- Det må bli en slutt på at religiøse organisasjoner som Islamsk Råd, samt skribenter og politikere med en uttalt muslimsk tro, uttaler seg på vegne av "alle muslimske innvandrere".

Det sier Sylo Taraku. Han er opprinnelig kosovoalbansk muslim, men betegner seg i dag som humanist.

- Når Islamsk Råd Norge henvender seg til ekstremister som Yusuf al-Qaradawi, en person som applauderer folkemord, for å spørre om det er greit å være imot dødsstraff for homofile, så sier det noe om hvor ansvarsløse de er. Med en slik fremgangsmåte og med slike holdninger setter de alle norske muslimer i et dårlig lys, sier Taraku oppgitt.

Han legger til at et tolerant klima er en viktig forutsetning for et vellykket flerkulturelt samfunn. Derfor kan vi ikke tillate at de som skaper frykt og mistillit får prege integreringsdebatten, mener han.

- De religiøse er egentlig i mindretall

Taraku konstaterer at mediene har et særskilt ansvar i forhold til dette. Han synes det er urimelig at ytterliggående religiøse personer som Usman Rana, Basim Ghozlan, Asghar Ali og deres likesinnede sees på som representative for "alle".

- Mediene må slutte å bare henvende seg til disse selvutnevnte "talsmennene" som har en konfliktorientert tilnærming til debatten. Det er ganske typisk at personer som Mohammad Usman Rana (skribenten som vant en kronikkonkurranse i Aftenposten ved å hevde at Norge er dominert av "sekulær ekstremisme"), vil trekke inn Hitler når han for eksempel skal kommentere Frps innvandringskritiske utspill, kommenterer han.

Taraku understreker at skremmebildet til Siv Jensen og Frp delvis er et resultat av at nettopp ytterliggående, religiøse muslimer som Rana får dominere.

- Heldigvis har ikke Frp noe grunnlag til å tegne et så alvorlig trusselbilde. De aller fleste innvandrere med muslimsk bakgrunn er positivt innstilt til integrering og liberale verdier. De setter pris på det norske demokratiet, og er ikke så misfornøyde som "talsmennene" ofte skaper et inntrykk av, sier han.

Taraku mener at ingen er tjent med polarisering og skyttergravsdebatt.

- Oppskriften på konflikt er enkel: fremstill "dine egne" som ofre og "de andre" som trussel. Vi bør kunne diskutere utfordringer knyttet til integrering og diskriminering på en mer konstruktiv måte, slår Taraku fast.

- Hvor stor andel av innvandrere fra muslimske land er sekulære, tror du?

- Det er vanskelig å si, men jeg antar at de fleste av de 20.000 fra Balkan er sekulære. De fleste tyrkere, tsjetsjenere, kurdere og iranske er også det. Tenk på iranerne, for eksempel. De har flyktet fra et undertrykkende presteregime til et sekulært land med likestilling og menneskerettigheter. Da må det jo være deprimerende og skremmende å se at de samme religiøse kreftene presser seg fram her også, sier han.

Taraku nyanserer bildet også, og sier at det ikke nødvendigvis er et motsetningsforhold mellom religiøsitet og integrasjon i et liberalt samfunn.

70 prosent sjelden eller aldri i moskeen

Tarakus antagelser underbygges av en undersøkelse fra TNS gallup gjorde for TV2 i 2006. Den viste at 70 prosent av innvandrere fra muslimske land sjelden eller aldri går i moskeen.

I 2007 kom det en ny undersøkelse som viste at innvandrere fra muslimske land er langt mindre religiøse, og mer positive til integrering enn de fleste etniske nordmenn tror. 86 prosent av de muslimske innvandrerne ønsker for eksempel ikke å innføre sharia-lovgiving i Norge, og hele 93 prosent ønsker mer integrering i det norske samfunnet.

Ønsker å engasjere seg

Men hvorfor hører vi så lite fra de sekulære innvandrerne fra muslimske land, hvis det er så mange av dem? Taraku tror dette skyldes at gruppa ikke har noen sterk, felles sak å kjempe for.

- De sekulære muslimene er en stor og uensartet gruppe. De er jo allerede integrerte og har ingen særinteresser som forener dem, i motsetning til de religiøse muslimene. Da bli det vanskeligere å mobilisere folk, sier Taraku.

- Kan du selv tenke deg å bli en talsperson for denne tause, sekulære majoriteten?

- Jeg kunne absolutt tenke meg å bidra, men jeg vil ikke være en frontfigur. Som alle har også jeg begrenset med tid til rådighet. Men det er viktig at det skjer noe på denne fronten, så noen bør absolutt ta et grep, sier han. I Danmark og Storbritannia har sekulære muslimske grupper allerede organisert seg.

På sett og vis er allerede dette arbeidet i gang også i Norge. Den 19. februar hadde VG et oppslag med overskriften "De ekstreme har kuppet hijab-debatten", der Taraku og tre andre innvandrere med muslimsk bakgrunn, blant annet Sara Azmeh Rasmussen, uttalte seg om de religiøses dominans som talspersoner.

- Det var vi som tok kontakt, og VG syntes det var en god ide å snakke med oss. Slik kan man jo også jobbe for å bli hørt. Man må ikke nødvendigvis stifte en formell organisasjon. Kanskje det holder med noen medieutspill, en webside og en blogg, sier Sylo Taraku.

Forrige forsøk strandet i konflikt

I april 2007 forsøkte Sara Azmeh Rasmussen og Walid al-Kubaisi å danne en organisasjon for sekulære muslimer, ut fra de samme betraktningene som Sylo Taraku kommer med i denne artikkelen.

Forsøket strandet imidlertid i uforsonlig konflikt mellom de to. Les mer her.

Sara Azmeh Rasmussen, som opprinnelig er fra Syria, er i dag avventende til om hun vil engasjere seg på nytt i en slik organisasjon.

- Jeg gjorde et ærlig forsøk, men møtte mine begrensninger. Jeg vet nå at jeg ikke er riktig person for en slik stor oppgave, men jeg håper virkelig at noen andre plukker opp ballen. Dagens situasjon er svært destruktiv. Dominansen til de konservativt religiøse fører til at pressgrupper på ytterste høyre fløy får alle sine fordommer bekreftet, og kan fortsette med å nøre opp hat mot muslimer, sier hun.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook