Publisert: 8.2.2008

Men det er mye skrik for ingenting. For det første vil det fortsatt være en betydelig overvekt av kristendom i KRL-faget hvis regjeringens forslag går gjennom. Og når religionene fortsatt skal undervises "ut fra deres egenart", åpnes det også for en videreføring av den omstridte "fra innsiden" forkynnende læremåten som blant annet førte til at KRL-faget ble dømt i Strasbourg. I praksis er det ikke sikkert det blir noen endringer i det hele tatt, som HEF har argumentert klart for i sin høringsuttalelse til det nye KRL-faget.

For det andre kompenserer staten rikelig for det de kristne opplever som bortfall av kristen forkynnelse i skolen. Hele 250 millioner kroner i året ønsker staten å bruke for å påvirke landets 0-18-åringer til kristen tro. I år ble det bevilget 125 millioner, og bevilgningene skal økes år for år. Kristendommen får med andre ord i pose og sekk.

Det er kirkens store trosopplæringsreform det handler om. Det hele startet i 1969 da Stortinget vedtok at skolens kristendomsfag ikke lenger kunne sies å være tilstrekkelig som kristen trosopplæring. Argumentet ble styrket i 1997 da kristendomsfaget ble avskaffet og KRL-faget ble opprettet. Stadig flere mente at dette på en eller annen måte måtte kompenseres.

Så i 2000 kom utredningen om trosopplæringsreformen (NOU 2000:26). Hensikten med reformen ble sagt å sette kirken i stand til selv å lære opp barn og ungdom i kristen tro, når skolen altså ikke lenger tok seg av dette. Eller som det heter i utvalgsrapporten: "Kirken kan fortsatt regne med at barn og unge får kunnskap om kristendommen og kirken i skolen, men kan i mindre grad enn tidligere regne med at denne undervisningen bidrar til kirkens egen målsetting."

Og "kirkens egen målsettning" er viktig. I hvert fall for Bondevik-regjeringen. De fikk reformen vedtatt i Stortinget i mai 2003. I vedtaket ble det gitt lovnader om at de årlige bevilgningene skal trappes opp til 250 millioner. Kirken ønsket seg imidlertid det dobbelte, en halv milliard.

Så langt har ikke bevilgningene nådd 250 millioner, men det har økt jevnt og trutt. Regnskapet for 2006 viser at det ble brukt 66 millioner på reformen. I 2007 ble det budsjettert med 100 millioner, mens tallet for 2008 altså er 125 millioner.

Hva har så kirken brukt pengene til så langt? Oversikten på kirkens nettsider tyder på et høyt aktivitetsnivå over hele landet. 156 menigheter har prosjekter på gang, og på regionalt nivå er det 77 registrerte prosjekter.

Alle disse er igjen inndelt i mindre aktiviteter. Det er søndagsskoler, gratis utflukter, kristne ungdomsklubber som er åpne for alle, og ikke minst en intensiv satsing på å gjøre konfirmantundervisningen så attraktiv som mulig. Denne samlede aktiviteten vil mer enn dobles hvis staten holder det den lover og øker bevilgningene til 250 millioner.

Den økte satsingen kan forøvrig ha gitt seg utslag allerede. I fjor økte nemlig kirkens andel av konfirmantkullet for første gang på veldig lenge, mens Humanistisk konfirmasjon hadde en liten nedgang.

Sett i lys av dette har ikke de kristne så mye å klage over. Med alle disse millionene i baklomma kan det umulig være manglende forkynnelse overfor barn og ungdom rent generelt de er bekymret for.

Frykten for "utradering av kristendommen" er nok heller en frykt for at staten ikke lenger skal drive med obligatorisk forkynnelse overfor barn og ungdom. For uansett hvor mye penger staten skyter inn i trosopplæringsreformen, vil det jo faktisk være mulig å ikke møte opp. Man kan velge det bort. Det skremmer kristenfolket, og det kunne de i ærlighetens navn være store nok til å innrømme.