Line Harsheim mener HEF er blitt en organisasjon som kjemper for retten til å dyrke sin overtro og for minoriteters rettigheter generelt.

Publisert: 30.11.2007

Joakim Haaland så et fjernsynsprogram på norsk TV i oktober, og var overrasket over innholdet. Programmet dreide seg om Märtha Louises engler, og Haaland hadde forventet en diskusjon mellom tro og ikke-tro. Isteden fikk han en diskusjon mellom to former for overtro; Den norske kirke og Märtha Louises engler. Det er vel liten grunn til overraskelse. Hvor ofte har Joakim Haaland opplevd en diskusjon om tro contra ikke-tro i norske medier?

Jeg skjønner ikke hvordan Joakim Haaland kan komme på den tanken at Norge er et sekularisert land. Vi blir utsatt for kristen manipulasjon og indoktrinering fra vi er født til vi går i graven, hver eneste dag hele året.

Og det er heller ikke riktig at Norge på utsiden ser ut som et sekulært land. Jeg har bodd mange år i utlandet, blant annet i Kina, og har hatt artige diskusjoner om Norge. De fleste vet at Norge er verdens mest demokratiske land. Men de får ikke dette helt til å stemme fordi de også har hørt at vi har konge, og altså ikke har valg på landets øverste leder, og at vi har statsreligion. De har problemer med å se hvordan vi da kan være et demokrati. Jeg innrømmer gjerne at det ikke er lett å forklare.

Religionsdebatt om religionenes rettigheter
Den eneste form for religionsdebatt i Norge er, som Haaland skriver, en debatt om de forskjellige religionenes rettigheter, og spesielt minoritetsreligioners plass i det norske samfunn. Human-Etisk Forbund (HEF) har støttet hjertelig opp om denne debatten. Det er ikke lenger helt klart for meg om HEF er en organisasjon for ikke-troende. HEF er blitt en organisasjon som har som hovedmål å drive religionskamp for alles rett til å dyrke sin overtro og minoritetskamp også for forhold som ikke har noe med religion å gjøre.

Hvorfor må Human-Etisk forbund engasjere seg i slike saker?

Det er absolutt viktige saker å engasjere seg i, men burde ikke andre organisasjoner ta seg av dette? Burde det ikke ha vært noe i informasjonskonsulentens budskap om nettopp det vi bør ha felles: En felles kamp mot overtro, fordumming og religiøs undertrykkelse. En overbevisning om at det ikke finnes en gud. Et ønske om å privatisere alle former for religion, slik at forkynning fjernes fra det offentlige rom. Burde det ikke ett sted i reportasjon opplyses om at HEF er en organisasjon for ikke-troende?

Men nei, snarere tvert imot. HEF spør en ung jente om hvorfor hun vil melde seg inn i HEF. Jenta svarer:

"De ser litt bredere. Det første jeg tenker på med HEF, er at det er noen som ser litt lysere på alle typer mennesker. Du trenger ikke stå skolerett for hvem du er før du melder deg inn."

Ikke akkurat overbevisende grunner for å melde seg inn i HEF. Jeg meldte meg inn i HEF fordi det var en organisasjon for mennesker som ikke trodde på en gud. Det er kanskje ikke så viktig lenger? Kanskje det snarere er slik at HEF helst ikke vil ha ateister blant sine medlemmer?

Levi Fragell skriver i sin kommentar i fritanke.no 14.5.07 at ateismen er blitt stueren. Fragell begynner sin kommentar med noen tanker omkring Richard Dawkins' bok The God Delusion. Dermed får man inntrykk av at hans kommentarer er sammenfallende med Dawkins tanker i denne boka.

For meg er ateisme synonymt med fravær av tro. En ateist er pr definisjon en person som ikke tror på gud. Slik er det ikke for Levi Fragell og de "nye ateistene".

Levi Fragell skriver:

"De såkalt 'nye ateistene' er ikke personer som 'fornekter' Gud. De er bevisste humanister som sier at de ikke tror på en bestemt gudsforestilling, nemlig et overnaturlig vesen som har skapt og styrer verden, og som hans tilhengere kan henvende seg til med bønner om begunstigelse. "Om man med Gud mener 'altet', 'kjærligheten' eller livets 'dypeste grunn', så tror vi alle på Gud ... "

Slik dette er presentert i Fragells kommentar, kan det virke som om dette er noe han har hentet fra Dawkins bok. Imidlertid bruker Dawkins de første sidene i sin bok på å vise hvor forvirrende det er å benytte ord og begreper som "gud" og "religion" i en ikke-religiøs sammeheng, nettopp slik Fragell gjør i sin artikkel.

Har vi lest samme bok, Levi Fragell?

Levi Fragell skriver videre: "Det å avvise religionenes guder, betyr ikke at man mangler ærefrykt for naturens fantastiske og ofte ubegripelige storhet. En spørrende, søkende og agnostisk holdning til de overveldende spørsmål som fortsatt er ubesvart vil nettopp kjennetegne en moderne ateist." Hvordan er det mulig å sette likhetstegn mellom agnostisk og ateist? Dette er for meg mer ubegripelig enn naturopplevelsen.

Etter min mening burde HEF benytte enhver anledning til religionskritikk. Jeg trodde nettopp religionskritikk og folkeopplysning var hensikten med HEF. Jeg har etterhvert forstått at jeg har tatt feil.

Lars Gule påpeker i sitt debattinnlegg 25. november på en svært arrogant måte at religionskritikk ikke er HEFs metode. Sara Azmeh Rasmussen blir fortalt at hun gjerne kan fortsette å være religionskritisk, det er helt utmerket. Men Gule gjør det helt klart at dette ikke er HEFs arbeidsmåte; det er dialogen som er HEFs virkemiddel. Og en dialog definerer Gule som en samtale uten mål. En samtale uten mål vil jeg hevde er som en samtale du har med en fremmed på bussen.

Samtale uten konfrontasjon er meningsløs
En samtale mellom Islamsk råd, Mellomkirkelig råd og Human-Etisk forbund kan ikke bli noe særlig annerledes, hvis de ikke skal være konfronterende. Samarbeid i religiøse spørsmål på tvers av livssynsgrenser og på ikke-religiøses premisser er umulig uten konfrontasjon. Uten konfrontasjon må den ikke-religiøse akseptere at de andre debattantenes fantasiverden er fundamentet for samtalen og at dette spørsmålet ikke er gjenstand for diskusjon.

Line Harsheim