Undring er oppskrytt

Forskere skal preges av åpenhet og en spørrende, ydmyk holdning. Dette er faktisk viktigere enn å finne svar. Dersom Even Gran har referert riktig fra...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.06.2010 kl 13:48

Forskere skal preges av åpenhet og en spørrende, ydmyk holdning. Dette er faktisk viktigere enn å finne svar. Dersom Even Gran har referert riktig fra den nylig avholdte filosofifestivalen i Kragerø, er jeg ganske langt fra forskeridealet. Framfor å skjule min legning, velger jeg å stå åpent fram: jeg synes det viktigste i forskning er å finne svar, og jeg skammer meg ikke over å mene det.

Det betyr ikke at jeg synes undring er uviktig. Vi har ikke svar på alle spørsmål. Ofte vet vi ikke en gang om vi har stilt de riktige spørsmålene. Det finnes mye å undre seg over, og det er vel verdt å gjøre det. Men jeg ser ikke helt poenget med å hausse opp undringen til å bli det viktigste, slik noen av debattantene Gran referer så ut til å gjøre. Undringen er et utgangspunkt, ikke et mål. Det ville bli ganske kjedelig og lite givende å gå rundt og si "Jeg skjønner det ikke! Det er fantastisk spennende!" hver gang noe nytt og uventet oppdages, og la det bli med det. Etter undringen må jakten på svarene komme. Jeg ble forsker fordi jeg liker å løse gåter, ikke fordi jeg drømte om å gå rundt med et forbløffet uttrykk i ansiktet. Det gjør jeg nesten alltid allikevel.

Jeg finner mye glede i det vi vet. Dessverre handler populærvitenskapelige bøker om mitt fagfelt ofte mest om uløste gåter: mørk materie, mørk energi, hvordan universet startet, ekstra romlige dimensjoner, og hva som skjer i sentrum av et sort hull. Min favorittbok om kosmologi er derfor Steven Weinbergs "De første tre minutter". Boken handler om de tidligste fasene i universets historie, fra noen brøkdeler av et sekund til noen minutter etter Big Bang.

Den ble utgitt første gang i 1977, men ville bare trengt ubetydelige oppdateringer for å bli utgitt 2010. Denne epoken i universets historie vet vi utrolig nok mye om, hovedsaklig fordi vi kan modellere den med teorier som er testet svært nøye i laboratorier, og fordi ukjente komponenter som mørk materie og mørk energi var irrelevante i denne epoken. Men det som skjedde da var høyst relevant: de letteste grunnstoffene ble dannet. Vi vet hva som skjedde, hvordan det skjedde, og hvilken betydning det hadde for det som skjedde senere. Det er ganske stilig.

Avstandene i universet er umulige for vår hjerne å forestille seg. Vi snakker om milliarder av lysår ut til de fjerneste objektene vi har sett. Men vi vet hvorfor universet er så stort, og grunnen er ikke vanskelig å forstå. Det skyldes at universet utvider seg, og at det har tatt noen milliarder år for karbonstrukturer som er komplekse nok til å observere universet å utvikle seg. Svaret på spørsmålet om hvorfor universet er stort knytter sammen astrofysikk og biologi. Avstandene kan være ufattelige, men at de er ufattelige er høyst forståelig. Igjen synes jeg dette er ganske så stilig. Å få svar på spørsmål er minst like gøy som å undre seg.

Idealet om at forskere først og fremst skal undre seg og være ydmyke er ikke så vakkert som det høres ut som. For det første ufarliggjør det naturvitenskapen og gjør manglende kunnskap om dens resultater akseptabelt. Det viktigste er å undre seg, og det kan vi jo alle! Forskere som sier de har svar er hovne og arrogante! Spesielt om svaret er vanskelig å forstå! For det andre skaper det lett et inntrykk av at vi ikke vet noen ting. Atomteorien kan ikke bevises! Altså kan hva som helst være sant, inkludert min egenfantaserte yndlingsteori! Alt er usikkert, derfor kan alt være sant!

Men det kan det jo ikke. Av den ikke så veldig dype erkjennelsen av at vår kunnskap om den eksterne virkeligheten er befengt med varierende grad av usikkerhet, følger det bare at mye er usikkert. Dersom naturvitenskapens konklusjoner er tentative, følger det ikke at hypoteser dyrket fram på alternativt vis blir mer sannsynlige.

Saligprisningene av den undrende forsker skaper i tillegg et galt inntrykk av hva vitenskapelig praksis består i, og hva som kreves for å lykkes. Undring og fantasi er to viktige ingredienser, men ikke hele oppskriften. I tillegg kreves vilje til hardt arbeid, nøyaktighet, ærlighet, og en solid dose kritisk tenkning. Ikke minst kreves evne til å være kritisk til sine egne konklusjoner.

Det er så alt for lett å sette to streker under et svar man håpet å få. Derfor er man også avhengig av kritikk fra kolleger. Forskersamfunnet består av mange nysgjerrige, undrende mennesker, men like nødvendige er de kritiske, kunnskapsrike kranglefantene. De som tør å si fra når de synes noen farer med tøv.

Religionene, som Even Gran riktig påpekte i en kommentar, har ikke monopol på undring. Men skulle de gjøre krav på det, er jeg villig til å vurdere å la de få ha undringen for seg selv, så lenge vi andre får lov til å glede oss over å jakte på løsninger, over å vinne ny innsikt og forståelse, og over den kriblende følelsen av at vi er på vei til å finne svar på noen av naturens store gåter. De som vil kan la undringen være endestasjon for reisen, men jeg vil sitte på toget noen stasjoner til.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...