Universitetet i Oslo ønsker å opprette en utdanning i kiropraktikk – en utdannelse som så langt ikke har eksistert i Norge. Alle kiropraktorer må i dag til utlandet for å få utdannelse. Universitetet håper å kunne starte opp utdannelsen i slutten av 2015, hvis de får godkjennelse av departementet.

Norske kiropraktorer hevder fortsatt at de kan behandle mange lidelser som ikke har noe med ryggen å gjøre, som f.eks. spedbarnskolikk og øreverk. Dette baserer seg på et grunnsyn fra tradisjonell kiropraktikk om at ryggraden er nøkkelen til hele kroppen. Til tross for at kiropraktorer sier at dette synet nå er forlatt, tilbys fortsatt denne typen behandlinger av mange norske kiropraktorer.

Hevder det er god klinisk erfaring

Leder i Norsk kiropraktorforbund, Jakob Lothe, hevdet i en debatt på NRK1 den 24. september at det er «god klinisk erfaring» for at kiropraktikk har effekt på øreverk og kolikk, men medgir at det ikke er dokumentert.

– Det er bare tull. Det er tvert imot dokumentert at det ikke virker, innvendte biologiprofessor og skeptiker Kristian Gundersen i debatten.

Professor i ortopedi ved Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, som representerte UiO i debatten, fulgte opp og avviste at universitetet skal ta for seg de ikke-vitenskapelige delene an kiropraktikken.

– Det er bare muskel og skjelett-delen av kiropraktikken vi ønsker å tilby en utdanning i, og vi vil legge vitenskapen til grunn. Det vil sikre kvaliteten, sa Engebretsen.

Gundersen innvendte at det ikke kom til å bli stort igjen av kiropraktikken hvis man virkelig legger vitenskapen til grunn. Helt sentrale begreper, som for eksempel «subluksasjoner» (ørsmå utglidninger) i ryggsøylen, som kiropraktikken er en teknikk for å dytte på plass, må da forlates fordi det rett og slett ikke finnes dokumentasjon for at slike små utglidninger eksisterer, konstaterte Gundersen.

Se hele debatten her.

Kiropraktikk er unødvendig

Skepsisblogger og forfatter Gunnar Tjomlid vier kiropraktikk et helt kapittel i den nye boka si Placebodefekten. Han forteller om kiropraktikkens klart alternative opphav, og konkluderer med at behandlingen er unødvendig og mangler dokumentasjon.

– All bedring du kan oppnå med kiropraktikk kan du også få med mer vitenskapelige behandlingsformer som fysioterapi og manuellterapi. Derfor har vi ikke bruk for kiropraktikk. Det samme gjelder beslektede alternative behandlingsformer som naprapati og osteopati. Alt dette er unødvendig staffasje basert på pseudovitenskapelige ideer, sier Tjomlid til Fritanke.no.

En av de tingene Tjomlid mener avslører kiropraktikken, er hvordan de bruker de små «smellene» som kommer når de «brekker leddene på plass».

– «Smellene» skyldes heldigvis ikke at de flytter på skiveutglidninger i ryggen, eller «subluksasjoner», som kaller det. Hadde de virkelig flyttet på skiver i ryggen, så kunne du risikert å bli lam, sier Tjomlid.

Han forklarer at smellene er helt virkningsløse og skyldes små gassbobler i leddvæsken som frigjøres på grunn av trykkforandringer. Det samme skjer når du "knekker fingre".

– Det er helt ufarlig, og har ikke dokumentert effekt for noe som helst. Men det skaper selvsagt et sterkt inntrykk av at det «skjer noe», hvilket er en fordel for kiropraktorer som vil ha folk til å tro at behandlingen virker. Smellene skaper en illusjon om at kiropraktorene "knekker leddene på plass", sier han.

– Smellene skaper en illusjon om at kiropraktorene "knekker leddene på plass"

Universitetet mangler ryggrad

Tjomlid synes det er trist at Universitetet i Oslo gir etter for press og oppretter utdanning i en pseudovitenskapelig behandlingsform.

– Ved å gjøre dette, gir de kiropraktikken et vitenskapelig godkjentstempel. Det er svært beklagelig. Alt som undervises på et universitet bør være basert på den beste tilgjengelige vitenskapen. Når Universitetet i Oslo slakker på dette prinsippet, kan det bli lettere å innføre andre kvasivitenskapelige utdanninger senere. Man kan kanskje bruke et ordspill og si at universitetet avslører at de mangler ryggrad, sier Tjomlid med et smil.

Han mener en utvikling der vitenskapens rolle nedtones til fordel for selvopplevde anekdoter, grumser til den informasjonen folk trenger for å kunne foreta gode helsevalg.

– Har ikke det allerede skjedd når det gjelder kiropraktorer, ettersom de godkjent som helsepersonell?

– Jo, det kan godt si, men det er jo ingen grunn at Universitetet i Oslo skal gi dem ytterligere legitimering. Jeg vet ikke hva som skjedde da de ble godkjent, men de må ha brukt store ressurser på lobbyvirksomhet. Det er ingen vitenskapelig grunn til å anerkjenne kiropraktikk som skolemedisin. Godkjenningen er beklagelig og bør trekkes tilbake, sier han.

Ikke så ille som homøopati

Tjomlid legger til at det tross alt er stor forskjell på kiropraktikk og homøopati, som også har fått et helt kapittel i boka hans.

– Homeøopati er veldig mye verre. Når det gjelder kiropraktikk er det jo ikke urimelig at det kan ha en effekt for ryggen at man trykker på den. Men som sagt, det er ingenting en kiropraktor kan tilby på denne fronten som ikke en fysioterapeut eller manuellterapeut også kan tilby, sier han.

Flere om beinet

Universitetet i Stavanger meldte i mars 2012 at de jobber sammen med Universitetet i Bergen med å opprette en utdanning i kiropraktikk.

I august 2010 meldte de at de hadde ansatt sin første professor i kiropraktikk, Alan Breen, men han ser ikke ut til å jobbe ved universitetet lenger.