Kristelig Folkeparti (KrF) er svært fornøyd med at regjeringen står ved løftet om å gjøre om RLE-faget til KRLE til tross for stor motstand i høringsrunden.

Fredag passerer de foreslåtte endringene statsråd, bekrefter Kunnskapsdepartementet overfor NTB.

Utdanningspolitisk talsmann i KrF, Anders Tyvand, er meget fornøyd med at endringsforslagene består, tross for at forslagene ble kritisert sønder og sammen i høringsrunden fra en rekke instanser, inkludert mange kristne utdanningsinstitusjoner.

– I sin tid sto Høyre, Frp, KrF sammen mot forslaget om å fjerne K-en fra fagets navn; nå står vi sammen om å gjeninnføre den, sier han til NTB.

Inn i lærerutdanningen

Endringene innebærer at faget skifter navn fra RLE (religion, livssyn og etikk) til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Det innføres samtidig et krav om at om lag halvparten av undervisningstiden i faget skal brukes på kristendom.

– Dette er helt i tråd med det som har vært intensjonene for faget hele veien, men vi ser at det har utviklet seg veldig store forskjeller fra kommune til kommune og fra skole til skole. Noen steder har kristendommen blitt helt nedprioritert, andre steder har den opptatt mesteparten av faget. Nå får vi et likere fag, sier Tyvand.

KrF har også fått KRLE-emner inn igjen som en obligatorisk del av lærerutdanningen etter at det har vært et valgfag siden 2010.

– Det skal sikre at alle lærere har en grunnleggende kompetanse i faget, noe vi mener er viktig for at de skal kunne fungere godt blant en elevmasse som blir stadig mer flerkulturell og flerreligiøs, sier Tyvand.

– Uklokt

I høringsrunden var et flertall av instansene kritiske til endringene.

Likestillings- og diskrimineringsombudet kalte forslaget en uheldig reversering, og Utdanningsforbundet mente de foreslåtte endringene var ukloke og et utslag av symbolpolitikk. Menighetsfakultetet uttalte at navnebyttet var uklokt og at de ønsket ro rundt faget. «Vi finner det også problematisk at faglige endringsforslag kommer i forbindelse med nye regjeringserklæringer uten at lærere, elever, foresatte eller fagmiljø er blitt forespurt. Dette virker mer som symbolpolitikk enn kunnskapsbasert forslag», skriver fakultetet.

Også Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, Kristent Pedagogisk Forum, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og lærerutdanningene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø vendte tommelen ned for forslagene.

– Hvorfor har dere ikke lyttet til kritikken som kom i høringsrunden?

– Kritikken var ikke ensidig, det var også høringsinstanser som peker på at dette er positivt, blant annet flere kommuner og også Lektorlaget, som sier det er fornuftig å få et navn som i større grad gjenspeiler innholdet i faget, sier Tyvand.

– Å få faget inn igjen i lærerutdanningen har også blitt veldig positivt mottatt, sier han.

Ønsker alternativ

Human-Etisk Forbund (HEF) er svært skuffet over at innspillene i høringsrunden ikke er lyttet til.

En ny undersøkelse Norstat har gjennomført for HEF, viser at flere enn hver fjerde forelder (27 prosent) med barn i skolen ønsker en mulighet til alternativ undervisning dersom KRLE-faget blir innført.

– Det er drastisk at så mange vurderer å ta barna ut av ordinær religionsundervisning på grunn av det økte fokuset på kristendom, sier generalsekretær i HEF, Kristin Mile, til NTB.

Les også:

Selv kristne mot KRLE

Utdanningsforskeren om nye KRLE: Kunnskapsministeren har valgt politisk spill foran fagkompetanse

RLE-læreren om nye KRLE: – Et massivt tilbakeskritt

– HEFs overreaksjon tyder på at KRLE-endringen trengs