Straks etter at skolens religionsundervisning ble lagt om, slik at kristendomsfaget ikke skulle være forkynnende, men presenteres på linje med andre religioner, satte kirken i gang en kampanje for døpte barn. Husker jeg ikke feil foreslo biskopen i Agder kr. 500.000.000,- til en tros- og dåpsopplæring for de døpte, helt opp til 16-årsalderen. Frammøtet skulle være frivillig, om ettermiddag eller kveld. Man må ha mistet elementært pedagogisk gangsyn dersom man tror at barn i skolealder møter til en slik undervisning. Dersom undervisningen legges opp som «klubber» med variert underholdning (speiding?), kan det nok lykkes.

Imidlertid skal opplæringen primært dreie seg om tro og dåp. Det er da spørsmålet for alvor melder seg. Hva er det som er det sentrale i budskapet, hva er det barna skal indoktrineres? Når vi kjenner barns grenseløse fantasi er det ikke vanskelig å be om varsomhet. Det skulle være interessant å se undervisningsopplegget. Det må i alle fall omfatte kirkens trosbekjennelse(r). Her heter det blant annet at Jesus ble pint, korsfestet, død og begravd, fòr ned til dødsriket, sto opp fra de døde, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Kan du tenke deg hvordan det forsvarsløse barnesinnet får fantasien i sving? Det er ubegripelig nok at voksne (kirken) i alvor i år 2006 holder på sine trosartikler, om ikke også barna skal bli belemret med det samme tankegodset.

Undervisningen må nødvendigvis også inneholde kirkens gudsbegrep med dens lære om Jesus som gudens offer for at vi skal bli «frelst». Og denne troen er den eneste rette. Kan vi ikke se at en slik lære i realiteten er konfliktskapende? Og det er vel det vi har mist bruk for i våre dager. Det er også rimelig å se at dette «offer» i virkeligheten ikke var så stort; Jesus kom jo tilbake like hel etter et par døgn! Tidligere tiders forestillinger om himmel og helvete, engler og flat jord er det urimelig å kople inn i kunnskapen våre barn har i dag.

De vet at englevinger ikke har noen effekt oppe i tynnlufta, og at de som fòr opp og ned mellom himmel og jord ville frosset i hjel på veien. Det er alvorlig sak når nå kirken overfor barna kommer med en tros- og dåpsopplæring som så klart vil være konfliktskapende. Å møte barn fra andre kulturer med en påstand om å ha den ene, rette sannheten kan ikke gi gode resultater. Vi må ta de gamle gudsoppfatninger opp til revisjon og se at nettopp gudsbegrepet er av avgjørende betydning i fremtiden.

Leif Stenberg Gausdal,
Tidligere undervisningsinspektør,
Flekkefjord