dette, og da... Såpass må vi våge, sier seniorpresten.
– Tror du det finnes psykiatriske pasienter i helsevesenet i dag, som egentlig er besatte?
– Ja. Det er jo mange som aldri blir friske. Vi er ikke ferdig med den rasjonalistiske virkelighetsforståelsen, mange tror ikke på besettelser, og da er det heller ikke lett å gjøre noe med disse. Jeg er vitenskapelig utdannet til å studere bibeltekster, men samtidig må jeg stole på folks vitnesbyrd om den virkeligheten de beskriver, og ta dem på alvor, sier Odland.
– Tror du det finnes mange besatte i dagens norske samfunn?
– Ja, det må være noe, for samfunnet i dag er merkelig. Vi burde ha det så godt, men veldig mange sliter med å ha det bra. Det kan være mange faktorer bak dette, men jeg tror ikke Satan har lagt inn årene riktig ennå. Jeg tror han lever i beste velgående blant oss i dag. Og han er aller farligst når vi har strøket ham ut av bevisstheten og ikke er på vakt, avslutter Odland.
Psykolog Kjell Totland har skrevet flere artikler om religiøs tro på besettelse eller demonisering og forsøk på utdrivelser. Totland er svært kritisk til praksisen.
– Som psykolog er jeg svært skeptisk til det å fortelle et menneske at det er besatt av onde ånder. Det gjør noe med vedkommendes selvbilde å få beskjed om at en ond ånd lever inni deg, og en må regne med at slike beskjeder vil kunne oppleves som voldsomt og krenkende. Spesielt er dette problematisk fordi det som anses som tegn på demonbesettelse i virkeligheten kan dreie seg om ulike psykiatriske lidelser, f.eks. schizofreni, påpeker psykologen.
Totland mener et perspektiv som inkluderer besettelse av ånder bryter med grunnleggende humanistiske prinsipper, som omhandler respekt og likeverd.
– Jeg har også hørt om eksempler på kristne ledere som bruker demonisering som en del av et kontrollsystem, av typen "du er besatt av en opprørsk ånd", utelukkende fordi vedkommende opponerer mot lederen og sier sin mening, sier Totland.
Gunnar Kristiansen er prest i Den norske kirke, og driver prosjektet ”Guds brente barn”, som hjelper traumatiserte avhoppere fra lukkede trossamfunn. Han forteller at snakk om besettelser av demoner eller onde ånder dessverre praktiseres i flere spesielle, lukkede kristne samfunn.
– Som teolog er dette meget bekymringsfullt, på to plan. For det første får ikke disse menneskene den behandlingen og hjelpen de trenger, for eksempel innen psykiatri. I tillegg er dette snakk om religiøse mennesker, ofte dypt troende, som får beskjed om at de er et syndig menneske, langt fra Gud og besatt av djevelen! Dermed er de fortapte, også i åndelig forstand – de er dobbelt fordømte, sier Kristiansen.
Presten understreker at snakk om demonbesettelse og forsøk på utdrivelser ikke er praksis i vanlige, kristne miljøer.
– Vi snakker ofte om lukkede, karismatiske menigheter, og der kan demon- eller åndebesettelse være del av dagligtalen. Og det er dessverre mange eksempler på alvorlige overgrep. Jeg hørte nylig om et eksempel fra en av avhopperne vi har kontakt med, der en gutt på 8-10 år hadde forstuet ankelen sin. Han ble plassert foran fire menn i menighetens ledelse, som ga ham beskjed om at de skulle forsøke å be bort demonen han hadde fått i ankelen. Gutten ble selvfølgelig livredd. Det å overbevises om at man er besatt av en demon er langt mer skadelig enn selve forstuelsen, sier Kristiansen.
Han forteller at snakk om besettelser er vanlig i menigheter som Livets Ord, som med grupperingen i Knutby i Sverige. Og man har sett ekstreme eksempler på hvordan tro på besettelser kan ha utviklet seg, til vold, overgrep – til og med drap.
– Da jeg jobbet som sykehusprest kom jeg over et grotesk eksempel på hva tro på demonbesettelse kan føre til. En psykotisk kvinne kom til sykehuset, ble satt på anti-psykotiske medisiner og frisknet til. Hun fikk beskjed om at så lenge hun fortsatte på medisinene, ville hun fortsette å være frisk. Men etter at hun kom hjem fra sykehuset ble hun oppsøkt av 12 menn fra menighet hun tilhørte, som beordret henne til å kaste medisinene, for de skulle be de onde åndene ut av henne. Etter hvert fikk hun tilbakefall, og da mennenes bønner ikke hjalp, fortalte de henne at besettelsen var så sterk at Gud hadde forlatt henne for godt. Naturligvis mistet kvinnen alt håp, og forsøkte å ta sitt eget liv, sier Kristiansen.
Levi Fragell, tidligere generalsekretær og leder i Human-Etisk Forbund, har i mange år advart mot denne praksisen. Fragell kaller det fortvilende at det i 2012 aksepteres snakk om åndebesettelser.
Han synes det er flott at svenskene tok eksorsisme-saken i Borås til retten, og gjorde straffesak ut av det, selv om den resulterende frikjennelsen var nedslående.
Fritanke.no har tidligere skrevet om den nye, norske dokumentaren Eksorsisten i det 21. århundre, som snart skal ha premiere i flere land. Her forteller flere katolske eksorsister om hvordan Vatikanet i større grad promoterer eksorsisme.
– Jeg er veldig skuffet over at dDn katolske kirke promoterer eksorsisme i større grad enn før. I tillegg har kirken tatt over flere av våre fremste intellektuelle, tidligere venstreradikale, som har konvertert til katolisismen, uten å stille spørsmålstegn ved praksiser som djevleutdrivelser, sier Fragell.
I sin bok ”Vi som elsket Jesus” skriver Fragell om flere eksempler på norske tilfeller av djevelutdrivelser, fra 70-tallet og frem til i dag. Etter at han ga ut boka, ble Fragell oversvømt av henvendelser fra folk som har opplevd lignende, forteller han.
– Selv har jeg hatt mye kontakt med unge Anders Torp, som har blitt utsatt for gjentatte forsøk på djevleutdrivelser av egen familie. De tok ham til og med til Afrika, for å fortsette djevelutdrivelser der nede!
Fragell fortviler over at få ser ut til å ta praksisen med utdrivelser på alvor.
– Vi snakker om mennesker i livskriser, ofte unge, syke mennesker, som utsettes for ubeskrivelig nedverdigende og nedbrytende ritualer. Det er snakk om overgrep, som kan sammenlignes med seksuelle overgrep, det handler om menneskers helse, integritet og person, i vår egen tid. Dette er grunn til bekymring, her vil spekulantene tjene stort - og ofrene vil tape tilsvarende.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.