Kontakt
Andreas Føllesdal er professor ved Senter for menneskerettigheter.
I desember kritiserte Janne Haaland Matlary en Strasbourg-dom mot krusifikser i italienske klasserom. Professorene Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein mener kritikken er malplassert.
Even Gran
Publisert: 05.01.2010 kl 14:21
Sist oppdatert: 05.01.2010 kl 14:49
I Aftenposten den 16. desember kritiserte professor i statsvitenskap og katolikk Janne Haaland Matlary dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) som krever at Italia må fjerne alle krusifikser fra klasserom i den offentlige skolen.
Matlary sammenligner krusifiksene i italienske klasserom med korset i det norske flagget, og framholder at dette handler om kultur og ikke religion. Derfor blir det urimelig når EMD krever krusifiksene fjernet av hensyn til minoritetenes religionsfrihet, mener hun.
- Religionsfriheten hverken skal eller bør tvinge bort landets majoritetskultur og dens uttrykk. Et kulturelt sett katolsk Italia må få være katolsk, og et luthersk statskirkelig Norge må få ha sitt kristenkors i flagget og sin statskirke, skriver hun.
- Matlarys kritikk er malplassert, skriver Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein i et leserinnlegg på Fritanke.no i dag. Føllesdal er professor ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo (SMR). Ulfstein er tidligere direktør ved samme senter.
De to mener Matlary tar feil når hun hevder at EMD-dommen mot Italia bygger på en "rigid sekulær modell" som er i strid med landets majoritetskultur.
- Dommen anerkjenner at krusifikser kan ha flere betydninger. Domstolen vurderer det likevel slik at den religiøse betydningen er dominerende. EMD konkluderer derfor med at krusifiksene utgjør en ensidig religiøs påvirkning som minoritetselever har krav på beskyttelse mot. Argumentet er det samme som da det norske KRL-faget ble dømt i 2007, mener Føllesdal og Ulfstein.
Professorene avviser også Matlarys påstander om at EMD med denne dommen gjør seg selv til en politisk aktør, og at den er i ferd med å utdefinere seg selv.
- Domstolens oppgave har alltid vært 'politisk' i den forstand at den skal begrense handlingsrommet for flertallets politiske beslutninger dersom de krenker minoritetenes interesser. Domstolen oppfyller således sitt mandat når den sikrer religionsfriheten i skolen på denne måten, skriver de to.
Les mer:
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
