Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Mandag demonstrerte flere hundre utenfor Stortinget etter at statsminister Erna Solberg åpnet for å forhandle om endring av abortloven i eventuelle regjeringsforhandlinger med Kristelig Folkeparti.
 Foto: Bente Pihlstrøm/GAD - Creative Commons

Mandag demonstrerte flere hundre utenfor Stortinget etter at statsminister Erna Solberg åpnet for å forhandle om endring av abortloven i eventuelle regjeringsforhandlinger med Kristelig Folkeparti. Foto: Bente Pihlstrøm/GAD - Creative Commons

KrF foreslo i praksis totalforbud mot abort i 2016

Det var ingen tvil om partiets linje bare for to år siden.

Publisert:

Sist oppdatert: 31.10.2018 kl 14:13

«Menneskeverdet skal være ukrenkelig, og enhver har rett til legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død», heter det i grunnlovsforslaget fra Kristelig Folkepartis stortingsrepresentanter Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Knut Grøvan og Rigmor Andersen Eide. Forslaget til endring av Grunnlovens paragraf 93, første ledd, ligger inne til komitebehandling i inneværende stortingsperiode. Dagens grunnlovsformulering er «Ethvert menneske har rett til liv».

Vil gi forbud

For å være på sikker på at vi har forstått det riktig, ringte Fri tanke grunnlovsekspert og jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo, for høre hva konsekvensene av en slik endring av Grunnloven vil være. Stortingsrepresentantene selv sier ikke stort om det i sin begrunnelsen for forslaget, men fremhever aspekt som fosterdiagnostiske dilemma og sorteringssamfunn.

– Den formuleringen vil helt klart være til hinder for fremprovosert abort og til hinder for (framtidig legalisering av) aktiv dødshjelp, sier Høgberg.

I praksis vil det altså innebære at provosert abort må totalforbys (med visse unntak hvis den gravides liv står i fare).

Underkommuniserer

Spesialrådgiver i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, mener KrF underkommuniserer hvilken politikk de egentlig står for, både når det gjelder grunnlovsforslaget og forslaget om å endre abortlovens paragraf 2c.

– Når partiet kritiseres for å ville rokke ved prinsippet om selvbestemt abort, sier Kristelig Folkeparti at folk har misforstått hva de foreslår. Men ambisjonen er tydelig på å begrense kvinners selvbestemmelse, sier Sandvig.

Det gjelder for grunnlovsforslaget – som neppe vil få det totredjedelsflertall som trengs – og det gjelder også for forslaget om å stramme inn abortloven ved å endre dens paragraf 2c.

Partiprogrammet til Kristelig Folkeparti sier at man ikke vil forby abort, men at vurderingen om abort før 12. uke skal gjøres i dialog med helsepersonell. Det til forskjell fra en suveren rett. Å gå i dialog innebærer kanskje ikke at legen skal være suveren, men det ligner på å gjeninnføre noe som minner om en nemnd.

Norge er restriktiv

Sandvig understreker at hun ikke er mot debatt om de etiske utfordringene i kjølvannet av den rivende medisinske utviklingen.

– Men Norge har så langt hatt en restriktiv holdning på bruk av slik teknologi. Og på samme måte som Kristelig Folkeparti underkommuniserer at partiet faktisk egentlig vil forby all abort og fjerne selvbestemmelsesretten, underkommuniserer de også hva det er snakk om når det gjelder abortene under abortlovens paragraf 2 C. Det handler primært om foster med alvorlig sykdom som enten ikke vil være levedyktige utenfor mors liv, eller vil få et liv med mye smerter og lidelse. Det handler slett ikke bare om fostre med kromosomfeilen som forårsaker Downs, slik Kristelig Folkeparti liker å framstille det, påpeker hun.

