Forestillingen om barnehekser er av nyere dato i Kongo. Nå er forestillingene tatt med til Sverige av innbyggere med kongolesisk bakgrunn. Foto: Skynews

Rettssak mot foreldre i Sverige:

Frikjent for åndeutdrivelser

To groteske tilfeller av barnemishandling og forsøk på åndeutdrivelser ryster Sverige, men de tiltalte ble frikjente grunnet religionsfrihet og manglende bevis. Religionsprofessor sier nye hekseforestillinger har oppstått fra karismatisk kristendom og tradisjonelle afrikanske forestillinger (18.4.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I rettssaken, som gikk for tingretten i den svenske byen Borås, har det blant annet kommet frem at foreldrene stengte den tolv år gamle jenta inne, nektet henne mat og drikke, holdt henne våken om nettene og skar i henne med en glødende kniv.

Ifølge den svenske avisen Expressen skal årsaken være at stemoren mente at jenta var en heks. I tiltalen kommer det frem at stemoren har anklaget jenta for å ha spredd demoner i huset, fløyet til Afrika og spist opp hennes bror, og for å ha villet forhekse hele Sverige om hun ikke ble stoppet. To pastorer fra et kirkesamfunn i Malmö skal også ha vært involvert i mishandlingen, i et forsøk på å drive onde ånder ut av jenta.

Både jenta, foreldrene og pastorene er av kongolesisk opprinnelse, og de fleste eksperter mener derfor at saken primært må sees som et utslag av afrikansk åndetro med et ferniss av europeisk karismatikk.

Retten frikjente alle fire for anklager om mishandling, og uttalte at jentas forklaring ble sett som troverdig, men at bevisene ikke var sterke nok til en fellende dom. Det ble også notert at eksorsisme er noe som utøves av både frikirker og av den katolske kirken, og at retten betoner religionsfrihetens sterke stilling.

Påtalemyndighetenes Daniel Larson uttaler, i følge SvD nyheter, at han anser bevisene som tilstrekkelige, og at han vurderer å anke dommen til en høyere rettsinstans.

Ba om sosialhjelp til eksorsisme

Den andre åndeutdrivelsessaken ble kjent i forrige uke, men ble avdekket i 2008, og også dette tilfellet gjelder en svensk-kongolesisk familie i Borås. Her er mor og far mistenkt for grov mishandling av datteren, som de anklaget for å være en heks. Saken ble avdekket i 2008, da foreldrene tok med sin da ti år gamle datter til sosialkontoret, og ba om pengestøtte til å reise til Afrika, der jentas onde ånder skulle drives ut.

Jenta ble plassert i fosterhjem og en politietterforskning ble iverksatt, men hun fortalte ikke før i fjor hva hun hadde opplevd. Hun hevder å ha blitt slått gjennom to år, og mishandlet så hun kastet opp blod og fikk hjernerystelse. Foreldrene skal ha holdt henne fast mens de presset strømførende kabler inn i jentas munn, for å drive ut heksas ånd. Tiåringen måtte hentes med ambulanse, men foreldrene forklarte skadene som ulykker.

Flere barnehekser

Pastor Josef Nsumbu er selv fra Kongo og har vitnet som sakkyndig i rettssaken. Han forteller til den svenske kristne avisen Dagen at hendelsene i Borås henger sammen med begrepet «kindoki». Kindoki oversettes ofte med hekseri eller trolldom, men betegner strengt tatt alt som fremstår som uforståelig eller uforklarlig, fra trolldom til månelandinger.

Ifølge Nsumbu har troen på kindoki økt de senere tiårene:

– Når det oppstår vanskeligheter hender det at man forklarer det med at barna er «kindoki», og at det er de som er årsaken til at det skjer negative ting. Dette må da drives ut av dem, eller de blir kastet ut fra hjemmet. Det siste er spesielt vanlig dersom det ikke er de voksnes felles barn eller dersom det er et foreldreløst barn av slektninger som man har tatt hånd om. Antallet gatebarn har økt kraftig i Kongo de siste tiårene, delvis på grunn av dette.

Sammenheng med samfunnskollaps

Asbjørn Dyrendal, professor i religionsvitenskap ved NTNU, er delvis enig med Nsumbu i at saken må sees på bakgrunn av kongolesiske forestillinger, selv om han mener disse hovedsakelig er av nyere dato:

– De siste tiårene har vi sett en fremvekst av tro på barnehekser i Kongo, noe som delvis henger sammen med det tradisjonelle samfunnets kollaps. Det har alltid eksistert hekseriforestillinger i Afrika, men det har ikke vært særlig vanlig å knytte dem opp mot barn. Det har også vært store variasjoner i hvordan man takler hekserianklager og hekseri generelt på, sier han.

