Occam barberkniv kan være vanskelig å bruke f.eks. i diskusjoner om guds eksistens, fordi det ikke er enighet om hvilken løsning som er enklest, skriver Magne Skålevik.

Publisert: 7.5.2009

I mitt innlegg 27. april påpekte jeg noen fallgruver for den som tyr til prinsippet kalt Occams Barberblad, særlig de mer krigerske variantene av dette redskapet. Øystein Elgarøy benytter det 15. april i Barberen fra Occam i betydningen "den enkleste hypotesen er den mest rasjonelle å foretrekke inntil videre".

Han fastholder i sitt tilsvar 29. april at man godt kan benytte dette prinsippet i debatt så lenge man gjør sine premisser klare, noe jeg er enig i - med visse betingelser. Jeg ønsker her å utdype mitt syn på dette.

Som Elgarøy var inne på 15. april, er det ikke alltid enighet om hva som er enklest. La oss studere et mulig scenario. Gitt at en debatt dreide seg om gudshypotese versus multivershypotese som forklaring på universets finjustering (Elgarøys eksempel 15. april). Det legges til grunn at begge hypoteser på hver sin måte forklarer universets finjustering.

1: En gruppe debattanter konkluderer med at multivershypotesen er å foretrekke, og begrunner det med Occams prinsipp: Den er enklest av de to.

2: I naborommet sitter en annen gruppe og debatterer over samme tema, men de konkluderer med at gudshypotesen er å foretrekke, og begrunner det med Occams prinsipp: Den er enklest av de to.

3: Neste dag barker nabogruppene 1) og 2) sammen til felles debatt over temaet. Den ene av debattantene, Øystein Elgarøy, kutter straks hodet av gudshypotesen, men forklarer først hvorfor (15. april d.å.). Deretter kutter en annen debattant hodet av multivershypotesen, også etter å ha forklart hvorfor. Lojale mot Occam som man er, står man igjen uten en hypotese, og debatten er slutt. Man innser at floken skyldes grunnleggende forskjellig syn på hvilken hypotese som er enklest, og IKKE den andre partens uvitenhet og manglende respekt for Occams prinsipp.

4: Etter å ha summet seg litt, enes debattantene om at det var interessant å høre de to synspunktene i 3), men at deres anvendelse av Occams prinsipp ikke er liv laga, siden man ved å arrangere slike dueller mellom hypoteser kunne ta livet av alle hypoteser i verden. Det hadde dessuten hindret en videre utveksling av synspunkter. Ved nærmere ettertanke ville det være i Occams ånd å legge vekk barberhøvelen all den tid den ikke kan bidra til et valg av hypotese. De avtaler å møtes igjen neste dag.

5: Når debattantene møtes igjen uten å være tvunget til å velge en av to hypoteser, konsentrerer de seg om å høre hverandres synspunkter, som overraskende nok viser seg å være langt mer nyansert enn først antatt. Blant annet innser man at det var ulike grunner for å forkaste multivershypotesen og ulike grunner for å forkaste gudshypotesen.

Noen finner det unødig kompliserende å innføre gud som et tillegg når multivershypotesen kan forklare universets finjustering uten gud. Andre finner gudshypotesen enklest, fordi gud som representerer orden, har skaperevne og vet hva hun gjør, ikke trenger mer enn ett forsøk på å skape et finjustert univers.

En debattant forkaster multivershypotesen fordi eksistensen av flere parallelle univers ikke kan motbevises ved observasjoner, mens en annen forkaster gudshypotesen fordi eksistensen av gud ikke kan motbevises ved observasjoner. En debattant som presenterer seg som Albert Einstein fremholder at gud ikke spiller terning med universet, mens en viss Stephen Hawking legger til at gud likevel synes å være litt av en gambler. Noen tilføyer at det er likegyldig om gud brukte ett kast eller millioner milliarder av kast for å få terningkast 6, mens andre mener det er likegyldig om det var gud som kastet eller om universet kastet seg selv. Diplomaten i forsamlingen foreslår at alle uansett kan enes om at hele debatten skyldes at vi lever i et univers som oppleves som finjustert, men han lar klokelig være å nevne det antropiske prinsipp.

6: Da avbryter ordstyrer: Det er i dag ikke mulig for denne forsamlingen å velge mellom gudshypotesen og multivershypotesen som forklaring på universets finjustering. Grunnen til dette er ikke en feil ved Occam eller hos debattantene. Snarere kan vi konkludere med at Occams Barberhøvel vil ekskludere observasjonen "universet fremstår som finjustert" fra enhver duell mellom gudshypotesen og multivershypotesen, fordi den ikke gjør noe fra eller til i en slik duell. Observasjonen støtter nemlig begge hypoteser. Det vil være andre observasjoner som blir utslagsgivende i et valg mellom en komplett gudsteori og en komplett multiversteori. Gå derfor tilbake til kammerset, bruk Occams Barberhøvel til å pleie deres rufsete teorier og hypoteser, samle mer data, test hypoteser, og kom så tilbake til ny debatt.

Konklusjon: Occams prinsipp kan under visse betingelser benyttes i debatt. Mens det åpenbart er umulig å velge enkleste løsning når det ikke er enighet om hva som er enklest (3), er barberhøvelen svært effektiv når det gjelder å kutte overflødighet og elementer som ikke gjør noe fra eller til (4) (5) (6).

Enkelhet er her et subjektivt aspekt, mens overflødighet er et objektivt aspekt. Kort sagt, Occam kan anvendes på de objektive aspekter ved debatten, men ikke på de subjektive aspekter ved debatten. All den tid det ikke er enighet om hva som er enkelt, vil debatten være mest tjent ved at man presentere sine premisser som det de er - subjektive premisser - uten innblanding av Occam (5).

I debattmiljøer med høy grad av konsensus (1) (2) risikerte debattantene å oppfatte sine premisser som objektive, noe som resulterte i en overoptimistisk tro på Occams anvendelighet. I et bredere debattmiljø, med mindre grad av konsensus (3), kom det for en dag (4) (5) hva som var subjektivt og hva som var objektivt. Vi har noe overraskende sett at barberhøvelen om nødvendig utøver selvjustis ved å legge bånd på seg selv (4), og at den kan anvendes både på hypoteser (1)(2) og observasjoner(6).

Med vennlig hilsen
Magne Skålevik