Undersøkelsen og adgangen til selektiv abort, som per i dag behandles i nemnd, får man på medisinsk indikasjon eller alder. Ofte vil det være snakk om at familien allerede har et alvorlig sykt barn, for eksempel med cystisk fibrose, eller har kjent arvelig genetisk sykdom, som Huntingtons, i slekten. Som Sandvig skriver i sin kommentar her på Fri tanke, var det 296 aborter i 2017 på disse kriteriene. Tallet har også vært relativt stabilt siden 2008. Alle søknader om selektive aborter behandles i nemnd, men nemnden vil rimeligvis legge vekt på kvinnen og parets opplevelse av situasjonen.

Lave tall

Sandvig tror årsaken til at hva KrF egentlig mener går under radaren skyldes at partiet henvender seg til ulike miljøer.

– Grunnlovsforslaget er laget for kjernevelgerne, mens denne holdningen underkommuniseres når det handler om å få til praktisk politikk og forhandlingsløsninger. Men jeg synes vi har sett den formynderske holdningen i forslagene om «obligatorisk betenkningstid» for abortsøkende kvinner og om større rett for fastleger til å reservere seg mot abortrådgivning, sier hun.

– Kristelig Folkeparti anerkjenner ikke kvinner og pars rett og evne til å gjøre valg selv.

I sin kommentar viser Bente Sandvig at aborttallene går riktig vei – de er nå lavere enn noen gang tidligere etter at lov om selvbestemt abort ble innført. Og det til tross for at det er langt flere kvinner i fertil alder nå enn på slutten av 1970-tallet.

- Vi har de laveste tallene i Norden for tenåringsaborter. Dette kunne Kristelig Folkeparti fokusert på. De kunne sagt at aborttallene fortsatt er for høye – og at vi må sette inn enda mer av det vi har sett virker, nemlig prevensjonsveiledning blant unge og gratis prevensjon i visse aldersgrupper. Slik kunne de vist at Kristelig Folkeparti er et moderne parti opptatt av etikk.

Ikke som vei-kompromiss

Sandvig mener at norske kvinner har forvaltet den norske abortloven godt.

– Det er derfor forsøkene på å stramme inn provoserer så kraftig. Jeg tror kvinner føler seg tråkket på og forsøkt umyndiggjort – og det finner de seg ikke i. KrF er et parti med en lite stolt fortid i denne sammenhengen. Det oppleves også absurd at et lite parti med liten oppslutning skal velte et viktig prinsipp. Det er ikke snakk om å inngå kompromiss om en hvilken-som-helst byggesak eller plassering av vei. Her er det snakk om grunnleggende reproduktive rettigheter Norge også er opptatt av i sin utenrikspolitikk. Da tuller vi det ikke til på hjemmebane!

25 tvillingaborter av friske fostre siden 2016

Siden Helsedepartementet i 2016 slo fast at det er lov med tvillingaborter av friske fostre, er det utført 25 slike aborter i Norge.

Det er utført totalt 38 fosterreduksjoner av tvillinger siden 2016, der 13 var begrunnet med sykdom hos foster. Det er P4-nyhetene som har hentet inn tallene fra Nasjonalt kompetansesenter for invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital som utfører inngrepene.

I 2001 åpnet Helsedepartementet for tvillingabort når fosteret har alvorlig sykdom, kalt selektiv fosterreduksjon. I februar 2016 slo de fast at dette også gjelder friske fostre fram til tolvte uke av graviditeten.

– Det er få kvinner som søker om dette. Vi har hatt noen få gravide som søker om reduksjon i friske tvillingsvangerskap. Dette hadde vi ikke før 2016, sier leder av Nasjonalt kompetansesenter for invasiv fostermedisin, Torbjørn Eggebø.

Kristelig Folkepartis nestleder Kjell Ingolf Ropstad har i forbindelse med partiets veivalg bedt Høyre og Arbeiderpartiet avklare deres standpunkt om tvillingaborter, siden KrF ønsker å forby dette. I sin begrunnelse sa Ropstad blant annet at loven slik den er i dag er for liberal og at «nordiske kvinner reiser til Norge for å få utført abort på tvillinger.»

St. Olavs hospital opplyser til P4 at det ikke har vært noen utenlandske pasienter som har fått uført fosterreduksjon i Norge.

(©NTB)