– I og med kollapsen av det tradisjonelle samfunnet, fremveksten av dårlig integrerte storbyer og fremveksten av karismatiske kirkesamfunn der kristendom og tradisjonelle afrikanske forestillinger blandes, har det også kommet andre hekseforestillinger og nye måter for disse å spre seg på.

– Heksetro ikke alltid negativt

Professoren mener at disse kirkesamfunnenes forhold til afrikanske hekseriforestillinger ikke bare er negativt.

– Samtidig som de karismatiske og andre vestlige kirkesamfunn støtter opp under hekseriforestillingene, forsøker de også å mildne reaksjonene og tilby en kur gjennom eksorsisme. Mange steder er det tradisjonelt vanskelig å kurere dette fordi det er knyttet opp til selve essensen og naturen til de individene som blir stemplet som hekser.

– Selv om eksorsismeritualene på sitt verste kan være bestialske, og selv om mye av dette er ubehagelig, kan de faktisk bidra til reintegrering og en gjenoppretting av disse menneskene som mennesker i familiens øyne, ikke bare som ondskapens representanter på jorden. Dermed kan de vende tilbake til familien. Alternativet er å bli kastet ut, og å leve som gatebarn i Kinshasa er ikke noen særlig god tilværelse. Samtidig virker det ikke som om dette har en like sterk effekt som disse kirkesamfunnene skulle ønske seg. Men de bidrar uansett til å gi et fristed for dem som har blitt utsatt for anklager om hekseri.

Forklaringsmodell og ansvarsfraskrivelse

I likhet med Nsumbu mener Dyrendal at det ikke er tilfeldig at det var stemoren som tok initiativet til djevleutdrivelsen:

– Voksengenerasjonen har blitt mer fraværende i deler av Afrika. AIDS og borgerkrig har gjort at flere dør tidlig slik at andre, som regel nær familie, må overta deres forpliktelser. Og da oppstår det ofte belastninger, spesielt når det dreier seg om problematiske barn og ungdommer, noe som ikke er uvanlig i et såpass borgerkrigsrammet land som Kongo. Så blir spørsmålet hvordan man skal takle disse belastningene, og da kan hekseri bli en måte å forklare dem og samtidig fraskrive seg ansvar.

Og slik ser det også ut til at det har blitt brukt i enkelte saker i Vesten, som en måte å forsøke å rette opp en situasjon som de voksne opplever som problematisk – selv om den kanskje ikke i utgangspunktet blir oppfattet som like problematisk for den stakkaren som blir stemplet som heks eller som besatt.

Tviler på mørketall

Jentas advokat sier til Expressen at det finnes store mørketall av barn som er utsatt for det samme. Dyrendal mener imidlertid dette er lite sannsynlig:

– Det har vært eksempler på barnehekser fra England og Frankrike, og jeg ser prinsipielt ingen grunn til at vi ikke skal ha tilsvarende miljøer her i Norge siden vi har menigheter med slike forestillinger. Men det er ikke store miljøer vi snakker om, dette er ikke noe stort problem i Vest-Europa, så vi har neppe med noen gedigne mørketall å gjøre.

Dyrendal anser det også som lite sannsynlig at slike forestillinger skal kunne finne veien over til «norske» karismatiske miljøer, selv om troen på onde ånder og på at evnen til å drive ut disse inngår i Guds gaver også finnes der.

Besettelsestro i flere religioner

– Troen på besettelse og en tilsvarende tro på eksorsisme eller djevleutdrivelse forbindes ofte med særlig katolsk kristendom, men forekommer i en eller annen form i de fleste religioner.

Per Kværne, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, forteller at det også inngår i buddhistisk folketro:

– Spesielt i Sørøst-Asia finnes troen på åndevesener som kan snakke gjennom mennesker som befinner seg i en annen bevissthetstilstand, og som ikke alltid er like godartede. Dette henger gjerne sammen med andre magiske forestillinger som astrologi. Eksperter kan både formidle budskap fra disse og eventuelt drive dem ut.

Fritanke.no har tidligere skrevet om troen på barnehekser i Nigeria, og nigerianske humanisters kamp mot fenomenet. Det kan du lese mer om her, her, her og her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...